ASFALT: I denne kronikken tar innsenderen opp hvordan man bygger veiene, og hvor ansvaret faktisk ligger.
Kronikk: Myndighetenes ansvar for veiene
Publisert
Annonse
Meningskronikk skrevet av Morten Frost Kamphøvener, Nordic
Business Manager hos S&P Reinforcement Nordic
FORFATTER: Morten Frost Kamphøvener, Nordic Business Manager hos S&P Reinforcement Nordic.
Med nesten 100.000 km vei og en spredt befolkning, er
nordmenn særlig avhengige av et sikkert veinett for å komme seg fra A til B. De
fleste i Norge kjenner personlig til veistrekninger som kunne trengt både
reparasjon og bedre vedlikehold. Ifølge Opplysningskontoret for Veitrafikk
(OFV) ligger Norge langt nede på listen over veikvalitet i Europa. Men slik
trenger det ikke å være.
Veikvaliteten i Norge er under både dansk og svensk
standard, og også under nivået til europeiske fjelland som Sveits og Italia.
Nordmenn er ofte avhengige av bil eller kollektivt, både til jobb og privat,
ettersom avstandene ofte er store. Ifølge tall fra Norsk Bilbransjeforbund
(NBF) 2022 kjørte nordmenn 45 milliarder kilometer. Det er liten tvil om at
veinettet angår alle – enten man kjører privatbil, buss eller lastebil.
Annonse
Slitasje på norske veier
Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) påvirkes veinettet
av aldring, klima og trafikkbelastning over tid. I Norge er spesielt piggdekk
og tunge kjøretøy store belastningsfaktorer. Piggdekkene sliter ned
asfaltdekket, mens tunge kjøretøy forårsaker strukturelle skader i bærelaget.
Dette fører til økende vedlikeholdskostnader – og understreker behovet for å
planlegge for slitestyrke allerede i byggefasen.
Det er dyrt å reparere veier, og vi kommer ikke unna at
norske veier er spesielt utsatt grunnet geografi og klima. Jeg har stor
forståelse for de ansatte i veiavdelingene som må ty til midlertidige lapper
fordi budsjettene er for trange. Men da må vi også rette blikket dit hvor både
ansvar og løsninger hører hjemme: Hos myndighetene.
Det er en tydelig tendens til å skyve regningen til neste
budsjettperiode. Det løser imidlertid ikke det underliggende problemet: Mangelen
på midler til langsiktige løsninger. Konsekvensen er ofte at skadene, og dermed
også utgiftene, blir langt større enn de trengte å være.
Myndighetene har allerede vist at de forstår verdien av
varighet. I vegnormal N400, som gjelder prosjektering av bruer og andre bærende
konstruksjoner, er det fastsatt en dimensjonerende brukstid på hele 100 år. Det
er et tydelig signal: Man planlegger for det som varer – der man mener det er
viktig nok. Men hvorfor gjelder ikke det samme prinsippet for veidekket, som
tusenvis av nordmenn kjører på hver eneste dag? Når man bygger for holdbarhet i
høyden, burde man også gjøre det i bakken.
Ja, asfaltarmering kan være en dyrere løsning på kort sikt –
men den er også betydelig billigere på lang sikt. Dagens hasteløsninger er som
å tisse i buksa for å holde varmen: Det fungerer der og da, men problemet er
tilbake før man vet ordet av det.
ASFALTARMERING: Det er liten tvil om hva innsenderen av dette innlegget mener om hva som er best kvalitet.
Statens vegvesen oppgir at asfalt kan ha en levetid på
opptil 20 år – forutsatt at fundamentet er i orden. Problemet er bare at de
ikke har budsjett til å gjøre de nødvendige utbedringene. Med riktig
armeringsteknologi kan man forlenge levetiden betraktelig, og dermed få mer ut
av hver krone. Det gir bedre økonomi – og færre hull i veien.
En investering for bedre veier
Hos S&P Reinforcement har vi sett hvordan asfaltarmering
har forlenget levetiden på veier og spart myndighetene for store summer i
vedlikehold. Dette støttes også av Statens vegvesens rapport Varige veger (nr.
598, 2017), som viser hvor lønnsomt det kan være å bygge for holdbarhet. Bare
tre års forlenget levetid kan, ifølge rapporten, gi en samfunnsøkonomisk
gevinst på mellom 250 og 700 millioner euro over en 20-årsperiode. Det er ikke
bare god ingeniørkunst – det er også økonomisk ansvarlig politikk.
Rapporten peker også på at mange skader oppstår tidlig i
prosessen – ofte som følge av uklare krav, manglende kvalitetssikring og
svakheter i planlegging eller oppfølging. Dette handler ikke om å peke finger,
men om å løfte hele bransjen. For å lykkes må vi satse på bedre teknologi, økt
kompetanse og holdbare materialvalg – til det beste for både samfunnet og dem
som bygger veiene våre.
Bedre asfalt – bedre miljø
I tillegg til de økonomiske gevinstene gir asfaltarmering
også en miljømessig fordel. Når veidekket holder lenger, reduseres behovet for
hyppige reparasjoner. Det betyr lavere CO₂-utslipp, mindre maskinbruk og færre
råvarer – samtidig som kommunene får mer for pengene. Asfaltarmering er med
andre ord en klassisk vinn-vinn: bedre for budsjettet og bedre for miljøet.
Norske klimaforhold kommer ikke til å endre seg – så hvorfor
fortsetter vi å bygge for kortvarighet? Det er på høy tid at beslutningstakerne
tenker lengre enn neste kvartalsrapport. Holdbare løsninger finnes allerede. Vi
vet hva som virker. Nå handler det bare om viljen til å bruke dem – før neste
hull i veien blir enda dypere, både for samfunnet og for lommeboka.
