Utgraving av en innvendig avstivet spuntgrop i Moss.
Utgraving av en innvendig avstivet spuntgrop i Moss.

Bane Nor kartlegger og sikrer områder med kvikkleire

Etter katastrofen i Gjerdrum, har Bane Nor fått flere spørsmål om hvordan byggherren sikrer mot ras i områder med kvikkleire.

Publisert

- Kort sagt gjør vi dette som ledd i to store prosesser: under planlegging av et nytt prosjekt og gjennom utbygging av prosjektet. I tillegg har vi et kontinuerlig fokus på rassikring langs vårt 4200 kilometer lange jernbanenett. Vi kan naturligvis ikke utelukke at ulykker kan skje, men det gjøres mye for å redusere risikoen for hendelser, skriver Bane Nor i en nyhetsmelding.

Strenge regler for jernbanen

I dette arbeidet forholder Bane Nor seg til standarder og lovverk som plan- og bygningsloven (byggeteknisk forskrift), samt veileder fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

- Det er likevel vårt eget, tekniske regelverk som stiller strengest krav til oss. Jernbanen kan ikke bygges i områder med dårlige grunnforhold uten at anlegget fundamenteres skikkelig. Skal det gå trafikk på skinnegangen, må sporene ligge «som støpt». De kan ikke utsettes for bevegelser og rystelser som kan føre til setningsskader, skriver Bane Nor.

Det stilles samtidig strenge krav til områdesikkerhet der det bygges jernbane. Det betyr at grunnforholdene må være gode i nærheten av jernbanen, eller at de gjøres gode gjennom tiltak i byggeperioden.

Tiltak for å redusere risiko

Bygger Bane Nor der det finnes kvikkleire, skal det skje på en trygg måte for ansatte og de som bor i nærheten. Selskapet har flere «verktøy» som sørger for at det skjer:

  • Erosjonssikring av bekker og elver: Bekker og elver kan grave ut leire, sand og andre masser. Kvikkleire som ligger innkapslet under bakken kan graves frem av vann og føre til ras. Erosjonssikring kan eksempelvis være å bygge et trau av stein som bekken kan renne i. Det hindrer at vannet graver frem kvikkleire.
    • Gjenfylling av daler og søkk/Avlastning av terreng: Har man en ti meter høy skråning, kan man eksempelvis fjerne de fem øverste meterne. Massene fra toppen legges i bunnen av skråningen. Da får man et flatt terreng, hvor det ikke går skred.
    • Motfyllinger: Hvis man legger masse i bunnen av en skråning, vil dette kunne gi motvekt som stabiliserer og hindrer at skråningen glir ut og forårsaker et skred.
  • Installering av kalk-/sementpeler: Man bruker en kjempestor «miksmaster» som borer seg ned i leira. Deler av leira blir fjernet og en stor visp blander inn sement og kalk i massene som blir igjen. Dette øker styrken i massene og gjør området mindre rasutsatt.
  • Utskifting av masser: Man bytter ut tunge masser som leire, jord og stein, med lette masser som eksempelvis lecakuler. Det letter presset på de massene som ligger under lecakulene. Hvis det er kvikkleire, reduseres risikoen for at den gir etter for tyngden og går fra fast til flytende form.
  • Støttekonstruksjoner: Under bygging kan spunt (stålplater som slås ned i bakken) og støttemurer brukes til å holde masser på plass rundt byggegroper eller stabilisere terreng.

Kartlegging av grunnforholdene

Når Bane Nor planlegger ny jernbane, gjennomføres det en rekke grunnundersøkelser.

Dette kan innebære elektromagnetiske målinger fra helikopter, grunnboringer, analyser av jordsmonn/leire i laboratorium, og seismiske undersøkelser (som innebærer at det sendes lydbølger ned i bakken, som reflekteres tilbake og dermed «tegner et kart» over hva som befinner seg i grunnen).

Flere steder settes det ned målere som sjekker vanntrykket i bakken og overvåker grunnvannstanden (poretrykksmålere).

Deltar i forskning

Bane Nor har et geoteknisk fagmiljø som samarbeider godt med blant annet NVE, Statens vegvesen og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

- Vi deltar aktivt i forskning og utvikling, slik at vi får bygget, vedlikeholdt og driftet jernbanen på en trygg måte, sier seksjonsleder for geoteknikk og fundamentering, Kjetil Brattlien, i Bane Nor.

Han sier at kunnskap om grunnforhold har høy prioritet i prosjektene.

- Sammen utgjør vi et svært kompetent fagmiljø. Vi tar ikke snarveier, vi bygger dem, sier Brattlien.

Togtrafikk over kvikkleire i 100 år

På store deler av dagens jernbanenett har det gått både persontog og godstog i over 100 år. Flere steder finnes det kvikkleire.

Leira ligger i ro med mindre den blir forstyrret av eksempelvis anleggsarbeider eller erosjon (bekker og elver finner nye løp og endrer dermed stabiliteten i kvikkleira).

- Vi har gode rutiner for å sikre at vannet renner der det skal, og vi setter umiddelbart i verk tiltak dersom vi ser fare for utglidninger. Vi kontrollerer også at det blir tatt nødvendige hensyn når det gjøres inngrep i områder der vi vet at det er kvikkleire, sier geolog Trine Simmenes i Bane Nor.

Sjekker terrenget rundt jernbanen

Bane Nor jobber med å kartlegge skredfare langs jernbanenettet: Hele Bergensbanen og Flåmsbanen er kartlagt. Det samme gjelder store deler av område Nord (som innbefatter Ofotbanen, Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Raumabanen, Dovrebanen på strekningen Eidsvoll–Trondheim og Rørosbanen på strekningen Hamar–Støren).

I år skal også Sørlandsbanen og Vestfold og Telemark under lupen. Bane Nor er også godt i gang med å kartlegge flomfaren langs jernbanen, og har på trappene et stort prosjekt som omfatter alle jernbanestrekninger sør og vest i Norge. Dette arbeidet fortsetter til hele landet er dekket.

- Vi kartlegger stedene vi mener er mest kritisk først. Først gjør vi en grovkartlegging, deretter går vi detaljert til verks. Er det behov for tiltak, kan de iverksettes raskt, sier Tov Haugen, leder for sikkerhet og kvalitet i Bane Nor.

Vurderer utbygging nær jernbanen

Jernbanen har mange naboer på jernbanenettet i Norge. Hvis andre ønsker å bygge nær Bane Nors anlegg, er kommunen ansvarlig myndighet, mens Bane Nor er obligatorisk høringsinstans.

Bane Nor har rett til å fremme innsigelser med krav til byggesøknader på eiendommer som grenser mot jernbanen. Dette kan også innebære krav til hvordan det skal bygges.