Slik ser det ut ved starten på båndet i tunnelen.
Slik ser det ut ved starten på båndet i tunnelen.

Marti bruker transportbånd

Ryfast er antakelig det første veitunnelprosjektet i Norge der det benyttes transportbånd istedenfor dumpere for å frakte masse ut av tunnelen.

Fra Solbakk i Strand kommune bygger Marti IAV Solbakk halvparten av den 14,3 km lange Ryfylketunnelen, som blir verdens lengste undersjøiske veitunnel.

Siste test er gjort, og Arbeidstilsynet har godkjent transportbåndet. Fra denne uken er båndet i Ryfylketunnelen på Solbakk i drift. Entreprenøren har selv kommet opp med transportbånd-løsningen. Interessen i fagmiljøet er stor.

Knuseren blir matet. Den kan tygge ca. 350 tonn i timen.
Knuseren blir matet. Den kan tygge ca. 350 tonn i timen. Foto: Jens Petter Holmsen

- Luftkvaliteten i tunnelen blir mye bedre når trafikken går ned. Mindre trafikk bidrar også til tryggere ferdsel for dem som arbeider i tunnelen. Alt i alt er dette et veldig godt tiltak for HMS-en i tunnelen og et positivt bidrag til reduksjon av NOx-utslipp, sier Jens Petter Holmsen i Statens vegvesen.

Sikkerheten er et viktig poeng for prosjektleder i Marti IAV Solbakk, André Pas.

- Transportbåndet gir en stor HMS- og logistikkgevinst, sier han.

Han poengterer at dumpere på det lengste måtte ha kjørt sju til åtte kilometer for å tømme tunnelmassen. Massen blir kjørt med hjullastere fra et mellomlager i tunnelen, via en gjennomgangstunnel og tippet i knuseren.

Knuseren tar steinblokker opp til en kubikk og knuser til passende størrelse. Fra knuseren går massen på belte og ender ferden i sjøen på Solbakk. Steinknuseren tygger ca. 350 tonn steinmasse i timen.
I mars vil Marti IAV Solbakk arrangere en åpen dag for interesserte i bransjen.

Forsiden nå