Sterk nykommer på 4x4-markedet
Nyeste skudd på Volkswagens 4x4-nyttekjøretøystamme er Caddy Maxi 4Motion. Bare modellen Crafter mangler nå et 4x4-alternativ. Caddy Maxi 4Motion har vi kjørt på Fjelltesten, eller egentlig Fjell- og fjordtesten. I løpet av over 130 mil i kaldt vinterklima og varmere kystforhold fant vi lite å kritisere.
Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.
Det er skikk og bruk å ta det positive først. Nå gjør vi det motsatte, men det blir ingen lang affære. Vi savnet et førersete med justerbar korsryggstøtte. Dessuten, det er ingen tvil om at lydisolasjonen mellom motorrom og førerkabin kunne ha vært bedre, men på landeveiskjøring på høygir er det ikke noen problem. Så kan vi jo tilføye, siden dette var en Volkswagen, at vi savnet DSG-girkassen.
Når det er sagt, må vi vedgå at vi syns den manuelle 6-trinnskassen fungerte utmerket. Som varm kniv i smør, heter det ofte. Og akkurat som vi opplevde den i VW Transporter på den forrige Fjelltesten, ble heller ikke girskiftet, eller giroverføringen, i Caddy Maxi, treg i sterk kulde. Men nå har vi faktisk allerede glidd over de positive sidene ved bilen.
Stø som toget
Caddy Maxi har større akselavstand enn en "standard" Caddy og burde være enda bedre på retningsstabilitet. Vi er ikke helt sikre på at den er det, men hvis vi glemmer hvordan det er å kjøre tog på Dovrebanen langs Mjøsa, kan vi bruke klisjéen "stø som toget".
Neste poeng kan ha noe med firehjulsdriften å gjøre. Under fullt pådrag på vei med piggslitasje, skjærer og vingler den ikke som en villhingst. Det har gjerne med dekkbredde, forhjulsdrift og dreiemoment å gjøre. Vi har nylig kjørt en annen moderne "firehjulstrekker" med for brede dekk, og overgangen til Caddy Maxi 4Motion var en lettelse. Bilen gjør aldri noe uventet på veien. Under svingkjøring er den nærmest helt nøytral med hensyn til over- eller understyring. Den føles alltid sikker som banken, for å trekke en annen klisjé litt etter håret.
Fjæringen har mye med kjøreopplevelsen å gjøre, ikke minst dempningen av skarpe ujevnheter. I sterk kulde blir Caddy Maxi, slik vi opplevde den, betydelig stivere i opphengene enn ved temperatur over null. Men slaget og lyden ved kjøring over, for eksempel, bruskjøter, er ikke tilstede slik man ut fra gammel erfaring venter, og som gjør at man forbereder seg ved å stramme diverse muskler. Man hører så vidt at man kjører over noe som ikke er helt jevnt. Med så god styring, så bra girkasse og så supre hjuloppheng blir man gradvis "glad" i bilen og ønsker å kjøre mer.
Bra vinterbil
Caddy Maxi 4Motion opplevde ikke ekstremkulde slik storebror Transporter gjorde på sin Fjelltest. Men i temperaturer rund 22 minus fikk bilen demonstrert at varmeanlegget duger. Der føyde den seg inn i rekken av VW-modeller som viser at varmeanlegget, eller la oss si ekstravarmeren på 5 kW er dimensjonert for at sjåfører i arktisk strøk ikke skal fryse.
Kaldstart i minus 22 var heller ikke noe problem. Den gløder noen få sekunder, og på de to-tre første taktene kommer en ekstra lyd som minner om gammeldags dieselknakking; deretter går den jevnt og fint. Vi opplevde ikke at temperaturnåla falt nevneverdig under lange nedstigninger som ned Gråura på vei ned til Sunndal. Det var kaldt, men ikke kaldt nok til at vi merket temperaturfall i førerkabinen.
For å fortjene den noe forsiktige mellomtittelen "Bra vinterbil", må den ikke bli stående invalid og spinne på krevende underlag. "4Motion" i en Caddy betyr at den har koblingen ved navn Haldex4, m.a.o. generasjon 4 av den svenske elektro-hydrauliske koblingen, som også anvendes av flere enn Volkswagen.
Uten at vi går i detalj denne gangen, konstaterer vi bare at graden av elektronisk styring av koblingen er økt i forhold til Haldex 2 som ble brukt i den første Tranporter 4Motion. "Rykket" som var en av svakhetene ved den, er borte i Caddy Maxi 4motion. Den drar forøvrig på alle fire hele tiden, men på godt underlag uten hjulspinn bare med 10% på bakhjulene. Når det trengs, låser koblingen helt, og da skal det vanskelige veiforhold til for å stoppe den. Føreren bør imidlertid ha ment at bilen er beregnet på vei og ikke ulendt terreng.
Her passer det bra å påpeke at rygging med last i motbakke under trange forhold går som en lek, ikke bare fordi bilen drar på alle fire, men aller mest fordi reversen er lav nok til at det ikke begynner å lukte svidd clutch under øvelsen.
Klimaskiftet
Fjelltesten inneholder en tur ned til kysten på Nord-Møre hvor bilen står parkert i kystklima med varmegrader et par døgn. Det gjør vi for å konstatere at ingen mekaniske overføringer og elektroniske systemer får problemer når de plutselig kommer opp i sterk kulde i Drivdalen.
Ut ifra den hensikten var "klima-testen" denne gangen ikke så vellykket. Det var riktignok fire varmegrader om dagen ved Skålvikfjorden, men ikke sørpeføre og 95% luftfuktighet slik vi ønsker oss på denne testen. I Drivdalen var det minus 16. Bilen hadde ingen problemer, og giroverføringen gikk like lett.
Møre-turen var likevel ikke bortkastet, for vi påtraff mye dårlig vedlikeholdt vintervei med mye snø og fikk brakt på det rene at Caddy 4Motion er helt ypperlig under slike forhold. Vi kjørte i normal hastighet etter forholdene, men så gang på gang at forhjulstrekkere ikke fulgte oss i stigninger fordi de ble ustødige foran, mens Caddy'en gikk som på skinner.
Forbruk
Motoren var blodfersk. Vi kjørte den 100 mil før vi målte drivstofforbruk og så underveis at den ikke kom til å ruinere oss. Vi målte til slutt forbruk på den faste målestrekningen fra Dombås til Kolbotn.
Føret var bra, temperaturen rundt 10 minus. Totalvekten på målestrekningen var1810 kg, og med litt småkjøring til slutt ble distansen til sammen 36,40 mil. Forbruket ble målt til22,35 literdiesel. Det gir et gjennomsnitt på 0,61 lit/mil.
Under den rene landeveiskjøringen til Kolbotn, inkludert motorveistrekningene i100 km/h, fortalte bilens computer at snittet lå på 0,58.
Vi minner pliktskyldigst om det dette gjelder en 4x4-utgave på vinterdiesel. Selv var vi meget fornøyd, faktisk litt overrasket.
