ALTFOR VANLIG: Bildet viser en vannledning som er gjennomrustet. Dette er ikke noe unikt i Norge.
Avløpsrensing avhenger av rør som ikke lekker
Publisert
Annonse
Kronikk av Svein Rune Myhre som er salgs- og produktsjef
Offentlig VA, Olimb Rørfornying AS
Utslipp av nitrogen forringer vannmiljøet i Oslofjorden. For
å oppfylle strenge krav til rensing må det investeres milliarder i nye
renseanlegg. Men hvorfor skal vi bruke store ressurser på å rense vann som
aldri skulle vært der?
Utslipp i Dovre ender opp i Oslofjorden
Annonse
Det er ikke kun kystnære kommuner som står for utslipp av
nitrogen til fjorden. Klimaendringer med store nedbørsmengder gir
kapasitetsproblemer for avløpsanleggene. Nedbørsfeltet til Oslofjorden strekker
seg opp til Røros og vestover til Hardangervidda. Her ligger også noen av de
største vassdragene i landet, med utløp i fjorden.
ARTIKKELFORFATTER: Svein Rune Myhre er salgs- og produktsjef Offentlig VA, Olimb Rørfornying AS
Det vil si at utslipp fra lekkasjer på ledningsnettet eller
urenset avløpsvann fra renseanlegg helt opp til Dovre kan ende i fjorden.
Ledningsnettet lekker som en sil
Det ligger tusenvis av kilometer ledningsnett i de 118
kommunene innenfor nedbørsfeltet. Mye er gammelt og i dårlig stand. Overvann,
grunnvann og avrenning fra veier og jordbruk trenger inn gjennom sprekker og
brudd på avløpsnettet, og fraktes videre til renseanleggene. Det gir dårligere
rensing, utslipp av urenset kloakk, og høye kostnader til drift av renseanlegg
og pumpestasjoner.
Samtidig lekker 30 prosent av drikkevannet ut av rørene. Mye
lekker inn igjen på avløpsnettet, og renseanleggene ender opp med å rense rent
vann. Det er ikke bærekraftig.
KRITISK: Oslofjorden kveles, skriver artikkelforfatteren i denne kronikken.
Dårlige rør er dessverre gammelt nytt
Det er ikke noe nytt at ledningsnettet forfaller. Allerede i
1980 lakk det fremmedvann inn på gamle og utette ledninger rundt Oslofjorden og
belastet renseanleggene. Dessverre har det vært liten bedring siden da.
I dag utgjør fremmedvann nesten 50 prosent av alt som
fraktes til renseanleggene. Vannbransjen har som mål å redusere
fremmedvannsandelen med 30 prosent innen 2030. Da er det viktig å øke
fornyelsen av ledningsnettet, slik at det tettes for inn- og utlekking.
Enorme kostnader til utbedring av vedlikeholdsetterslepet
Mange kommuner har en plan for ledningsfornyelse, men
arbeidet går for tregt. Kun 0,6 prosent av spillvannsnettet ble fornyet i 2022.
Med dette tempoet vil det ta over 150 år å innhente vedlikeholdsetterslepet, og
rørene blir ikke akkurat bedre med årene. Om ingenting gjøres øker forfallet,
utslippene og kostnadene til utbedring.
I 2021 anslo bransjeorganisasjonen Norsk Vann at det må
investeres 332 milliarder kroner frem til 2040 for å sikre forsvarlige
VA-tjenester. Medregnet kostnadene for å oppfylle rensekrav i avløpsdirektivet
og tiltakene for å redde Oslofjorden, havner prislappen på nærmere 500
milliarder kroner.
IKKE GRAVING: Bildet viser strømpeforing som installeres i avløpsledning fra kum. Dette er av spesialitetene til Olimb.
Hvem tar regningen?
Utslippene til fjorden skal begrenses uansett hvor de kommer
fra. Både store og små kommuner blir berørt av rensekravene. Tidligere kunne
kommuner søke om støtte på opptil 52 millioner kroner, men det monner ikke når
ett renseanlegg koster omtrent en milliard kroner. Utgifter til VA-tjenester
følger selvkostprinsippet, og det resterende beløpet kan havne hos innbyggere
helt opp til Dovre.
Mange kommuner sliter med økonomien, men å redusere
investeringer i VA utsetter bare problemet til fremtidige generasjoner.
Rensekravene er ufravikelige, og ledningsnettet forfaller. Investeringene må
gjøres. Det gir likevel lite mening å bruke store beløp på å oppgradere
renseanleggene, samtidig som infrastrukturen forfaller. For å få mer effektiv
rensing må ledningsnettet tettes.
Gjenbruk av rør gir store besparelser
Oppgraving og bytte av alle rørene er ikke realistisk. Den
mest kostnadseffektive og bærekraftige investeringen er å vedlikeholde det vi
allerede har. Da må ledningseiere tørre å tenke annerledes. Gamle rør kan ses
på som et problem – eller som en ressurs.
Olimb Rørfornying AS
Olimb Rørfornying AS har spesialisert seg på å fornye vann- og avløpsrør med minimal inngripen i grunn og bygg. I stedet for å grave opp eller rive ut gamle rør og montere nye, rehabiliterer vi rørene på innsiden av det eksisterende rørnettet. Dette gir kortere installasjonstid og mindre belastning for folk, miljø og infrastruktur. Selskapet er den største og eldste aktøren innen rørfornying i Norge. Olimb Rørfornyings danske eier, Per Aarsleff Holding AS, er bransjeledende i Europa.
Med NoDig-metoder fornyes vann- og avløpsrør uten å grave.
En strømpeforing føres inn i det gamle røret, og foldes ut inntil rørveggen.
Resultatet er et nytt rør inni det gamle, med en levetid på minst 100 år. I
forhold til graving stanser ikke metodene for trafikken, utslippene reduseres,
og kommuner og innbyggere kan spare millioner av kroner.
Bedre rensing med tette rør
For å redde fjorden må flere ta i bruk teknologi som kan
bidra til å redusere utslippene. Et av hovedtiltakene i tiltaksplanen for
Oslofjorden er å redusere mengden fremmedvann som tilføres avløpsnettet. Da er
en del av løsningen å tette rørene for lekkasjer, slik at renseanleggene renser
det de faktisk skal – ren kloakk.
