Ketil Solvik-Olsen var en statsråd som reiste mye rundt for å treffe folk og var godt synlig i sosiale medier og media for øvrig. Her er han som samferdselsminister på Arctic Entrepreneur 2017 på The Qube på Gardermoen.
Ketil Solvik-Olsen var en statsråd som reiste mye rundt for å treffe folk og var godt synlig i sosiale medier og media for øvrig. Her er han som samferdselsminister på Arctic Entrepreneur 2017 på The Qube på Gardermoen.

Solvik-Olsen: - Huset blåste bort

- Høststormene har sine nedsider. Som for eksempel at ting blåser bort, deriblant et uferdig hus på Bryne.

Publisert

Dette skriver Frp-er, og tidligere samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen i sin bok «På vei» som ble utgikk i november 2019. Sine første leveår bodde Ketils familie på Sandnes. Da huset var solgt og nybygget på Bryne hadde blåst bort, slik at innflyttingen ble utsatt, sto familien på fire uten tak over hodet.

Løsningen ble at familien for en periode å flytte inn på dekklageret på bensinstasjonen familien drev på Bryne, Bryne Shellsenter i Storgata.

- Et eventyr for meg, skriver Solvik-Olsen.

- En garderobe med dusj - som ble soverommet til mor og far. Og et lite ekstrarom, som ble soverom for min fire år eldre bror og meg. Akkurat plass til en køyeseng. Jeg tenker barnevernet i dag ville ryknet på nesen, ja kanskje kjent noen rykninger i foten også. Men for meg var dekklageret et utmerket sted for to gutter.

Statsråd på sykkel

Høsten 2019 ga Ketil Solvik-Olsen ut boka «På vei» på Jæren Forlag. Her står det mye om oppvekst og privatliv for øvrig, og en del om politikk og statsrådsjobben han har utført i Samferdselsdepartementet.
Høsten 2019 ga Ketil Solvik-Olsen ut boka «På vei» på Jæren Forlag. Her står det mye om oppvekst og privatliv for øvrig, og en del om politikk og statsrådsjobben han har utført i Samferdselsdepartementet.

Solvik-Olsen er en en ivrig syklist. Syklingen har for alvor tatt av de siste årene. Kona meldte ham på Nordsjørittet i 2009 som en gave.

- Hun viste at jeg er så gjerrig at jeg kom til å sykle rittet, om så i ren irritasjon, for å unngå at pengene for påmeldingen ble sløst bort, skriver han i boka.

Syklingen har tatt av mer for hvert år etter det.

- Som statsråd syklet jeg til jobb nesten hver dag de siste årene.

Statsråden med ansvar for veibygging og -veivedlikehold, skaffet seg førstehåndserfaring med veiene han hadde myndighet over.

- Som syklist legger jeg ekstra godt merke til om en vei er dårlig vedlikeholdt. Det gir erfaringer man kjenner på kroppen. Derfor hang sykkelen bakpå bilen ved flere av reisene jeg hadde som statsråd, skriver han.

I debatter med «den lille, fanatiske delen av sykkelmiljøet som er anti-bil» opplyser Solvik-Olsen at han ofte ble anklaget for å være fullstendig kunnskapsløs om sykling.

- Da jeg påpekte at jeg faktisk sykler 3000-8000 km i året, fikk jeg istedet kritikk for at jeg syklet så mye at jeg ikke forsto hvordan vanlige syklister har det. Akk ja. Er det rart det blir krig i verden, ville min farmor sagt, skriver han.

Samferdselsminister - til kona fikk en unik mulighet

Ketils kone, Tone, er lege. Familien med to travelt opptatte foreldre og to små barn, førte til at det måtte inngås kompromisser.

Det viktigste av disse, var at familien skulle føye seg etter Ketil, slik at han kunne være stortingsrepresentant i fire år med start i 2009. Han skulle ikke ta gjenvalg i 2013, slik at familien sto fritt til å flytte på seg etter konas yrkessituasjon.

Da han var statsråd men ikke stortingsrepresentant etter valget i 2013, opplevde han uriktige antagelser fra politiske kommentatorer på hvorfor han hadde sagt nei til å bli stortingsrepresentant:

- De hadde ikke snakket med meg, og de bommet i sine antakelser. En kjapp telefon ville avklart hvordan jeg tenkte - at en statsrådstilling kan fratres på dagen, uten noe regelverk som stopp deg. En stortingsplass har ikke den fleksibiliteten, skriver han.

Etter nesten fem år som statsråd, fikk legen i familien tilbud om jobb i USA. Dermed sluttet Ketil som statsråd i august, og flyttet til USA sammen med familien.

USA

Ketil Solvik-Olsen har bodd flere år i USA. Først var han der som utvekslingsstudent på high school, noen år senere studerte han ved University of Toledo i Ohio. Og nå sist, litt under to år med familien.

Han har en sterk forkjærlighet for amerikanske biler. Han er også glad i amerikansk kultur og folk. Han har Ronald Reagan som en av sine favoritter, og har stor respekt for Jimmy Carters liv og virke - som peanøttbonde, president, fredsmekler, forfatter og søndagsskolelærer.

Dagens president, Donald Trump, holder for høyt konfliktnivå etter Solvik-Olsens smak.

- Jeg ville hatt søvnløse netter dersom jeg fikk en svigersønn med en lignende personlighet som Trump. Da Trump med sitt famøse forslag om å kjøpe Grønland, fremsto det som respektløst. Da han avlyste besøket til Danmark, fremsto det som barnslig, skriver Ketil Solvik-Olsen i boka.

Venstresiden

Det er ikke overraskende at Ketil Solvik-Olsen fra Frp er fundamentalt uenig med partiene på venstresiden i Norge. Det største partiet her er som kjent Arbeiderpartiet med sterke bånd til arbeidstakerorganisasjonen LO.

- LOs balletak på Ap er et demokratisk problem. Det er derimot ingen som sitter på utsiden og styrer oss, vi har ikke bindinger, skriver han.

Han opplever også at det er vanskelig å nå ut med eget budskap en en dagspresse der han antyder at sosialistiske velgere er i flertall.

Han skriver blant annet:

- Jeg savner at media bedre prøver å likebehandle ungdomspartienes arrangementer utad - nå virker det som dekningen preges litt for mye av hvor journalistene selv har tilbragt sine ungdomsår.

- Det begynte gradvis å gå opp for meg at regjeringen ikke kom til å bli omtalt i pressen basert på hva vi leverte, men på hvordan opposisjonen omtalte sakene.

Hobbyer, kulepennkasting og kjendismøte

I boka står det også om Ketils oppvekst, familie og hobbyer.

Hans første møte med Carl I. Hagen og hva som skjedde da han i frustrasjon kastet en kulepenn mot Erna Solberg er også omtalt.

Og i siste kapittel står det «Til sommeren er jeg på vei hjem igjen. Jeg er klar til å bidra». Så får tiden vise hva det betyr i praksis.