FÆRRE DØDE: Tallene fra 2021 viser at det for andre gang var færre enn 100 drepte i trafikken i Norge.
FÆRRE DØDE: Tallene fra 2021 viser at det for andre gang var færre enn 100 drepte i trafikken i Norge.

Rekordlave dødstall i trafikken

I 2021 omkom 87 på norske veier. Men på tross av fortsatt rekordlav risiko, vil vegdirektøren ha en forsterket innsats mot alvorlige trafikkulykker.

Publisert

For andre gang i nyere tid har færre enn 100 trafikanter omkommet på norske veier. Statens vegvesens foreløpige tall viser at 87 mistet livet i trafikken i 2021, mot 93 i 2020.

Fortsatt innsats for sikkerhet på veiene

– Oppsummeringen gir grunn til optimisme. Men vi har ingen å miste og skal fortsatt jobbe knallhardt for å redusere omfanget av alvorlige trafikkulykker, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Hun slår fast at 2021-tallene er noe over målkurven som er satt som ambisjon, med maksimalt 350 drepte og hardt skadde på norske veier, hvorav maksimalt 50 drepte, innen 2030.

- Så langt vi har tall for i 2021, ser vi også en positiv utvikling i antall hardt skadde, sier Hovland.

Færre middelaldrende dør i trafikken

I 2021 har aldersgruppen 45 til 54 år hatt en nedgang i antall ulykker med omkomne. Det er i år 14 mot fjorårets 21. Ingen andre aldersgrupper har hatt en lignende nedgang.

Fylkene Nordland og Vestfold og Telemark kan skilte med den største nedgangen i antall dødsulykker. Begge fylkene ser mer enn en halvering i antall drepte sammenlignet med 2020. I Vestfold og Telemark døde fem mot fjorårets 13, og i Nordland er det tre drepte mot fjorårets ni.

Troms og Finnmark og Vestland ligger i andre enden av skalaen med ti døde på veiene i år mot seks i fjor, i begge fylkene.

Det er fortsatt møte- og utforkjøringsulykker som dominerer bildet blant de alvorligste ulykkene.

Myke trafikanter klarer seg bedre

I 2021 omkom færre myke trafikanter – syklister og fotgjengere – enn året før. Mot fjorårets 14 drepte fotgjengere er det i år sju, mens det er to færre syklister år med tre mot 5 i 2020.

Det er ikke den samme positive utviklingen blant de hardt skadde myke trafikantene, viser Vegvesenets foreløpige tall. Dette er alvorlige ulykker som i hovedsak skjer i byer og tettsteder og med tanke på ønske om at flere skal sykle å gå er det viktig å finne årsakene tik disse ulykkene.

JOBBER VIDERE: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland sier ambisjonene er maksimalt 350 drepte og hardt skadde på norske veier, hvorav maksimalt 50 drepte, innen 2030.
JOBBER VIDERE: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland sier ambisjonene er maksimalt 350 drepte og hardt skadde på norske veier, hvorav maksimalt 50 drepte, innen 2030.

– Det er også store mørketall når det gjelder hardt skadde. Veldig mange av de omfattende skadene på sykkel, til fots eller på el-sparkesykkel rapporteres ikke til politiet. Derfor blir de ikke en del av den offisielle skadestatistikken. Vi arbeider nå med å få en bedre oversikt over disse ulykkene for å kunne velge bedre løsninger og sørge for at det blir enda tryggere å ferdes langs veiene, sier Hovland.

Rus i en av fire dødsulykker

Tallene fra Vegvesenets dybdeanalyser av dødsulykker i 2020 viser at ruspåvirkede sjåfører er medvirkende i opp mot 25 prosent av de alvorlige ulykkene. Det er grunn til å anta at årets tall er tilsvarende.

Vegdirektøren er bekymret for at dette tallet holder seg stabilt høyt.

- Flere bilister må ta konsekvensene av ruskjøring innover seg. Dette er et stort samfunnsproblem.

Fortsatt er det mest alkohol, men også andelen av andre stoffer eller medikamenter som reduserer kjøreferdighetene er betydelig.

Fortsatt best i Europa

Internasjonalt har Norge i flere år hatt den laveste risikoen for å dø i trafikken i Europa – både målt opp mot antall innbyggere og antall kjørte kilometer.

Det europeiske trafikksikkerhetsbyrået – European Transport Safety Council - sin undersøkelse kommer ikke før til sommeren, men det er grunn til å anta at Norge fortsatt er blant landene med best trafikksikkerhet i Europa også i 2021.

Powered by Labrador CMS