Legg merke tilutspringet t.v. hvor dumpertaket så vidt går under, likedan svingen t.h. hvor det teoretisk sett ikke er plass.

Fra arkivet: Dumper-akrobatikk i Drøbak

Les om dumperen som er perfekt for anleggsarbeid i tettbebyggelse. Artikkelen sto på trykk i Anlegg&Transport nummer 8, 2015. Den er skrevet av Bjørn Eilert Eriksen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

- Stopp mann, du kan ikke rygge inn her! Den resolutte advarselen fikk dumperfører «Samuel» fra en fortørnet anleggsmann fra Stavanger som rev opp døra på Hydrema-dumperen.

Sindige «Samuel» gliste, forsikret anleggskaren om at alt var under kontroll, og avsluttet kunststykket.

Med millimeters klaring på begge sider snodde han dumperen inn i kroksmuget, bakover og rundt en liten bøyning i traséen hvor rammestyringens egenskaper og muligheter ble satt på prøve, og kom til sin rett. Deretter gikk det videre opp bakken før han rigget dumperen til i riktig posisjon for lasting av et nytt steinlass.

- Og det må ikke være for høyt, for da river jeg ned takutspringet på høyre side når jeg kjører ut igjen, forklarer han A&Ts medarbeider.

Ny attraksjon i badebyen

Legg merke tilutspringet t.v. hvor dumpertaket så vidt går under, likedan svingen t.h. hvor det teoretisk sett ikke er plass.

Badebyen Drøbak har i sommer hatt et nytt trekkplaster, men samtidig også et uromoment for nærområdet. Der driver «Samuel» med anleggskunster utenom det vanlige med sin spesialtilpassede Hydremas 912E rammestyrte dumper med fjæring.

Når han finmanøvrer ned bakken med fullt lass og svinger ut i Nils Carlsons gate, eller på returen rygger inn med millimeter-klaring, er det opptil 10-15 hoderistende tilskuere fra alle land som knipser eller filmer kunststykket.

På den ene siden av smuget ligger Cafe Teskjé, på den andre siden Symbiose Design, og under manøvreringen stoppes trafikken i en av sommerbyens hovedgater. Det knipses over en lav sko, for maken har tilskuerne neppe sett. «Samuel» gjør nemlig det umulige mulig.

«Kall meg bare «Samuel»

Bak tilnavnet «Samuel» finner vi Erik M. Samuelsen (64), bosatt på Fagerstrand og driver av entreprenørfirmaet Samuel Miniprosjekt AS.

- Kall meg «Samuel», for ingen i bransjen kjenner meg som Erik Samuelsen, sier han.

Veteranen har solid anleggsbakgrunn, først hos Høyer Ellefsen hvor han var blant de syv første som ble ansatt i Mongstad-utbyggingen som i starten gikk på tre skift. Deretter reparerte og demonstrerte han borevogner hos Atlas Copco i 13 år før han begynte for seg selv som entreprenør.

- Nå jobber jeg mye i nærområdet. Etter årevis med ukependling på anlegg og mye reising som reparatør, er det deilig å komme hjem til middag hver dag, noen ganger også til lunsj, sier han.

At navnet Samuel Miniprosjekt A/S ble valgt på entreprenørfirmaet, har også sin forhistorie. Som nevnt er han i store deler av bransjen kjent som «Samuel». Dernest er siktemålet å jobbe i nærområdet, helst med små og spesielle jobber med høy vanskelighetsgrad. Dermed er begge nøkkelfaktorer fylt i navnevalget.

Det umulige blir mulig når «Samuel» har rygget dumperen på plass gjennom smuget for fylling av neste lass. Han må rygge, for det er ikke plass på tomta å snu.

For å understreke sin kompetanse ytterligere benytter han følgende slagord på maskinene sine: - utfører sivilisert anleggsmaskinarbeid!

Problemløser og selger

Slagordet gjenspeiler også hans grunnfilosofi om å være problemløser. Selv når jobbene er vanskelige eller teknisk kompliserte, er han ikke redd for å gå løs på oppgaven. Og det skjer med «dødsforakt», men med grundig ettertanke. Muligens er han eksponenten på vår tids moderne «Rallar»?

At «Samuel» fortsatt også har demonstratørens drivkraft og kremmerånden fra kundebehandling intakt, er det tyske hengeragenturet Muldy et godt eksempel på. I noen år har han importert spesialhengeren Muldy, og vi har en mistanke om at det var gjensidig kreativitet som brakte partene sammen.

«Samuel» så mulighetene for en rekke modellvariasjoner til forskjellige formål, og en lydhør fabrikk tilpasser hengerne til bruksområdene.

Hodepinescenariet i Drøbak

Bak den spektakulære dumperkjøringen i Drøbak skjuler det seg et spesielt prosjekt. I syv år har kommende huseier, Anette Åmodt, arbeidet for å få godkjent bygging av ny bolig. Den skal ligge bak smuget og en bygning som er eid av faren.

Arkitektens løsning er blitt en konstruksjon på 150 m2 i tre etasjer i flere nivåer og med garasjer i bunnen. Men først må det graves, sprenges og forsterkes.

Hovedproblemet har likevel vært å få transportert ut løsmasse og minst 1000 tonn stein før grunnarbeidet kan gjøres. Opprinnelig var det tenkt tyskbestilte byggeelementer som skulle heises på plass på tomta, men dette er nå endret til muring med Leca-blokker.

Om adkomsten i smuget inn til byggetomta er det å si at den er best egnet for ei trillebår eller liten minidumper som tar noen hundre kilo.

Den gode dumperløsningen

«Du er min aller beste venn», lyder «Samuels» selvkomponerte hyllest til Hydrema-dumperen som i liket med dumpere flest har leddet rammestyring. Nøyaktige målinger viste nemlig at det var teknisk mulig å lose den gjennom smuget og avbøyningen til huset på høyre side.

- Uten dumperen hadde det ikke vært mulig å få ut løsmasse og stein på en fornuftig måte. Her dreier det seg om minst 100 10-tonns lass. Riktignok viste målinger at dekkene var for brede og at verktøykassen på høyre side strakk 20 cm ut. Problemet ble løst ved å sette på smalere dekk, og med vinkelsliperen kuttet jeg av verktøykassa 20 cm. Når vi er ferdig med jobben kan kassebiten sveises på igjen, gliser «Samuel».

Videre er dumperen utstyrt med kameraer på hver side, slik at føreren har full utsikt under millimeterbukseringen. Speilene kan legges inn.

Forsterkninger på begge sider

Arbeidet startet med å senke nivået i smuget for vann og avløp. Under dette arbeidet viste det seg at faren var stor for at fundamentene ville gå i oppløsning. Omfattende forsterkninger ble foretatt, og i tillegg er det murt og satt opp beskyttelsesplater på begge sider.

- Bygningene står nok adskillig sikrere nå enn før, sier «Samuel», men unnlater ikke å si at det har vært diskusjoner rundt husprosjektet. - I utgangspunktet er et slik prosjekt ikke den beste måten hverken for byggherre eller entreprenør å skaffe seg venner på. Forhåpentlig blir det bra når prosjektet er ferdig. Opprinnelig ba jeg om å få utføre arbeidene på vinterstid hvor trafikken er mindre i Drøbak enn under feriemånedene. Det gikk ikke, men etter å ha kjørt ut over 100 lass i selve sommersesongen er jeg fornøyd med at det har gått så bra, sier han.

- Og hvor tippes disse lassene?

- Entreprenør Grimsrud tar med glede imot steinen til kabelgrøfter på Seiersten litt lenger oppe i Drøbak. De vinker meg inn hver gang jeg kommer med et nytt lass, for det er utmerket vare vi leverer. Follo Fjellboring har gjort en utmerket bore- og sprengningsjobb, noe jeg visste etter tidligere samarbeid. Støymålingen viser at vi ligger innenfor pålagte rystelsesverdier. Boreriggen måtte forøvrig heises inn på tomta.

- Hvor raskt klarer du å laste dumperen, kjøre, tippe, returnere og rygge på plass for nytt lass?

- Jeg jobber alene. Lastningen foretas med en 6-tonns New Holland L35G beltegraver, og den tar 10 minutter. Deretter tar kjøringen til tipp 10 minutter, returen det samme og noen minutter ekstra trengs på rygging inn i smuget. På min beste dag har jeg klart 14 lass. Dette er en 100% konsentrasjonsjobb som tar på. Derfor hender det nok jeg er temmelig «vaskeklut» når arbeidsdagen er over, innrømmer «Samuel».

Powered by Labrador CMS