Cowi: - Slik påvirker klimaendringer ras- og skredfare

Meteorologiske faktorer er viktige og ofte utløsende for skred. Et våtere og villere klima kan få store innvirkninger på ras- og skredfare i fremtiden.

Publisert Sist oppdatert

Skred har eksistert i alle tider, og alltid vært påvirket av klimatiske endringer. Skred og ras vil også påvirkes ytterligere av klimaendringer i fremtiden, ifølge Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE).

Endring i nedbørsmengde (både økt og redusert) og nedbørsmønster er en viktige faktorer, men også endring i vindmønstre og vindstyrke. Temperatur og temperatursvingninger påvirker også skredhyppighet.

- Høye temperaturer og lite nedbør gjør at jordsmonnet tørker inn og mister permeabilitet, eller evnen til gjennomstrømming. Når det da kommer nedbør absorberer jordsmonnet mindre vann som da drenerer langs overflaten og kan utløse skred, sier geolog Johannes Vik Seljebotn i Cowi.

Endring i vindmønstre kan ha stor betydning for størrelse på snøskred og hvor slike skred utløses. Seljebotn forklarer hvorfor denne typen faktorer ikke er like lett å vurdere som endring i nedbørsmengder.

- Det er lett å legge til 50 prosent klimapåslag på nedbørsmengde når man skal snakke om fremtidige klimaendringer, men det er ikke like enkelt å bedømme endringer i vindmønstre og akkumulasjon av snø. Vi kan ikke legge til 50 grader klimapåslag på vindretning eller 50 prosent endring i jordsmonnets permeabilitet ved tørke.

Lange perspektiver

Innen fagfeltet geologi, kommer de lange perspektivene i spill, og man beregner skredfare i 100-, 1000- og 5000-års perspektiver.

- Så lange tidsperspektiver som benyttes i skredfarevurderinger kompliserer ting veldig. Ingen kan forutsi hvordan klimaet på jorden er i år 7021. Kanskje er hele jorden oppvarmet og grønn slik den engang var, eller kanskje er vi godt inne i neste istid, sier Seljebotn.

Han ser ikke bort ifra at skredutsatte områder kan bli enda mer utsatte i fremtiden og/eller at nye områder blir mer skredutsatt:

- Fremtidens klimaendringer kan gjøre at ulike områder blir mer utsatte. Vi kan på en annen side også oppleve perioder der skredhyppigheten går ned. Det finnes mange eksempler på at infrastruktur etableres i nye områder som tidligere har vært oppfattet som skredutsatt.

Uregelmessige skred

Johannes, og Cowis senter for klimatilpasning, er engasjert for å utrede skredfare og avbøtende tiltak mot skred. Dette arbeidet omfatter blant annet skredfarekartlegging og skredsikring ved deler av europaveinettet i Norge hvor økende skredfare vil kunne få store konsekvenser for samferdsel.

De jobber i dag med utvikling av eksisterende infrastruktur og etablering av ny infrastruktur som omfatter et spekter fra små tilbygg til etablering av sårbare og samfunnskritiske institusjoner.

- Dette omfatter ikke bare geologi, men mange av fagdisiplinene representert i Cowi har en særs viktig rolle i arbeidet med å forberede og tilpasse samfunnet for å håndtere fremtidige klimaendringer, nasjonalt og internasjonalt. Cowi jobber for tiden med planprosesser for nye europaveistrekninger i Norge. Både E18 på Sørlandet og E39 på Vestlandet er planlagt med 110 km/t fartsgrenser og dette krever god sikkerhet mot skred, sier Seljebotn.

Det kan være vanskelig å finne de riktige tiltakene til rett tid og sted, da skred kan forekomme uten forvarsel. Seljebotn forteller om fascinasjonen for det irregulære aspektet ved skredhendelser.

- Det har alltid fascinert meg hvordan snøskred utløses på forskjellige steder år etter år, og når det kommer store skred i områder som tidligere ikke har vært oppfattet som skredutsatt. Endringer i lokale værmønstre har gjort det vanskeligere å bygge i mange områder i Norge. Det kan også føre til beslutningsvegring blant utbyggere og politikere, da ingen vil ha ansvaret for at man bygger i skredutsatte områder, forklarer Seljebotn.

Det er likevel ikke alle steder skred- og flomhendelser er et rent negativt fenomen, sett i et lengre geologisk perspektiv.

- På Vestlandet er en del av den lavereliggende terrengoverflaten dannet av skred og flomhendelser. Dette er naturlige prosesser som former landskapet og gjør områder egnet for bosetning. Skredaktivitet i landskapet har derfor både positiv og negative innvirkning på menneskers tilstedeværelse og aktivitet, sier Seljebotn.

Powered by Labrador CMS