
A&T 40 år – det startet med et «nei»
Anlegg&Transport fyller 40 år, og redaktør Klaus Eriksen skriver i denne lederartikkelen om hvordan det hele begynte.
Anlegg&Transport fyller 40 år!

Bladet ble etablert av «fatter’n» Bjørn Eilert Eriksen. Til tross for at yngre krefter nå har tatt over og etter beste evne går i hans fotspor, henger den lidenskapelige gründeren på 82 år fremdeles godt med i svingene og er ofte på jobb!
Bjørn E. Eriksen var i 1984 redaktør i Anleggsmaskinen som i dag er medlemsbladet til Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Eieren den gang, Per Thorvaldsen, hadde inngått avtale med Bjørn om at sistnevnte skulle få ta over bladet. Sånn ble det ikke likevel, noe Bjørn E. Eriksen – sagt på diplomatisk vis - ikke var fornøyd med.
Her må vi raskt få legge til at Anleggsmaskinen er våre gode venner og at det ikke er vondt blod, men historien må fortelles.
Startet i L.A.

Sommeren 1984, da Bjørn var i Los Angeles som en del av den norske OL-delegasjonen, bestemte han seg for å starte eget blad. Det skulle hete Anlegg&Transport, uten mellomrom i navnet, og det skulle handle om anlegg og transport fordi de to bransjene henger sammen.
Fra L.A. ringte han designer og venn Kjell Witberg, og ba sistnevnte tegne logo og andre grafiske elementer til Anlegg&Transport.
Vel hjemme var det bare å begynne å skrive, med hjelp fra et par frilansere, og første utgave kom en måneds tid senere. Med fra starten var sønn Torbjørn Eriksen som kastet seg over grafisk arbeid, og som nå er vårt og Norges medlem som kårer årets lastebil, varebil og innovasjon i en europeisk jury.
A&T-duoen
Ingebrigt Vaagland er ufrakommelig å nevne i historien om Anlegg&Transport. Den særdeles teknisk og språkmessig kunnskapsrike lektoren som bodde på Dombås, var personlig venn av Bjørn E. Eriksen og leverte artikkel fra første utgave. På slutten av 80-tallet «droppet han ut av skolen» og ble teknisk redaktør i A&T.

Duoen Eriksen/Vaagland VAR Anlegg&Transport i flere tiår.
Skal vi i dagens A&T-team i denne anledning tillate oss å være litt navlebeskuende, så vil vi rette den varmeste takknemlighet til Eriksen og nå dessverre avdøde Vaagland. Uten dere hadde ikke vi vært her.
Største ydmyke takk også til våre venner, samarbeidspartner, lesere og også de som har gitt oss kjeft opp gjennom. Det har hendt det og, og det er helt fint. Det blir man bare bedre av for fremtiden.