AT.JOBBER | Stillingsmarked

FORFALL: Bakgrunnen for kåringen er det stadig økende forfallet på fylkesveiene. De utgjør over halvparten av det offentlige veinettet i Norge, men blitt tatt for dårlig vare på og får langt fra nok midler til vedlikehold, melder OFV.

Hvor er Norges dårligste fylkesvei?

KÅRING: Opplysningsrådet for veitrafikken inviterer hele Norge til å sende inn bilder og beskrivelser for å kåre landets dårligste fylkesvei.

Publisert

Målet er å kåre «Norges dårligste fylkesvei» og synliggjøre det økende forfallet på veinettet.

– Politikerne har år etter år lovet bedre veier. Nå får de se hva folk over hele landet fortsatt må kjøre på, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i OFV.

Kåringen er del av et folkelig opprop på nettstedet norgesveier.no hvor folk kan sende inn dokumentasjon av veier som er fulle av hull, for smale, kronglete eller farlige å kjøre på.

39 prosent har dårlig dekke

Bakgrunnen er det stadig økende forfallet på fylkesveiene, som utgjør over halvparten av det offentlige veinettet i Norge, men får langt fra nok midler til vedlikehold.

En rapport fra OFV viser at 39 prosent av fylkesveiene har dårlig dekkestandard. Verst står det til i Nordland, Vestland og Buskerud. I tillegg mangler over én av ti fylkesveier fast dekke i fylker som Østfold, Innlandet, Agder og Trøndelag.

I Troms og Innlandet har over 20 prosent av veiene så lav bæreevne at tunge kjøretøy må kjøre med redusert last. I Rogaland og Vestland er 24 og 19 prosent av veiene så smale og svingete at det er begrensninger på kjøretøylengde.

86-96 milliarder i etterslep

Statens vegvesen anslår at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene ligger mellom 86 og 96 milliarder kroner. Likevel er det bare satt av under 500 millioner kroner i øremerkede midler i statsbudsjettet for 2025.

– Det blir som å male veggen på én side av huset ditt og legge på noen ny takstein, når både hele fasaden og taket egentlig er råtne og må skiftes, forklarer Solberg Thorsen.

Perverse insentiver

OFVs rapport viser at selve systemet for fordeling av statlige midler kan gjøre vondt verre. Store deler av midlene fordeles etter hvor stort vedlikeholdsetterslep et fylke har, noe som betyr at de som har dårligst veier, får mest penger.

– Det er både dyrt og lite fremtidsrettet. Fylkeskommunene må få insentiver til å vedlikeholde i tide, ikke vente til krisen er et faktum, ytrer han.

Totrinnssystem

Kåringen gjennomføres i to trinn. Først vurderer en fagjury de innsendte bidragene på vedlikehold, fremkommelighet og sikkerhet. Deretter inviteres hele Norge til å stemme på hvilken vei som fortjener tittelen.

– Mange skal på bilferie i sommer, og vil oppleve hvor dårlig det faktisk står til. Vi oppfordrer alle til å dokumentere det de opplever og kanskje bidra til endring, avslutter Solberg Thorsen.

Powered by Labrador CMS