AT.JOBBER | Stillingsmarked
114 milliarder til bygg og anlegg for forsvaret
Norsk forsvar ruster opp, og regningen for nye bygg og anlegg er høy. Men de som venter på at kontraktene skal strømme inn, må smøre seg med tålmodighet.
Det var budskapet fra Lena Bratsberg, seksjonssjef for kategoristyring i Forsvarsbygg, da hun inntok scenen på Utleiekonferansen 2026.
– Det er 114 milliarder som er tenkt inn i bygg og anleggsbransjen fordelt over fylkene de neste 12 årene, formidler Bratsberg.
Men tallene er under revisjon. Forsvarsløftet, langtidsplanen for forsvarssektoren som ble besluttet sommeren 2024 og trådte i kraft januar 2025, er allerede til rebalansering etter bare ett år.
Tre drivere forklarer hvorfor: Den raske teknologiutviklingen, erfaringer fra krigen i Ukraina og at Europa i stadig større grad må planlegge for å klare seg uten amerikansk støtte.
– Slagmarken i Ukraina er et stort laboratorium. Det skjer eksponentiell vekst i teknologiutvikling, særlig på dronesiden. Politikerne på Stortinget prøver nå å finne ut hvordan de kan få mest mulig forsvar og riktig forsvar for fremtiden, formidler Bratsberg.
Reprioriteringen er ventet ferdig til sommeren. Først da vil bransjen få tydeligere svar på når de store kontraktene kommer.
7 milliarder i produksjon i 2025
Mens politikerne jobber med prioriteringene, tutler Forsvarsbyggs egne prosjekter og går. Bratsberg oppgir at etaten produserte for 7 milliarder kroner på investeringssiden i 2025, og at dette er forventet å øke i 2026.
Totalt kjøpte Forsvarsbygg varer og tjenester for nær 13 milliarder kroner i fjor, fordelt på syv innkjøpskategorier. Byggentreprenør-kategorien er den klart største, etterfulgt av kategorien eiendomsdrift som i 2025 utgjorde om lag en milliard kroner. Det er i denne kategorien utleiebransjen befinner seg, og den inkluderer alt av midlertidige kapasiteter, utstyrsleie, tjenester til alliert mottak og innleie.
I tillegg til det som allerede ligger i planene, kommer nye besluttede prosjekter. Et flyoperativt senter i Bodø er vedtatt, med en investeringsramme som varierer mellom 4 og 9 milliarder kroner avhengig av hvilken løsning som velges. I tillegg er det nylig besluttet at redningshelikopteret i Tromsø skal overføres til Forsvaret, noe som krever en ny helikopterbase i nord.
– Dette baller bare på seg, formidler Bratsberg.
Telt, moduler og anleggsrigger
For utleiebransjen spesielt er det særlig kategorien midlertidige kapasiteter som er aktuell. Forsvarsbygg har rammeavtaler på utstyrsleie som nå dekker et langt større geografisk område enn tidligere, og etaten har en dynamisk innkjøpsordning for leie av telt. Denne ordningen vurderes nå erstattet med en tettere markedsdialog.
Bratsberg nevner også to konkrete anskaffelser som allerede er ute eller på vei ut i markedet: lagerfasiliteter på Gardefoss, med tilbudsfrist 12. februar, og lagertelt på Setermoen og Skjold, som lyses ut i løpet av første kvartal 2026. Begge er totalentrepriser.
I tillegg vurderer Forsvarsbygg å etablere en rammeavtale på sandwichbygg og andre bygningskonstruksjoner, og etaten ser på innretningen av rammeavtalen for leie og kjøp av moduler når den løper ut til sommeren.
– Jo mer byggeprosjekter vi har, jo mer prosjektrigger, anleggsrigger og andre midlertidige behov vil vi ha, formidler Bratsberg.
Beredskap og krise: Leverandørene må med
Et gjennomgangstema i foredraget var beredskap og hva det betyr for leverandørmarkedet. Forsvarsbygg jobber nå med å innføre beredskapskrav i rammeavtalene, slik at leverandørene kan trekkes med på øvelser og scenariebygging. Etaten vil betale for dette.
– Vi ønsker at leverandørene våre skal utarbeide beredskapsplaner, og vi vil dra dem med i øvelser. Vi skal betale for det, formidler Bratsberg.
Kan rekvirere maskiner og hele bedrifter
Hun understreker at rekvisisjonssystemet der forsvaret i krig kan rekvirere eiendommer, maskiner og personell for første gang i år også er brukt på eiendommer. Systemet kan i prinsippet også gjelde bedrifter, maskiner og leverandørers ansatte som er styrkedisponert.
Forsvarsbygg har de siste årene bygd opp "camp"-kapasitet på alle store lokasjoner i Indre Troms, og etablerte i 2025 en leir i Polen. Aktiviteten i utlandet er ventet å øke. Samarbeidet med forsvarsbygg-etater i de øvrige nordiske og baltiske landene, særlig Sverige og Finland, intensiveres i takt med at øst-vest-dimensjonen i norsk sikkerhetstenkning styrkes.
Forsvarsbygg er Norges største eiendomsforvalter av statlig eiendom og har ansvar for forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig.
