Ulovlige arbeidsforhold: Sjåfører ansatt i Kreiss forplikter seg til 56-timers arbeidsuker for 370 euro i månedslønn. Selskapet benytter Fugleåsen og Ormlia døgnhvileplass (på bildet) som operasjonsbaser.
Ulovlige arbeidsforhold: Sjåfører ansatt i Kreiss forplikter seg til 56-timers arbeidsuker for 370 euro i månedslønn. Selskapet benytter Fugleåsen og Ormlia døgnhvileplass (på bildet) som operasjonsbaser. (Foto: Stein Inge Stølen, NLF)

Kan ha kjørt tusenvis av oppdrag på ulovlige kontrakter

Arbeidstilsynet har avdekket lovstridige forhold i arbeidskontraktene og mangler dokumentasjon på at Kreiss-sjåførene får betalt riktig lønn.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har fått tilgang til standardkontrakter inngått mellom sjåfører og det latviske transportselskapet Kreiss. Her fremgår det at ukentlig arbeidstid skal være 56 timer, noe som utgjør hele 240 timer i måneden. For denne arbeidstiden får sjåførene en grunnlønn på 370 euro, tilsvarende 3 500 kroner. Fordelt på timeantallet utgjør dette i underkant av 15 kroner per time.

- Dette er noe av det drøyeste vi har sett. Her snakker vi praktisk talt slavelønninger. Når vi i tillegg vet at disse sjåførene bor i lastebilene i ukevis tegner dette et utrolig dystert bilde, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo. Han er rystet over at det kan foreligge så alvorlige brudd på lønns- og arbeidsvilkår hos en transportør som benyttes i stor skala i Norge.

Sjåfører fra Kreiss bor i lastebilen i flere måneder i strekk. Ved Fugleåsen står gjerne opptil 20 stykker samlet. Foto: Stein Inge Stølen, NLF

Stansvarsel og vedtak om tvangsmulkt

Arbeidstilsynet har flere pågående saker knyttet til selskapet. Det er påvist at transportgiganten kjører kabotasje, altså innenlands frakt i Norge, uten å betale sjåførene norsk allmenngjort minstelønn og diett. Det er også avdekket brudd på bestemmelsene knyttet til innhold i arbeidsavtalene.

Arbeidstilsynet ønsker ikke å kommentere pågående tilsynssaker, men senioringeniør Morten Lien bekrefter at det er varslet stans i en sak, og vedtatt tvangsmulkt i en annen sak, mot Kreiss knyttet til allmenngjøring og arbeidstid.

- Vi har ikke mottatt tilfredsstillende dokumentasjon som viser hva sjåfører fra Kreiss får utbetalt i timelønn mens de kjører kabotasje i Norge. Samtidig har vi satt som vilkår at arbeidsavtalene for kabotasjesjåfører er i tråd med arbeidsmiljøloven. Vi har i skrivende stund ikke mottatt avtaleutkast som er i samsvar med dette, forklarer Lien.

Kreiss er en av de aller største aktørene på kabotasjemarkedet i Norge. Foto: Stein Inge Stølen, NLF

Ulovlige kontraktsforhold - også i Latvia

Etter allmenngjøringsloven skal alle utenlandske sjåfører som kjører kabotasje i Norge få utbetalt norsk minstelønn og diett, samt være underlagt norske regler knyttet til arbeidstid, i tidsrommet kabotasjeoppdraget utføres.

I Norge er minstelønnen 167,65 kroner per time og maksimal ukentlig arbeidstid for yrkessjåfører er 40 timer. Sistnevnte er noe strengere enn i EU, hvor sjåførene kan arbeide 48 timer hver uke.

- Avtalen om ukentlig arbeidstid i kontraktene inngått mellom Kreiss og sjåførene strider ikke bare med de norske bestemmelsene knyttet til arbeidstid blant yrkessjåfører, men også med de gjeldende EU-reglene, forteller NLF-advokat Robert Aksnes.

NLF-advokat Robert Aksnes peker på at kontraktene ikke bare er ulovlige i Norge, men også i EU. Foto: Stein Inge Stølen, NLF

Med andre ord: Kontraktene er ulovlige også i landet der de underskrives.

Flere tusen kabotasjeturer i Norge i 2017

Kreiss’ representant for virksomheten i Norge, Rihards Kluss, forteller at de har utført et sted mellom 5 000 og 6 000 transportoppdrag i Norge i 2017. Av disse skal 2 500, omtrent halvparten, ha vært kabotasjeturer.

- Våre største kunder i Norge er Marine Harvest, Salmar og Coast Seafood. Ved kabotasjeturer kjører vi mye for Universal Logistics, Platina Seafood og Cargo Transport. Vi jobber som regel direkte opp mot kunder fremfor speditører, oppgir Kluss. Han forteller videre at Kreiss per dags dato har registrert fire saker tilknyttet ulovlig kabotasje og brudd på kjøre- og hviletid.

Kluss bestrider lønns- og arbeidsvilkårene som fremkommer av avtalene og mener at det må være en feil. Samtidig oppgir han at det er første gang han får gjengitt innholdet i kontraktene, som skal være utformet av advokatfirmaet LexSupport på vegne av Kreiss, og henviser til firmaet for videre informasjon.

Kreiss: - Ikke i tråd med de faktiske utbetalingene

NLFs nyhetsmedie på nett, Lastebil.no, har etablert dialog med LexSupport, som fastholder at vilkårene i kontraktene som det er skaffet innsyn i, er uriktige. 

- Opplysningene og beregningene utført av NLF er i all hovedsak ikke i tråd med de faktiske utbetalingene i Kreiss, opplyser advokat Anastasija Silova på e-post.

Dette til tross for at kontraktene er signert og stemplet av Kreiss, oversendt til Arbeidstilsynet av LexSupport på vegne av Kreiss, og utlevert gjennom offentlig innsynsbegjæring direkte fra Arbeidstilsynet.

Det er med andre ord liten sannsynlighet for at dokumentene kan være forfalsket eller endret fra de forlot Kreiss og deres juridiske representanter til de kom Lastebil.no i hende.

NLF-direktør Geir A. Mo etterlyser sterkere reaksjoner mot både selskapet og transportkjøperne. Arkivfoto: Halvdan Korsmo

Må få konsekvenser for transportkjøperne

Arbeidstilsynets reaksjoner mot selskapet knytter seg først og fremst til pålegg som gjelder fremover i tid. Det er altså ikke snakk om sanksjoner med tilbakevirkende kraft per dags dato. NLF-direktøren etterlyser sterkere midler for å unngå gjentakelser, samt en tydelig reaksjon mot transportkjøperne.

- Dette er et godt eksempel på organisert arbeidslivskriminalitet i transportnæringen. Det er vel og bra at Arbeidstilsynet bidrar til at selskapet endrer sin praksis for fremtiden, men signalet som sendes til næringen er svært uheldig. En viser jo at dette kan foregå ustraffet helt til det oppdages, og heller ikke da får bruddene noen særlige reaksjoner. Her har det lønnet seg å bryte reglene. Slik kan vi ikke ha det, sier Mo.

Han oppfordrer øvrige myndigheter til å komme på banen og se lovbruddene i et større perspektiv.

- Når et selskap kan operere i Norge med hundrevis av underbetalte sjåfører over flere år bidrar det til å senke standarden for en hel næring. Her har myndighetene en gylden anledning til å sette ned foten og si at nok er nok. Alternativet er å akseptere at slik praksis finner sted på norske veger, avslutter NLF-direktøren.

Forsiden nå