BANKENES ADVOKATER: Torsdag holdt bankenes advokater sine sluttinnlegg i saken de fører mot Agder Gruppen-gründer Svein Arne Uppstad. Her er det advokat Henning Harborg fra advokatfirmaet Thommessen som snakker.Anlegg&Transport
Bankene økte kravet mot Uppstad til 166 millioner
PublisertSist oppdatert
Annonse
De seks bankene SpareBank 1 Sør-Norge ASA, DNB Bank ASA,
Nordea Finans Norge AS, BNP Paribas Leasing Solutions AS, Sparebank 1 Finans
Østlandet AS og Brage Finans AS kjører en felles sak mot Agder Gruppens gründer
og konsernleder Svein Arne Uppstad. Bankene mener han må stilles personlig
ansvarlig for tap bankene er påført etter at Agder Gruppen og datterselskaper
gikk konkurs april 2024. Grunnen er at de mener Uppstad må stå ansvarlig for at
Uppstad selv og andre solgte bankenes (leasede) maskiner, uten å betale bankene
for utkjøpet av maskinene.
Kravet er økt
Tidligere er bankenes krav opplyst til snaut 94 millioner
kroner, vesentlig mer enn Uppstads verdier er beregnet til å være, men det
beløpet stammer fra da stevningen ble sendt. Beløpet har økt i prosessen.
Annonse
- 166 millioner kroner er saksøkernes krav. Det er fremdeles
svært mange maskiner som mangler både hos Brage og DNB, sier Linn Bremnes
Rasmussen fra advokatfirmaet Ro Sommernes.
Bremnes Rasmussen opplyser videre at bankene vurderer
Uppstads verdier til 11,3 millioner kroner, og legger til at dersom det skulle
vise seg å være noe høyere som Uppstad selv hevder det er, så vil ikke det
utgjøre noe forskjell. De mener han uansett ikke har eiendeler til å betale
kravene. De mener han er insolvent, altså at han ikke klarer å betale sine
forpliktelser, og da er altså bankenes mulighet å slå han personlig konkurs for
å selge hans eiendeler og få noe tilbake.
Uppstad sin side mener regresskrav skal tas hensyn til.
Uppstad mener han har krav på erstatning fra andre, noe som følgelig vil øke
hans verdier om han får det. Bankene mener ikke at det skal tas hensyn til
dette, og påpeker at det ikke er ført bevis for at regress kommer.
Anlegg&Transport
- Hadde alle roller
Advokat Alex Borch fra advokatfirmaet Hjort tok opp tråden
etter Rasmussen, også han er fra bankenes side.
Han henviste til motpartens beskrivelser innledningsvis da
advokat Bjørnar Bruskeland spurte retten om denne mannen (Svein Arne Uppstad)
er en skurk.
- At han skal betegnes som skurk og bedrager, nei det er
ikke nødvendig, men retten må selv vurdere hva man vil bruke. At Uppstad er
erstatningsansvarlig er saken, sier Borch.
- Vi snakker ikke her om at det ble tatt forretningsmessige
grep for å redde bedriften. Man snakker om brudd på inngåtte avtaler. Man fikk
inn penger på å selge maskinene til eierne av disse maskinene, men brukte ikke
pengene til å betale for de maskinene, sier Borch.
Borch la til at Uppstad var styreleder og daglig leder tilnærmet
hele den relevante perioden dette skjedde i.
- Ikke nok med at han var daglig leder og styreleder, han
var også den sentrale selgeren og hovedaksjonær i deler av perioden, sier han.
Advokaten sier det er kommet tydelig frem under rettssaken
at Uppstad var involvert i alt, visste alt og hadde full kontroll på det som
skjedde i Agder Gruppen. Rent konkret henvises det til skriv som beviser at
Uppstad fikk advarsler om at dette ikke kunne foregå i 2020, lenge før Raymond
Throne ble ansatt som økonomidirektør.
Problem før Throne kom
Throne er mannen som Uppstad sin side legger hovedskylden
på. Throne gikk kraftig til motmæle i retten onsdag og sa han følte seg lurt. I
et intervju med lokalavisen KRS gikk han enda lenger, og spekulerte i om han
ble ansatt for at Agder Gruppen med Uppstad som øverste leder skulle få en å
dytte skylden for praksisen over på.
Tilbake til 2020 da Uppstad skal ha blitt tydelig advart av
medarbeider og styremedlem Torkel Tjelland.
- Hva gjorde Uppstad? Ingenting. Det brukes mye tid på
Throne, men han kom senere. Om han skal brukes til å rydde opp, så må Throne
forklares at dette er et problem. Men han ble ikke opplyst om dette i det hele
tatt, at dette var den viktigste utfordringen i bedriften, sier Borch i sitt
innlegg.
Borch sier videre:
- Uppstad fortsetter å selge maskiner uten utkjøp. Han
viderefører denne praksisen, og gjør ikke noe for å rydde opp. Uppstad er oppgitt
som selger på svært mange maskiner, og han må ha visst at disse var leasede.
Han burde i det minste sjekket. Uppstad skulle rydde opp, og sørge for at dette
ikke skjedde hos de andre selgerne. Det enkleste han kunne gjøre var å slutte
med det selv. Men det gjorde han ikke, sier Borch.
Advokaten legger det frem som at mens det skulle ryddes opp,
så var realiteten at det bare ble verre og verre.
- I 2023 skulle det virkelig ryddes, men det var året det
ble solgt flest maskiner uten å betale eierne/bankene. 54 ble solgt dette året,
og Uppstad står som selger på 32 av dem, sier Borch.
Antyder triksing
Bankene som saksøker Uppstad personlig
SpareBank 1 Sør-Norge ASA
DNB Bank ASA
Nordea Finans Norge AS
BNP Paribas Leasing Solutions AS
Sparebank 1 Finans Østlandet AS
Brage Finans AS
Advokat Henning Harborg fra advokatfirmaet Thommessen tok
deretter over, også han representert fra bankenes side.
Etter å ha slått fast at det ikke er lov å selge «annen
manns eiendom», penset han inn på praksisen at Agder Rental stort sett hadde
leasingavtalene med bankene, men at maskinene ble solgt under søsterselskapet
Agder Anleggservice.
- Allerede den interntransaksjonen mellom Agder Rental og
Agder Anleggsenter er i strid med leasingavtalen, sier Harborg og spisser det
deretter litt til.
- De har prioritert å beholde likviditeten i Agder
Anleggsenter, fremfor å foreta oppgjør mot leasingselskapene (fra Agder Rental).
Vi tror at dette er grunnen til at de kunne vokse så raskt. Dette tror vi er
Uppstad sine valg, sier Harborg.
På konkurstidspunktet 25. april 2024 var 190 maskiner solgt
rettsstridig, påpeker Harborg. 70 av disse ble gjort opp for noe senere, men det
gjensto uansett oppgjør for 120 maskiner til en verdi av rundt 300 millioner
kroner.
- I 2023, da Uppstad hevdet de trykket på den røde knappen,
ble det gjort flere rettsstridige salg enn noe annet år. Denne rettsstridige
aktiviteten pågikk fra 2018 til konkursåpning, sier han.
I retten er det blitt kjeklet om hva som er utløsende: Når
maskinen er solgt videre, når maskinen er overlevert ny kunde, når betalingen
skjer, når banken får sine penger. Variantene har vært flere. Harborg forsøker
å gjøre poenget enklere.
- Når en maskin er overført til ny kunde mister banken
muligheten til å kreve den utlevert ved en konkurs. Kreditor går fra å være
sikret til å være usikret, sier han.
Gjelden ikke håndterbar
SLUTTINNLEGG FREDAG: Advokat Christian Flemmen fra advokatfirma Flemmen & Co foran, og medadvokat Bjørnar Bruskeland fra advokatfirma Tofte Hald kommer bak. De forsvarer Svein Arne Uppstad (bak) i saken mot seks banker.Anlegg&Transport
Harborg forteller videre at Uppstad i retten påpeker at han
ikke orienterte bankene fordi det ikke var alarmerende, og at Uppstad høsten
2023 sa at gjelden var håndterbar.
- Når det viser seg at den gjelden ikke var håndterbar, ja
da må han være personlig ansvarlig, slår Harborg fast.
Hvilke maskiner Uppstad personlig har solgt, og hvilke andre
selgere har solgt, uten at oppgjør med banken er foretatt, mener Harborg har
mindre betydning. Advokaten mener Uppstad er ansvarlig uansett, og at
uaktsomhet er nok for at Uppstad får ansvaret.
- Min klients oppfatning er at Uppstad var klar over at det
ble solgt maskiner uten oppgjør til bankene, sier Harborg som representerer
Nordea.
Nordea har vært nevnt i saken ved at banken har kjøpt fire
av maskinene selskapet hadde leaset til Agder Gruppen. Altså kjøpt sine egne
maskiner, men ikke visst om det. Det er av motparten hevdet at dette viser at
banken ikke har særlig god kontroll.
- Selv om retten skulle være lite imponert over bankenes
oversikt i denne saken, så unnskylder ikke det at Agder Rental har solgt annen
manns eiendom, sier Harborg.
Lemping
Det siste punktet Harborg tok for seg, og før saksøkernes
advokater rundet av, var at de ikke ser noen grunn til å bruke «lemping» i
denne saken selv om motparten ønsker det. Lemping i en erstatningssak betyr at
erstatningsbeløpet settes ned helt eller delvis av rimelighetshensyn, ofte
fordi det ville virke urimelig tyngende for skadevolderen (Uppstad i dette
tilfellet).
- Om det skal være aktuelt med lemping for saksøkte, må
retten slå fast at saksøkerne skal bære over 90% av deres tap. Når Uppstad ber
om lemping, så ber han om at domstolen skal unnlate å slå han konkurs. Jeg har
ingen problemer med å forstå at dette er tungt ut fra personlige forhold, men
det er ikke dette lempingsregelen skal benyttes til, avslutter Harborg.