«Dette er hele bransjen opptatt av»
STAVANGER: Generalsekretær Anita Helene Hall i Norsk Bergindustri, var ikke i tvil da A&T spurte om hvorfor årets tema på Høstmøtet ble massebalanse og gjenbruk.
Det tradisjonelle Høstmøtet ble arrangert i Stavanger med 220 påmeldte, noe generalsekretæren er godt fornøyd med. Dette er 220 personer i Norge som er «blodfans» av stein, og lidenskapelig opptatt av stein, kvalitet, mengder, politiske beslutninger og maskineri i bransjen.
- Årets tema var helt naturlig, fordi dette er noe som opptar hele bergindustrien. Og nå skjer det faktisk noe, med massevis av tiltak innen gjenvinning og det kommer stadig nye vaskeanlegg for masser, for eksempel, sier Hall til A&T.
Pågående hodepine
I denne artikkelen fra konferansen vil vi belyse en rekke av innleggene, der betydningen av å ta vare på massene kommer frem i lyset. Men før dette må vi stille Hall noen spørsmål rundt sjødeponi, som nå nærmest er blitt et særnorsk fenomen og som er det motsatte av ombruk og gjenbruk av masser. Sistnevnte er naturlig da omfanget fra et gruveprosjekt er så stort, ofte også på ganske utilgjengelige områder, at det å frakte steinen som ikke skal bli til mineraler, vil være nærmest uhåndterbart. Det svirrer nå en del rykter at utenlandske investorer har begynt å kvie seg for å gå inn i norske gruveprosjekter der det er sjødeponi for overskuddsmassene. Om så skjer, kan norsk mineralnæring ha en ikke ubetydelig utfordring.
- Hvor lenge kan Norge drive med sjødeponi, dersom investorene begynner å bli lunkne til å investere?
- Jeg vet ikke hvor lenge, men det er viktig å huske på at Norge er i en spesiell posisjon når det kommer til sjødeponi. Vi har lang kystlinje og dype fjorder som har tilpasset sjøbunn med dype daler. Det er myndighetene gjennom miljødirektoratet som gir tillatelser og mener dette er den beste måten å håndtere dette på, sier Hall.
Hun mener den største utfordringen kanskje er å formidle disse reglene og at det, etter manges mening, faktisk er det beste å deponere overskuddsmasser i sjø. Man har også helt klart motpoler i det spørsmålet også. Man kan jo bare se på Nordic Mining-prosessen i Førdefjorden de siste årene, og naturvernorganisasjonenes rettslige skritt for å stoppe dette.
- Det som er påfallende er at der det er sjødeponi, så er det lite bråk. Det er masse før det er i gang, og lite etter at det er i gang. Erfaringene er at det fungerer, og at det er lite eller ingen store skader i sjøen som følge av sjødeponi. Men noen konsekvenser vil det alltid være når man bruker naturen, det gjelder uansett hvilken deponimåte som er valgt. Men dette er krevende å få frem, sier hun og har i det minste gjort et godt forsøk her.
Bygger vaskeanlegg
Som nevnt innledningsvis, bygges det en rekke vaskeanlegg for masser. De seneste ukene er det åpnet to anlegg i Bergen og Stavanger. Nå kommer det ett til i Bergen.
- Vi har også bygget ferdig et anlegg og venter bare på de siste papirene. Dette er for lettere forurensede masser, gravemasser rundt i Bergen-området, og vi bygger det i forlengningen av eksisterende anlegg på Fana, sier Ivar Nødtvedt i Fana Stein & Gjenvinning AS.
Selskapet investerer 110 millioner kroner i CDE-anlegget som Nordic Bulk AS leverer i Norge, inkludert grunnarbeider og betongarbeider på stedet. Det er en betydelig investering, men Nødtvedt er klar på hvorfor de gjør dette.
- Vi bygger fordi vi vil være med på det grønne skiftet, sier han.
Bruker Titania-masser
Et annet selskap som holdt presentasjon, er Cemonite som holder til i Rogaland. Selskapet samarbeider med Velde, og sammen har de utviklet en metode for å bruke gruveavfall fra Titania til produksjon av et bindemiddel for sementproduksjon. Produksjonen skjer hos Velde i Sandnes.
Det er en litt komplisert prosess der gruveavfall og en væske med høyt PH-innhold, blandes med tilslag og man får ut en bærekraftig betong som reduserer CO2-utslippet med 80% i prosessen.
Løsningen er der, og det er fullt mulig. I innlegget ble det imidlertid presisert at en utfordring er å få beskrivelsen inn i Norsk Standard som er en «bibel» for hva som er godkjent og ikke godkjent når det kommer til bygging og metoder.
Åpner for ombruk
Franzefoss-konsernleder Truls Markussen sier den store pukkprodusenten har åpnet sine store steinbrudd på Østlandet for ombruk av stein. Sprengstein kan altså kjøres inn til bruddene, knuses ned i fraksjoner og bli salgbare varer. Her er det mange utfordringer, og alt av stein kommer ikke inn heller. Derfor må steinen godkjennes før den kjøres inn, og logistikken av sluttproduktene er utfordrende da kvaliteten vil variere og være egnet til ulik bruk.
- Historisk sett har vi sløst for mye med ressursene, og noen byer og kommuner begynner å nærme seg en slutt på sine ressurser. Kanskje har de 20-30 år igjen med kvalitetsstein. Vi må begynne å bruke ressursene bedre, sier Markussen.
I «nabolaget» til Franzefoss på Østlandet er det så mange prosjekter på gang, at dette vil generere noe sånt som 25 millioner m3 overskuddsmasser.
- Å gi denne massen nytt liv er hele nøkkelen. Derfor åpner vi bruddene våre, og siden januar 2022 har vi tatt imot 4,7 millioner tonn. Dette er 157.000 lastebillass med stein, sier han.
Ofte må stein i Oslo-området transporteres langt for å finne et egnet sted å deponere det. Med bruddene til Franzefoss, vil man i mange tilfeller klare seg med noen få km, hvilket betyr mye mindre CO2-utslipp. Markussen la også til at de sammen med NOAH bygger et gedigent vaskeanlegg for masser i det nedlagte bruddet Bondkall i Groruddalen. Dette bygges for kapasitet på 500.000 tonn i året, men kan bygges på for å doble kapasiteten.
Tre generasjoner
Mineralteknikk AS er leverandør av knuse- og sikteverk, samt vaskeanlegg for masser i Norge, med Terex-agenturet som det store merket for bedriften. De har hovedbase i Rogaland, utenfor Stavanger, og i selskapets innlegg var det tre generasjoner Øvstebø som tok ordet.
Arne Øvstebø sier gjenbruk av masser ikke var tema da han begynte med uttak av stein fra 1967.
- Første gang jeg hørte om det var fra en nederlender for 35 år siden. De krevde 35% gjenbrukt stein i et prosjekt, sier eldste Øvstebø.
- I min generasjon handlet det mest om å gå fra store stasjonære anlegg, til å bevege på seg, altså innføringen av mobile anlegg. Flytte seg til fjellet, og ikke motsatt, sier Arne Kenneth Øvstebø som kunne sagt en del om innføringen av Terex Washing-vaskeanleggene som han har jobbet mye med de senere årene og som nå kommer ut i markedene.
Ett av diss er levert til Risa AS i Rogaland, et ganske lite vaskeanlegg som står på en tomt på bare 1200 m2.
- Det viser at det ikke alltid skal så voldsomt mye til for å komme i gang, uten enorme investeringer. Målet for prosjektet her er at ingen biler skal gå tomme, hverken inn til anlegget eller ut fra det, sier Einar Årdal Øvstebø, den yngste i rekken og dagens daglige leder i selskapet.
Maskinsand
Nordic Bulk holdt også et innlegg, og det Rogaland-baserte selskapet har bygget flere store vaskeanlegg. Det nyeste er det nevnte anlegget i Fana. Det Peder Egeland, konsern- og salgsdirektør i Nordic Bulk, ville slå et slag for i sitt korte innlegg, var sand. Eller manko på natursand, nærmere bestemt. Dette er en ressurs som nærmer seg slutten flere steder. Hos Feiring i Nittedal, har Nordic Bulk bygget et anlegg for produksjon av maskinsand til betongtilslag.
- Dette er fullt mulig, bare geologien er tilstede (kvaliteten på det som skal bli maskinsand). Dette er en trend som bare vil komme mer og mer, fordi ressursene er knappe, sier Egeland.
