Bygde el borerigg: - Ingen vil ha det
Daglig leder og eier Petter André Olsen er frustrert. Entreprenøren bygde i fjor om en hjulgående Epiroc FlexiRoc T15-rigg til elektrisk drift. Riggen hadde selskapet hatt i drift siden de kjøpte den i 2012. Denne ble pusset opp igjen, dieselmotoren ble kastet ut og en elektrisk ble montert med hjelp fra Miljømaskiner AS. Prislappen var 936.000 kroner, minus 270.000 kroner som Oslo kommune støttet ombyggingsprosjektet med.
Miljøfyrtårn
På Fjellsprengningskonferansen i fjor holdt Petter André Olsen et innlegg om både prosjektet og hvordan den relativt lille bedriften (med 14 borerigger og 20 ansatte) hadde blitt Miljøfyrtårn. Nå, etter å ha tilbudt den elektriske riggen i markedet i halvannet års tid, er det imidlertid noen utfordringer.
- Problemet er at ingen vil ha den. I fjor fakturerte vi 137,5 timer på riggen, rett nok ikke i et fullt år, og etter 10 måneder i år har vi fakturert 435 timer. Det uten at timeprisen er høyere enn på diesel, sier Olsen til A&T.
Egentlig er regnestykker litt «verre», fordi han sier de har brukt riggen på en del jobber der det ikke har vært krav om elektrisk borerigg. Riggen er det nemlig ikke noe i veien med, og den fungerer godt. Olsen påpeker at den er enkel i drift og krever bare 63 amp (400V), noe som finnes på enhver byggeplass.
- Kundene vi har vært hos er veldig fornøyd, men det blir ingen endring likevel
Kunne vært triplet
Olsen mener at timeantallet burde vært minst det dobbelte for å forsvare investeringen, kanskje nærmere tredobbelt antall timer.
- Vi hadde planer om å bygge om en til, men det prosjektet er lagt i skuffen foreløpig. Om dette endrer seg etter 1. januar når det kommer nye krav på jobber for Oslo kommune, vet jeg ikke. Jeg vet rett og slett ikke hva som skal til for at det skal forsvares å ha slikt utstyr. Det må jo være en gulrot om man skal ha det, sier han ærlig.
- Hvorfor tror du det er slik at denne riggen ikke er blitt etterspurt mer?
- Fordi det ikke settes krav til det, sier Olsen og legger til at dette har vært tilfelle med noen få unntak.
Hallingskarvet!
Petter A. Olsen AS har brukt riggen på en del VAV-jobber for Oslo kommune, noen småjobber i byen og på en innløpstunnel til et vannkraftanlegg på Hallingskarvet.
- Hvorfor brukte dere denne riggen der?
- Byggherren satte det som krav. Det var en tunnel med lite kvadrat som vi kjørte riggen i. Elektrisk drift og vannspyling av hullene ga ingen eksos og lite støv, sier Olsen.
Han sier riggen er bra og produktiv, og når timeprisen heller ikke er høyere enn med en dieselrigg, forstår han ikke at etterspørselen er så laber.
- Kundene vi har vært hos er veldig fornøyd, men det blir ingen endring likevel, sier Olsen.
Festtaler
Han påpeker at det på toppen av det hele er null konkurranse på akkurat denne riggen da ingen av konkurrentene har tilsvarende.
- Jeg har selv sittet og hørt foredrag der kommuner sier de skal satse på elektrisk, men så blir det ikke noe av likevel, sier han.
MEF om kost/nytte/effekt
Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef bærekraft, klima og miljø hos Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) sier dette er et komplisert farvann å manøvrere i for entreprenørene.
Den størst effekten får man på å transportere massene kortest mulig og å gjøre noe med hvordan byggematerialer produseres
- Det er helt opp til byggherren og innkjøper å velge hvor mye de skal vekte miljø og hvordan det skal måles. MEF sitt store mantra er å måle nytte og effekt mot klimagevinst. Noen måler kanskje størrelse på maskinen, men den størst effekten får man på å transportere massene kortest mulig og å gjøre noe med hvordan byggematerialer produseres. Om en maskin går på diesel eller elektrisk har ikke den største effekten i det totale bildet, sier Huse-Fagerlie og snakker generelt.
Han sier maskinene står for rundt én tredel av utslippene i totalen, mens to tredeler kommer fra transport og materialene som benyttes.
- Dette er ikke lett å måle, og da er det i mange tilfeller enklere å vurdere entreprenørene opp mot hverandre ved at én har så mange utslippsfrie maskiner sammenlignet med hvor mange en annen har, sier han underforstått at det ikke nødvendigvis gir det rikte bildet på hvor mye utslipp som kuttes.
