RASKT: Dozerfører Gregor Wolichi viser oss hvor raskt han får munnstykket til dykkerflasken på plass. To sekunder!
RASKT: Dozerfører Gregor Wolichi viser oss hvor raskt han får munnstykket til dykkerflasken på plass. To sekunder! (Foto: Klaus Eriksen)

Dykkerutstyr i førerhytta og redningsbøye på taket

Ivar Tanum Entreprenør AS tar ikke lett på HMS.  Entreprenøren har blant annet tre maskiner med dykkerutstyr!

Lier-bedriften som runder 50 år i år, har kontorer og verksted på Gilhus næringspark som ligger en kort biltur fra Drammen sentrum.

Prosjektet vi skal skrive om her, ligger ett (1!) skritt fra egen tomt, altså på nabotomta! Denne tomta er en del av Fjordby-prosjektet i Drammen/Lier hvor en lang kystlinje, hovedsakelig dekket av industribedrifter, skal omgjøres til boliger.

SPEKTAKULÆRT: Den splitter nye Cat D6 XE-dozeren skyver stein ned i vannet. På taket er det livbøye med line som løsner om maskinen går under vann, og i hytta er det dykkerutstyr til føreren. Foto: Klaus Eriksen

Faktisk skal det også bygges boliger på tomten der Ivar Tanum Entreprenør AS holder til, og entreprenøren har allerede sikret seg nye lokaler i Kobbervikdalen på den andre siden av Drammen (flytter i januar).

Sjøfylling

Tilbake til anlegget på Gilhus. Entreprenøren utfører nå en omfattende sjøfyllingsjobb. Rundt 200 mål i sjøen skal tørrlegges, og etter hvert bli til ca. 2100 boliger.

TIPPER: Tipptrucken legger igjen ca. 50 tonn stein som dozeren, med livbøye på taket, skal skyve videre ut i vannet. Foto: Klaus Eriksen

Så langt har entreprenøren tatt imot og skjøvet ut ca. 3,5 millioner tonn stein i sjøen. De har konsesjon på at inntil 7,8 millioner tonn kan fylles i området, men daglig leder Ivar Andreas Tanum tror ikke det blir behov for så mye.

Trolig holder det med mellom 6-6,5 millioner tonn. Steinen kommer inn med lekter og lastebiler som henter fra nærliggende anleggsprosjekter. På lekteren kommer det 10.000 tonn stein pr. anløp, og massene hentes fra Langøya utenfor Holmestrand.

Steinen tippes i nærheten av sjøkanten, og skyves videre ut i vannet med to dozere og én 60-tonns Hitachi-graver med 22 meter langt graveaggregat.

Kun dozere

Og det er her vi kommer inn på de strenge HMS-kravene, for dette kan være en farlig jobb. Det har tidligere skjedd ulykker hvor maskiner og mennesker har havnet i sjøen, ofte med tragisk utfall.

PLANLEGGING: Einar Kristiansen har 23 år bak seg i Ivar Tanum Entreprenør AS. Han kjører gravemaskin med langt aggregat og lemper masser langt ut i vannet, og slaker ut overheng på fyllingen. – Man må tenke på hvordan man plasserer seg og følge godt med på hvordan grunnen oppfører seg, sier han. Foto: Klaus Eriksen

- Hos oss skal kun dozere benyttes til å skyve massene i sjøen. I tillegg bruker vi graveren med langt graveaggregat til å få massene så langt ut som mulig, sier Ivar Andreas Tanum.

LANGARMET: Hitachi 470-graveren med 22 meters graveaggregat veier ca. 60 tonn. Maskinen løfter stein langt ut i vannet. Foto: Klaus Eriksen

Årsakene er flere. Når man tipper i sjøen, danner det seg fort en «skavl» øverst i skråningen. Maskin og fører kan bli med ned i dypet dersom denne gir etter. Mange mener/tror hjullastere er best egnet til sjøfylling, men hos Ivar Tanum er dette forbudt. En sammenligning mellom en hjullaster med 25 tonns totalvekt og en dozer på 25 tonn, viser at hjullasteren har marktrykk på 21,3 tonn på fremre aksel. Dozeren har 12,5 tonn på hvert belte, og vekten er fordelt på ca. 5 m² belteplater. I tillegg er belter langt bedre egnet til å trekke seg opp fra skrå posisjon. En leddet maskin vil aldri bli så stabil som en stiv maskin på belter.

«Pilottrening»

Det betyr derimot ikke at beltegående maskiner ikke kan bli med ned i sjøen. Det har skjedd før. Derfor har ansatte hos Ivar Tanum Entreprenør AS gjennomført samme trening som helikopterpiloter på Nordsjø-trafikk får.

I et samarbeid med Sjøredningsskolen i Horten og Drammen Dykkersenter har de ansatte fått opplæring i krisesituasjoner og i praksis testet ut hva de skal gjøre dersom de havner i sjøen og ikke vet hva som er opp eller ned under vann.

10.000 TONN: Hæhre-lekteren henter stein på Langøya, og med hvert anløp kommer det 10.000 tonn. Foto: Klaus Eriksen

Man skal ikke så veldig mange meter ned før alt blir svart og sikten er null. Derfor er det dykkerutstyr i alle hyttene (dozerne og langgraveren) som førerne raskt kan få på seg i en krisesituasjon. Dykkerflasken varer 20-22 minutter, men det finnes flere ekstra småflasker som kan benyttes.

Alltid lyset på

De har også et sett regler som alltid skal følges. Lysene på maskinen skal alltid stå på, selv midt på en sommerdag slik at føreren kan se hvilken retning boblene går. Dessuten skal det alltid være en åpning i vinduet slik at hytta kan fylles med vann. Ordren er at førerne skal bli med helt ned til maskinen stopper, før de tar seg ut av den.

Når bunnen er nådd, skal førerne ta seg ut ved å åpne dører eller knuse ruta.

Visste du forresten at ruta er sterkest på midten, og at man derfor alltid skal slå med rutehammeren i hjørnene? Hammerglass (panserglass) benyttes ikke på maskiner som jobber med sjøutfylling.

Utførte øvelse

Om man havner i sjøen, skal føreren trykke inn nødknappen. Denne er innstilt slik at den aktiveres etter 20 sekunder for å unngå nødanrop og utrykninger ved feil.

Men med 20 sekunders forsinkelse kan maskinen allerede være under vann, og signalene vil ikke rekke frem. Derfor sendes det i stedet et signal til en enhet på land som sender dette videre til AMK (nødsentral) etter 20 sekunder.

Om maskinen går under vann, vil en livbøye på taket av hytta løsne og flyte. Denne er festet til en line, og poenget er at redningsdykkere skal ha noe å følge etter for å finne maskinen. Sikten i sjøbunnen kan være lik null.

- Vi utførte en øvelse sammen med Hæhre Entreprenør hvor vi slapp ei førerhytte ned i vannet med en dukke i førerstolen. Formann på brannstasjonen var klar over at dette var en øvelse, men ikke redningsdykkerne. Ni minutter etter at alarmen gikk, var dykkerne her. De måtte fraktes ut med båt og var i vannet etter 14 minutter. En av to dykkere fulgte linen ned, mens den andre fridykket. Han kom opp igjen og hadde ikke sett noe som helst, sier Tanum.

Dykkerne ble også opplyst om at det var panserglass på hytta, men dykkerne trodde det skulle gå greit med det kraftige verktøyet de hadde. Det gjorde det ikke, og de måtte komme seg inn i hytta på annet vis, noe som tok lang tid i det som kunne vært et kritisk øyeblikk.

Forsiden nå