Norsk Tunell og Anleggservice AS kjøper tre stk. 320 Z-Line elektriske gravemaskiner på batteri. Maskinene lages av Pon Equipment ut fra en original Caterpillar Cat 320. Mennene bak selskapet, fra venstre: Nils Kristian Bratland, Stian Skolte og Trym Gullseth.
Norsk Tunell og Anleggservice AS kjøper tre stk. 320 Z-Line elektriske gravemaskiner på batteri. Maskinene lages av Pon Equipment ut fra en original Caterpillar Cat 320. Mennene bak selskapet, fra venstre: Nils Kristian Bratland, Stian Skolte og Trym Gullseth.

Starter opp bedrift med hver sin Z-line!

Her er historien om tre 25-åringer som starter opp egen entreprenørvirksomhet med hver sin 320 Z-line!

Publisert Sist oppdatert

Nils Kristian Bratland, Trym Gullseth og Stian Skolte er tross relativt ung alder, erfarne maskinførere. De er alle vokst opp på gård.

Gutta etablerte Norsk Tunell og Anleggservice AS i 2019, men maskinparken i selskapet har vært skrinn, og gutta har i all hovedsak leid ut seg selv og kjørt andre entreprenørers maskiner. Omsetningen var 3,3 millioner kroner i 2019, med nesten én million i resultat. Ikke verst. Men nå føler 25-åringene at det er på tide å ta selskapet et skritt videre, og håper samtidig at deres satsing er noe også andre entreprenører vil legge merke til.

Aldri skjedd før

Det er ikke så mange som har slike maskiner ennå. Det tror jeg har med moral i bransjen å gjøre. Mange ser ned på dette med elektriske maskiner.

Nils Kristian Bratland, daglig leder i Norsk Tunell og Anleggservice AS

Selger for Pon Equipment AS i Innlandet (Oppland), Tore Wistad, fikk seg i hvert fall litt av en overraskelse da han i vinter skulle ta imot de tre 25-åringene ved hovedanlegget til Pon på Berger nord for Oslo.

Wistad visste at gutta kom for å legge inn bestilling på en 320 Z-line, altså en Cat 320 som Pon bygger om til batteridrift. Han hadde faktisk fått en viss følelse at det kunne bli to maskiner, men da gutta kom klasket de til med å bestille én maskin hver!

- Dette er fremtiden, enten man vil eller ikke. Vi håper også at dette vil ha en viss effekt på anleggsbransjen. Det handler om moral og å tilpasse seg slik at man setter minst mulig avtrykk til de som kommer etter seg selv, sier Nils Kristian Bratland som er daglig leder i Norsk Tunell og Anleggservice AS.

Før Enova-støtte (dekker inntil 50% av merkostnaden) ligger prisen på disse Pon-ombygde 25-tonns beltegraverne på batteri på 6,2 millioner kroner pr. maskin!

Etter ombyggingen blir 320 Z-line nesten lik Cat 320. Kun en ekstra kasse (batteri) til høyre for hytta blir den synlige forskjellen.
Etter ombyggingen blir 320 Z-line nesten lik Cat 320. Kun en ekstra kasse (batteri) til høyre for hytta blir den synlige forskjellen.

- Jeg har faktisk solgt to Z-line i «en pakke» før, men aldri tre. Batterimaskiner er kommet for å bli, og det er ikke en flopp. I grisgrendte strøk er det kanskje ikke så mye fokus på batterimaskiner som i byer, men det skjer noe i disse områdene også nå, sier Wistad.

Uredde og fremoverlente

Det kan 25-åringene skrive under på. Med fare for å tråkke noen på tærne, så er disse gutta fra nettopp grisgrendte strøk. Nils og Trym er fra Vest-Telemark, men bor nå i Kristiansand og Harstad, mens Stian er fra og bor på Beitostølen.

- Jeg har faktisk solgt to Z-line i «en pakke» før, men aldri tre. Batterimaskiner er kommet for å bli, og det er ikke en flopp, sier selger for Pon Equipment AS i Innlandet (Oppland), Tore Wistad.
- Jeg har faktisk solgt to Z-line i «en pakke» før, men aldri tre. Batterimaskiner er kommet for å bli, og det er ikke en flopp, sier selger for Pon Equipment AS i Innlandet (Oppland), Tore Wistad.

Til prisen på maskinene, som mange bruker som et argument mot å investere i elektriske batterigravere, sier gutta at man må satse en krone for å tjene to. De frykter ikke at maskinene skal stå stille.

- Ja, det er en tung investering, men staten er villig til å betale for dette. Prosjekter over 200 millioner skal være fossilfrie, og det kommer stadig nye krav. Vi tar også jobb hvor som helst, og vil forsøke å transportere maskinene rundt i landet så miljøvennlig som mulig, gjerne med tog eller båt, sier Bratland og fortsetter.

- Det er ikke så mange som har slike maskiner ennå. Det tror jeg har med moral i bransjen å gjøre. Mange ser ned på dette med elektriske maskiner.

Så lyset i tunnelen

Selv jobber Bratland mye i tunnel, og det var under slikt arbeid at lyset virkelig gikk opp for ham. Han sier man merker det «med en gang» når en elektrisk maskin tar over for en dieselmaskin i slike miljøer. Lukt, luft, varme, støy, hele pakka.

Nettopp tunnel er et egnet sted for batterimaskiner, for der er det lagt opp strøm fra før. Han er heller ikke redd for å sette ny maskin på oppdrag som pigging i tunnel. Det handler om å være forsiktig, vite hva man gjør, samt at etter pigging i en time eller to, venter det oftest en ladepause mens ny salve bores opp.

Fremdeles er det litt slik at batterimaskiner passer bedre i noen områder enn andre, nettopp på grunn av tilgangen på strøm. Ute på en skogsvei så er dette kanskje ikke løsningen ennå, men 25-åringene sier at det er massevis av muligheter. Tunnel er nevnt, men de sier det ikke nødvendigvis bare er på det sentrale Østlandet at maskinene deres kommer til å jobbe i fremtiden.

- Jeg bor i Harstad, og det er stort potensial for slike maskiner der også. Vi ser nordover, men også i hele landet generelt for maskinene våre, sier Trym Gullseth.

Bruker ikke på tomgang

Driftstiden er et annet argument som ofte trekkes frem mot å satse på batterimaskiner. De nye 320 Z-line har «heavy duty»-batterier på 300 kW, og skal holde til 6-8 timers drift med en hurtigladning i lunsjen.

Pon-selger Wistad legger til at en maskin i denne størrelsen kan ha så mye som 50% tomgangskjøring i løpet av en dag, og at de som klarer 30% er gode.

Når en dieselmaskin går på tomgang brenner den diesel og timetelleren stopper ikke. El-maskinene trekker ikke drivstoff (el) når de står stille, og timetelleren stopper opp i pausene.

Felles ideer og syn

Stian Skolte sier de føler seg trygge på at maskinene skal tilfredsstille kravene, og at de føler det er en ekstra sikkerhet at maskinene er bygget i Norge for norske forhold.

Mens Nils og Trym er fra samme sted og kjenner hverandre fra barndommen, kom Stian inn i bildet for 4-5 år siden da de møttes på oppdrag.

- Vi kjente at alle tre yter godt, har mye kompetanse, har like målsettinger og syn på ting. Vi fant ut at vi alle ønsket å være med på å videreutvikle oss og bransjen i en retning vi mener er riktig, sier Nils Kristian Bratland som er daglig leder i selskapet.

Inntil de nye Z-line-maskinene kommer om et års tid, vil de tre gutta fortsette å leie ut seg selv. Målet er etter hvert å ta egne prosjekter, og kanskje også ansette flere.

- Vi vil i tilfelle ha fokus på å ansette jenter. De er kjent for å være flinke, å holde maskinene godt ved like og er mer lærevillige. Og så kan det bidra til at «macho»-imaget reduseres litt og at det blir bedre miljø på arbeidsplassene, sier Nils Kristian Bratland.