AT.JOBBER | Stillingsmarked

BANKENES ADVOKATER: Torsdag holdt bankenes advokater sine sluttinnlegg i saken de fører mot Agder Gruppen-gründer Svein Arne Uppstad. Her er det advokat Henning Harborg fra advokatfirmaet Thommessen som snakker.

Bankene økte kravet mot Uppstad til 166 millioner

Publisert Sist oppdatert

De seks bankene SpareBank 1 Sør-Norge ASA, DNB Bank ASA, Nordea Finans Norge AS, BNP Paribas Leasing Solutions AS, Sparebank 1 Finans Østlandet AS og Brage Finans AS kjører en felles sak mot Agder Gruppens gründer og konsernleder Svein Arne Uppstad. Bankene mener han må stilles personlig ansvarlig for tap bankene er påført etter at Agder Gruppen og datterselskaper gikk konkurs april 2024. Grunnen er at de mener Uppstad må stå ansvarlig for at Uppstad selv og andre solgte bankenes (leasede) maskiner, uten å betale bankene for utkjøpet av maskinene.

Kravet er økt

Tidligere er bankenes krav opplyst til snaut 94 millioner kroner, vesentlig mer enn Uppstads verdier er beregnet til å være, men det beløpet stammer fra da stevningen ble sendt. Beløpet har økt i prosessen.

- 166 millioner kroner er saksøkernes krav. Det er fremdeles svært mange maskiner som mangler både hos Brage og DNB, sier Linn Bremnes Rasmussen fra advokatfirmaet Ro Sommernes.

Bremnes Rasmussen opplyser videre at bankene vurderer Uppstads verdier til 11,3 millioner kroner, og legger til at dersom det skulle vise seg å være noe høyere som Uppstad selv hevder det er, så vil ikke det utgjøre noe forskjell. De mener han uansett ikke har eiendeler til å betale kravene. De mener han er insolvent, altså at han ikke klarer å betale sine forpliktelser, og da er altså bankenes mulighet å slå han personlig konkurs for å selge hans eiendeler og få noe tilbake.

Uppstad sin side mener regresskrav skal tas hensyn til. Uppstad mener han har krav på erstatning fra andre, noe som følgelig vil øke hans verdier om han får det. Bankene mener ikke at det skal tas hensyn til dette, og påpeker at det ikke er ført bevis for at regress kommer.

- Hadde alle roller

Advokat Alex Borch fra advokatfirmaet Hjort tok opp tråden etter Rasmussen, også han er fra bankenes side.

Han henviste til motpartens beskrivelser innledningsvis da advokat Bjørnar Bruskeland spurte retten om denne mannen (Svein Arne Uppstad) er en skurk.

- At han skal betegnes som skurk og bedrager, nei det er ikke nødvendig, men retten må selv vurdere hva man vil bruke. At Uppstad er erstatningsansvarlig er saken, sier Borch.

- Vi snakker ikke her om at det ble tatt forretningsmessige grep for å redde bedriften. Man snakker om brudd på inngåtte avtaler. Man fikk inn penger på å selge maskinene til eierne av disse maskinene, men brukte ikke pengene til å betale for de maskinene, sier Borch.

Borch la til at Uppstad var styreleder og daglig leder tilnærmet hele den relevante perioden dette skjedde i.

- Ikke nok med at han var daglig leder og styreleder, han var også den sentrale selgeren og hovedaksjonær i deler av perioden, sier han.

Advokaten sier det er kommet tydelig frem under rettssaken at Uppstad var involvert i alt, visste alt og hadde full kontroll på det som skjedde i Agder Gruppen. Rent konkret henvises det til skriv som beviser at Uppstad fikk advarsler om at dette ikke kunne foregå i 2020, lenge før Raymond Throne ble ansatt som økonomidirektør.

Problem før Throne kom

Throne er mannen som Uppstad sin side legger hovedskylden på. Throne gikk kraftig til motmæle i retten onsdag og sa han følte seg lurt. I et intervju med lokalavisen KRS gikk han enda lenger, og spekulerte i om han ble ansatt for at Agder Gruppen med Uppstad som øverste leder skulle få en å dytte skylden for praksisen over på.

Tilbake til 2020 da Uppstad skal ha blitt tydelig advart av medarbeider og styremedlem Torkel Tjelland.

- Hva gjorde Uppstad? Ingenting. Det brukes mye tid på Throne, men han kom senere. Om han skal brukes til å rydde opp, så må Throne forklares at dette er et problem. Men han ble ikke opplyst om dette i det hele tatt, at dette var den viktigste utfordringen i bedriften, sier Borch i sitt innlegg.

Borch sier videre:

- Uppstad fortsetter å selge maskiner uten utkjøp. Han viderefører denne praksisen, og gjør ikke noe for å rydde opp. Uppstad er oppgitt som selger på svært mange maskiner, og han må ha visst at disse var leasede. Han burde i det minste sjekket. Uppstad skulle rydde opp, og sørge for at dette ikke skjedde hos de andre selgerne. Det enkleste han kunne gjøre var å slutte med det selv. Men det gjorde han ikke, sier Borch.

Advokaten legger det frem som at mens det skulle ryddes opp, så var realiteten at det bare ble verre og verre.

- I 2023 skulle det virkelig ryddes, men det var året det ble solgt flest maskiner uten å betale eierne/bankene. 54 ble solgt dette året, og Uppstad står som selger på 32 av dem, sier Borch.

Antyder triksing

Bankene som saksøker Uppstad personlig

SpareBank 1 Sør-Norge ASA
DNB Bank ASA
Nordea Finans Norge AS
BNP Paribas Leasing Solutions AS
Sparebank 1 Finans Østlandet AS
Brage Finans AS

Advokat Henning Harborg fra advokatfirmaet Thommessen tok deretter over, også han representert fra bankenes side.

Etter å ha slått fast at det ikke er lov å selge «annen manns eiendom», penset han inn på praksisen at Agder Rental stort sett hadde leasingavtalene med bankene, men at maskinene ble solgt under søsterselskapet Agder Anleggservice.

- Allerede den interntransaksjonen mellom Agder Rental og Agder Anleggsenter er i strid med leasingavtalen, sier Harborg og spisser det deretter litt til.

- De har prioritert å beholde likviditeten i Agder Anleggsenter, fremfor å foreta oppgjør mot leasingselskapene (fra Agder Rental). Vi tror at dette er grunnen til at de kunne vokse så raskt. Dette tror vi er Uppstad sine valg, sier Harborg.

På konkurstidspunktet 25. april 2024 var 190 maskiner solgt rettsstridig, påpeker Harborg. 70 av disse ble gjort opp for noe senere, men det gjensto uansett oppgjør for 120 maskiner til en verdi av rundt 300 millioner kroner.

- I 2023, da Uppstad hevdet de trykket på den røde knappen, ble det gjort flere rettsstridige salg enn noe annet år. Denne rettsstridige aktiviteten pågikk fra 2018 til konkursåpning, sier han.

I retten er det blitt kjeklet om hva som er utløsende: Når maskinen er solgt videre, når maskinen er overlevert ny kunde, når betalingen skjer, når banken får sine penger. Variantene har vært flere. Harborg forsøker å gjøre poenget enklere.

- Når en maskin er overført til ny kunde mister banken muligheten til å kreve den utlevert ved en konkurs. Kreditor går fra å være sikret til å være usikret, sier han.

Gjelden ikke håndterbar

SLUTTINNLEGG FREDAG: Advokat Christian Flemmen fra advokatfirma Flemmen & Co foran, og medadvokat Bjørnar Bruskeland fra advokatfirma Tofte Hald kommer bak. De forsvarer Svein Arne Uppstad (bak) i saken mot seks banker.

Harborg forteller videre at Uppstad i retten påpeker at han ikke orienterte bankene fordi det ikke var alarmerende, og at Uppstad høsten 2023 sa at gjelden var håndterbar.

- Når det viser seg at den gjelden ikke var håndterbar, ja da må han være personlig ansvarlig, slår Harborg fast.

Hvilke maskiner Uppstad personlig har solgt, og hvilke andre selgere har solgt, uten at oppgjør med banken er foretatt, mener Harborg har mindre betydning. Advokaten mener Uppstad er ansvarlig uansett, og at uaktsomhet er nok for at Uppstad får ansvaret.

- Min klients oppfatning er at Uppstad var klar over at det ble solgt maskiner uten oppgjør til bankene, sier Harborg som representerer Nordea.

Nordea har vært nevnt i saken ved at banken har kjøpt fire av maskinene selskapet hadde leaset til Agder Gruppen. Altså kjøpt sine egne maskiner, men ikke visst om det. Det er av motparten hevdet at dette viser at banken ikke har særlig god kontroll.

- Selv om retten skulle være lite imponert over bankenes oversikt i denne saken, så unnskylder ikke det at Agder Rental har solgt annen manns eiendom, sier Harborg.

Lemping

Det siste punktet Harborg tok for seg, og før saksøkernes advokater rundet av, var at de ikke ser noen grunn til å bruke «lemping» i denne saken selv om motparten ønsker det. Lemping i en erstatningssak betyr at erstatningsbeløpet settes ned helt eller delvis av rimelighetshensyn, ofte fordi det ville virke urimelig tyngende for skadevolderen (Uppstad i dette tilfellet).

- Om det skal være aktuelt med lemping for saksøkte, må retten slå fast at saksøkerne skal bære over 90% av deres tap. Når Uppstad ber om lemping, så ber han om at domstolen skal unnlate å slå han konkurs. Jeg har ingen problemer med å forstå at dette er tungt ut fra personlige forhold, men det er ikke dette lempingsregelen skal benyttes til, avslutter Harborg.

 

Powered by Labrador CMS