Hege Holum, Øyvind Moen, Lars Lund og Kaja Svenneby brukte sammen med 45 andre Vegvesenansatte i tidligere Prosjekt øst en arbeidsdag på å jobbe fram 93 konkrete klimatiltak.
Hege Holum, Øyvind Moen, Lars Lund og Kaja Svenneby brukte sammen med 45 andre Vegvesenansatte i tidligere Prosjekt øst en arbeidsdag på å jobbe fram 93 konkrete klimatiltak. (Foto: Sigrid Kirkevoll/Statens vegvesen)

93 klimaråd fra erfarne veibyggere i Vegvesenet

Erfarne vegbyggere i Vegvesenet kommer med 93 konkrete tiltak for å få ned utslippene av klimagasser fra vegprosjekt. Tiltakene er konfirmert av klimaeksperter i Niras.

45 ansatte i prosjektavdelingen i Statens vegvesen, Region øst, jobbet fram tiltakene i løpet av en arbeidsdag i oktober 2019 i regi av klimarådgivere i Statens vegvesen. Tiltakene er i ettertid evaluert og klassifisert av rådgivningsselskapet Niras. De har gjort vurderinger etter potensial for klimakutt, økonomi og hvor gjennomførbare tiltakene er.

Arbeidet er samlet i en egen rapport: «Klimatiltak ved bygging av ny veg».

Statens vegvesen kommer med praktisk info om vegbygging, klima og økonomi i en egen rapport. Det er områdedirektør Ingunn Foss svært fornøyd med. Foto: Jorun Sætre/Statens vegvesen

- Dette skal være første gangen det er samlet veibyggere fra flere veiprosjekter for å jobbe frem konkrete klimatiltak. Resultatet er flere praktiske råd for god veibygging som er bra for klima og økonomi, samtidig som de er enkle å gjennomføre, sier områdedirektør Ingunn Foss i Statens vegvesen, Utbygging sørøst.

Tre tiltak scorer høyt på alle barometrene hos Niras:

1. Forsterke grunn med andre materialer enn kalksement

2. Kutte transport ved å plassere masser i sideterrenget.

3. Rekkverk i stedet for dype fjellskjæringer.

Klimasement

Vegvesenet og andre byggherrer bruker hvert år store mengder kalksement for å stabilisere vannholdig leire.

Kalksementen vispes inn i leiren som deretter herder og stabiliserer grunnen. Utfordringen er utslipp av store mengder klimagasser i produksjonen av kalksementen. Det er gjennomført tester av sement med 50 prosent mindre kalk med lovende resultat. Produktet gir lavere utslipp og er rimeligere å produsere.

- Viser videre testing at klimasementen er like solid som den tradisjonelle kalksementen er dette et vinn-vinn produkt for både klima og økonomi, sier Foss

Bruke masse lokalt

Massetransport er en av klimaverstingene i veiprosjekter. Med god planlegging, kan store deler av massen som ikke brukes i oppbygging av ny vei brukes i anlegget. Dette blir i stor grad gjort på anleggene til Vegvesenet.

I veiprosjekt med god massebalanse, kan det være god økonomi å sette opp rekkverk langs en fjellskjæring i stedet for å sprenge seg lengre inn i fjellet. Det er likevel viktig å merke seg at trange skjæringer stiller strenge krav til sikring.

Andre tiltak

Fire andre tiltak har også et stort klima- og økonomipotensiale, men er vanskeligere å ta i bruk:

•Korte tunnelportaler gir mindre betongforbruk

•Redusere tykkelser i veioverbygning

•Bruke lokale grusmasser i frostsikring.

•Sprøytebetong trumfer betongelementer

Dette er alle tiltak som vil få ned klimagassutslipp, og redusere kostnadene. Kortere tunnelportaler vil ofte gjøre det nødvendig å ta ut mer fjell ved tunnelinngangen. Det kan også øke rasfaren.

Det må gjøres grundige vurderinger om det lønnsomt å kutte ned på frostsikringslag på lang sikt. Vinningen kan gå opp i spinningen hvis dette fører til redusert levetid på asfaltdekket og skader på veien.

Bruk av lokal grus i frostsikringslaget er bra for klima og økonomien i veiprosjekt da det kutter massetransport. Samtidig er det strenge krav til kvaliteten på grusen.

Det er også gunstig for både klima og økonomi å bruke sprøytebetong sammen med PE-skum i frost og brannsikring av tunneler. I dag brukes i stor grad sprøytebetong i tunneler med lite trafikk og betongelementer i tunneler på større riks- og europaveier. Niras forklarer dette med «gammel vane».

Enkelt, klimavennlig, men lite økonomisk

Rapporten trekker også frem tre andre tiltak som gir god klimaeffekt og er enkle å gjennomføre, men som ikke gir like god uttelling på økonomien:

•Knuse i linja. – Mobile knuseverk gir mindre transport, men er dyrere å drifte.

•Ulike typer veilys – Ledlys er dyrere innkjøp, men rimeligere i drift. Det gir klimagevinst.

•Bruk av motorvarmer kutter utslipp, men har liten økonomisk effekt.

Foss er også opptatt av å unngå veibygging gjennom myrområder:

- Myr holder godt på CO2, og er vanskelig å reetablere, sier hun.

Forsiden nå