Kjetil Wigdel begynner 1. januar 2020 i stilling som avdelingsdirektør for utekontrollavdelingen i Trafikant- og kjøretøydivisjonen i Statens vegvesen.
Kjetil Wigdel begynner 1. januar 2020 i stilling som avdelingsdirektør for utekontrollavdelingen i Trafikant- og kjøretøydivisjonen i Statens vegvesen.

Ny sjef for utekontrollen i Vegvesenet fra nyttår

Kjetil Wigdel blir avdelingsdirektør for utekontrollen i Statens vegvesen – en del av etaten som media har fokus på, og som politikere og ikke minst «folk flest» har mange meninger om.

Publisert

AT.no møter Kjetil Wigdel en dag han er på besøk ved Jessheim trafikkstasjon i Akershus i begynnelsen av desember. Temaet for møtet, er at Wigdel en snau måned senere går fra å ha ansvar for alt innen trafikant og kjøretøy i Statens vegvesen, Region øst, til å være leder for Utekontrollavdelingen i Vegvesenets nyopprettede landsdekkende Trafikant- og kjøretøydivisjon. En stilling som har et snevrere fagfelt, men som gjelder hele landet.

Han er klar over at han går inn i en stilling som blir veldig synlig i mediebildet. Spesielt om vinteren når vinterdekk på tyngre kjøretøy er et stadig tilbakevendende tema i media.

- Det er ingen tvil om at det er stor oppmerksomhet rundt utekontrollvirksomheten, og den nye divisjonen kommer til å levere på det politikerne ber oss om, sier Wigdel.

Innenfor de til enhver tid gjeldende rammer, er målet til den nye lederen å både ha flere og mer målrettede kontroller langs veiene i Norge.

Kjetil Wigdel

52 år

Født i Øystese (Hordaland), vokst opp i Vang i Valdres

Bor i Lillehammer

Ansatt i Statens vegvesen 1. desember 2009 som seksjonsleder i Fagseksjon for trafikk og kjøretøy i Region øst. I 2012 ble han avdelingsdirektør for Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Region øst. Begynner 1. januar 2020 i stilling som avdelingsdirektør for utekontrollavdelingen i Trafikant- og kjøretøydivisjonen i Statens vegvesen.

Før tiden i Statens vegvesen jobbet Wigdel med salg og markedsføring i Eidsiva Energi og Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Han har også vært markedssjef i Hägglunds Moelv som blant annet bygget militære spesialkjøretøy.

Han er utdannet som ingeniør innen tekniske og økonomiske fag ved Agder ingeniør- og distriktshøgskole.

Skiltskannere, IR-kameraer og vektsløyfer i veien

Statens vegvesen jobber med å få på plass tekniske løsninger som gjør at man bruker tiden på bilistene/kjøretøyene som ikke har alt i orden.

- Folkene våre er flinke i dag, og med bedre teknisk utstyr enn det som er utbredt i dag vil de få enda bedre forutsetninger for å stoppe dem som ikke bør være på veiene. Det viktigste vi gjør er å implementere et helt nytt styringssystem kalt Metabof, sier Wigdel.

Kjetil Wigdel (t.v.) er til og med 31. desember 2019 avdelingsdirektør for Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Region øst. 1. januar 2020 starter han i ny jobb som avdelingsdirektør for utekontrollavdelingen i Trafikant- og kjøretøydivisjonen i Statens vegvesen. Da blir han leder for alle Statens vegvesens utekontrollører i Norge. Bildet er fra kontrollrommet ved vekta på Jessheim trafikkstasjon. Til høyre står kontrolleder Bjørn Uno Rogneby som har Wigdel som sjef i dag i Region øst, og som fortsatt har det når regionene går over i historien og divisjonene overtar.
Kjetil Wigdel (t.v.) er til og med 31. desember 2019 avdelingsdirektør for Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Region øst. 1. januar 2020 starter han i ny jobb som avdelingsdirektør for utekontrollavdelingen i Trafikant- og kjøretøydivisjonen i Statens vegvesen. Da blir han leder for alle Statens vegvesens utekontrollører i Norge. Bildet er fra kontrollrommet ved vekta på Jessheim trafikkstasjon. Til høyre står kontrolleder Bjørn Uno Rogneby som har Wigdel som sjef i dag i Region øst, og som fortsatt har det når regionene går over i historien og divisjonene overtar.

Systemet vil kunne prosessere sensorinformasjon fra flere typer sensorer langs veien, i kombinasjon med listedata på det det aktuelle kjøretøyet.

- Dette gir oss en bedre mulighet til å målrette kontrollene etter rene begjæringer, risikoklassifisering av foretak eller dynamiske kriterier som vekt, dimensjoner og temperatur. Med andre ord vil vi kunne kalle inn de kjøretøyene som med stor sannsynlighet har feil eller mangler. Vi prioriterer i første omgang å koble skiltscannere, WIM og termoskannere til systemet, sier han.

Mer om de nye systemene:

Skiltskanner eller ANPR (Automatic number-plate recognition) er skiltgjenkjenning som bruker infrarødt lys for å få refleks fra nummerskilt. Statens vegvesen har 50 mobile anlegg og 23 faste lokasjoner med 97 kameraer. De neste stedene som skal etableres er Eikås og Støkken. I tillegg skal dette være på plass ved den nye kontrollstasjonen som bygges på Ånestad, mellom Hamar og Elverum. Den tas i bruk når nye riksvei 3/25 åpnes høsten 2020.

WIM (Weigh In Motion) er måling av vekt i fart. Verdal, Marstein, Åsane, Svinesund, Vinterbro og Minnesund har dette på plass i dag. Det tas også i bruk på Ånestad.

Termoskanner er et system som skanner kjøretøyet i 3D samtidig som det termografisk fotograferer kjøretøyet. Det er så langt montert fire på hovedinnfartsveiene til Åsane. Dersom dette er vellykket vil vi også montere dette på RV3/25 ved den nye stasjonen på Ånestad.

Trafikant- og kjøretøydivisjonen i Statens vegvesen

Divisjonen opprettes 1. januar 2020 og får hovedkontor i Arendal, mens den underlagte Utekontrollavdelingen (med ansvar for utekontroll i hele Norge), ledes fra Lillehammer.

Wigdel blir leder for 250-260 ansatte i Utekontrollavdelingen, der ca. 230 ansatte er knyttet til det operative kontrollarbeidet over hele landet.

Dekkskannere som måler mønsterdybde mens bilen kjører på veien, blir det imidlertid ikke noe av med det første i veiene ved Statens vegvesens kontrollerplasser:

- Vi har undersøkt dette, men vi kjenner ikke til noen systemer som kan skanne mønsterdybde når bilene kjører i over 30 km/t i dag, sier Wigdel.

- Så vi konsentrerer oss om å få på plass skiltskannere, WIM og termoscannere i første omgang. Så får flere tekniske nyvinninger komme på plass etter dette.

Lik behandling

Kjetil Wigdel har kontor i Lillehammer i dag. Det skal han fortsatt ha når han bytter jobb, fra Region Øst til den nye Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen.
Kjetil Wigdel har kontor i Lillehammer i dag. Det skal han fortsatt ha når han bytter jobb, fra Region Øst til den nye Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen.

Et tilbakevendende tema ved utekontroller, er sjåfører som føler seg forskjellsbehandlet i forhold til andre som er blitt stoppet i tilsynelatende tilsvarende situasjoner.

- Utekontrollørene er veldig opptatt av at de som stoppes skal behandles likt. Likevel får vi innimellom høre at vi forskjellsbehandler, sier avdelingsdirektøren.

- Regelverket vi opererer med har innebygget skjønn. I tillegg er det både omfattende og på en del områder komplekst. Jeg skulle gjerne sett at det var enklere for mannskapene på utekontroller, og skulle gjerne hatt et svart/hvitt regelverk. Men slik er det ikke. Skjønnet er der for å fange opp alle både tenkelige og utenkelige situasjoner, og ingen situasjoner er helt like når man ser nærmere etter.

- Når det er sagt, kan vi gjøre feil vi også. Om man mener vedtaket vårt er feil, må man klage. Det er viktig for oss å rette på feil vi gjør.

Omfattende oppgaver og regelverk krever også omfattende opplæring. Den gjøres internt i Statens vegvesen. En utekontrollør må gjennom flere kursmoduler på en til to uker, med forberedelser, eksamen og praksisperioder i tillegg. Beltekontroll, teknisk kontroll, kontroll av bremser og lastsikring samt kontroll av kjøre- og hviletid er noe av det man skal gjennom.  Totalt tar det gjerne to år å gjennomgå alt man skal kunne.

Samarbeid med andre etater

Når Kjetil Wigdel starter i ny jobb i en ny seksjon i en ny divisjon i Statens vegvesen, har han et ønske om å samarbeide mer med andre kontrollmyndigheter.

- Vi har hatt kontroller sammen med politiet, Tolletaten, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Vi ønsker å øke omfanget av slike felles kontroller, sier han.

- Alle trenger ikke å være med alltid, selv om vi får størst slagkraft når alle er med samtidig. Selv om de forskjellige kontrollmyndighetene ikke kan dele all informasjon de har med hverandre, på grunn av GDPR (General Data Protection Regulation), er det mye å tjene på å samkjøre kontroller, sier Wigdel.