Langtur: 1104 km med eVito
En ting er sikkert om man skal kjøre langt med en elektrisk varebil, uten den største batteripakken: Man må planlegge godt, og ha litt flyt i tillegg.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Hva er vel mer passende enn å kjøre helelektrisk, når vi skal til NCC-steinbruddet Södra Sandby utenfor Lund sør i Sverige, for å dekke overleveringen av verdens første rammestyrte dumper som er bygget i 100% fossilfritt stål?
Da vi skulle reise, hadde vi allerede en elektrisk Mercedes-Benz eVito til prøvekjøring i redaksjonen, så vi tok like gjerne den ut på en langtur. Nærmere bestemt 552 km fra Kolbotn der vi holder til.
God på langtur
Kort oppsummert så var turen meget behagelig, dog ganske oppstykket. Vi tar det første først. eVito er en god varebil om man skal sitte mange timer bak rattet. En ting er infotainmentsystemet og tilgjengeligheten for oppkoblinger av telefon og for å få norske radiokanaler. DAB-signalene forsvinner fort når man passerer Svinesundsbrua.
Men sete og sittestilling, inkludert støtte for armene, er god, og støyen er det ikke mye å utsette på selv i 120 km/t. Bilen er stødig og verken rister eller vingler, i det hele tatt opplevde vi at det var lite behov for «ratting» på turen.
Kjørte på!
Vi valgte ikke å spare så veldig på kruttet, og heller kjøre tettere stopp mellom ladningene. Det forsto bilen også, for da vi startet på Kolbotn hadde nok forrige fører kjørt bilen forsiktig i en periode. Fulladet viste den 285 km «igjen» på telleren. Før siste etappe hjemover, også da 100% fulladet, viste bilen at vi hadde en rekkevidde på 218 km. Kjørestil er noe man aktivt velger, eller velger bort.
Planlegging er viktig, og det er kanskje den aller største forskjellen fra å kjøre en bil på bensin eller diesel. Man må kikke på kartet, sette opp delmål, plotte ut der det er hurtigladere og håpe det ikke er ladekø når man kommer frem. Det er også lurt ikke å tappe batteriet helt, for da lades det raskt igjen, og spesielt raskt dersom man ikke må ha 100% før man kjører videre.
Ladestasjonene
Én ting fant vi fort ut av, og det er lettvinte og tungvinte ladestasjoner. Noen stasjoner er så vriene å håndtere at man skal være rimelig teknisk oppegående for å komme i gang. Andre er så frekke at man må (MÅ!) bestille en ladebrikke for å få lov til å gå videre når man skal registrere seg. Og selvsagt, på nesten alle må du laste ned deres app, legge inn kortnummer og masse annen info. En app som er norsk og som hevder at man bare trenger BARE DEN for å lade alle steder, den virket ikke ett eneste sted!
Vår udiskutable favoritt ble OKQ8-stasjonene med Skellefteå Kraft hurtigladestasjoner (150 kW). Her kom man, parkerte, «tæppet» kredittkortet og trykke kode, valgte ladeslange og satte den i bilen. Når man ønsket å avslutte tok man slangen ut og satte den tilbake i stasjonen. Deretter «tæppet» man samme kort for å få opp kvittering på skjermen på ladestasjonen. Denne tok vi bilde av med egen telefon for reiseregning. Vi går litt detaljert i denne beskrivelsen for å illustrere hvor enkelt det faktisk kan være. Hvor ofte må du laste ned en app for å fylle bensin på tanken?
Beregne ekstra tid
Heldigvis fant vi greit med OKQ8-stasjoner på vår rute, med passende avstander, slik at vi kunne sikte oss inn på dem.
Oppsummert så er det fullt mulig å ta en elektrisk varebil på tur og komme frem til målet. Men det krever både planlegging, og vi skal være så ærlige og legge til at det krever ekstra tid også. Vel å merke dersom man skal på langtur og legge flest mulig mil bak seg på kortest mulig tid.
