SAMLET: Store deler av norsk mineralnæring var samlet i Stavanger på Norsk Bergindustris Høstmøtet, en faglig konferanse som holdes årlig. Her åpnes arrangementet av generalsekretær Anita Helene Hall og Thomas Addison fra Norsk Bergforening.Anlegg&Transport
«Dette er hele bransjen opptatt av»
STAVANGER: Generalsekretær Anita Helene Hall i Norsk Bergindustri, var ikke i tvil da A&T spurte om hvorfor årets tema på Høstmøtet ble massebalanse og gjenbruk.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Det tradisjonelle Høstmøtet ble arrangert i Stavanger med
220 påmeldte, noe generalsekretæren er godt fornøyd med. Dette er 220 personer
i Norge som er «blodfans» av stein, og lidenskapelig opptatt av stein,
kvalitet, mengder, politiske beslutninger og maskineri i bransjen.
- Årets tema var helt naturlig, fordi dette er noe som
opptar hele bergindustrien. Og nå skjer det faktisk noe, med massevis av tiltak
innen gjenvinning og det kommer stadig nye vaskeanlegg for masser, for
eksempel, sier Hall til A&T.
Pågående hodepine
Annonse
I denne artikkelen fra konferansen vil vi belyse en rekke av
innleggene, der betydningen av å ta vare på massene kommer frem i lyset. Men
før dette må vi stille Hall noen spørsmål rundt sjødeponi, som nå nærmest er
blitt et særnorsk fenomen og som er det motsatte av ombruk og gjenbruk av
masser. Sistnevnte er naturlig da omfanget fra et gruveprosjekt er så stort,
ofte også på ganske utilgjengelige områder, at det å frakte steinen som ikke
skal bli til mineraler, vil være nærmest uhåndterbart. Det svirrer nå en del
rykter at utenlandske investorer har begynt å kvie seg for å gå inn i norske
gruveprosjekter der det er sjødeponi for overskuddsmassene. Om så skjer, kan
norsk mineralnæring ha en ikke ubetydelig utfordring.
- Hvor lenge kan Norge drive med sjødeponi, dersom
investorene begynner å bli lunkne til å investere?
- Jeg vet ikke hvor lenge, men det er viktig å huske på at
Norge er i en spesiell posisjon når det kommer til sjødeponi. Vi har lang
kystlinje og dype fjorder som har tilpasset sjøbunn med dype daler. Det er
myndighetene gjennom miljødirektoratet som gir tillatelser og mener dette er
den beste måten å håndtere dette på, sier Hall.
Hun mener den største utfordringen kanskje er å formidle
disse reglene og at det, etter manges mening, faktisk er det beste å deponere
overskuddsmasser i sjø. Man har også helt klart motpoler i det spørsmålet også.
Man kan jo bare se på Nordic Mining-prosessen i Førdefjorden de siste årene, og
naturvernorganisasjonenes rettslige skritt for å stoppe dette.
- Det som er påfallende er at der det er sjødeponi, så er
det lite bråk. Det er masse før det er i gang, og lite etter at det er i gang.
Erfaringene er at det fungerer, og at det er lite eller ingen store skader i
sjøen som følge av sjødeponi. Men noen konsekvenser vil det alltid være når man bruker naturen, det
gjelder uansett hvilken deponimåte som er valgt. Men dette er
krevende å få frem, sier hun og har i det minste gjort et godt forsøk her.
110 MILLIONER: Driftssjef Ivar Nødtvedt i Fana Stein & Gjenvinning AS skal sette i gang et nytt vaskeanlegg for masser med en saftig investeringskostnad. - Vi vil være med, sier han.Anlegg&Transport
Bygger vaskeanlegg
Som nevnt innledningsvis, bygges det en rekke vaskeanlegg
for masser. De seneste ukene er det åpnet to anlegg i Bergen og Stavanger. Nå
kommer det ett til i Bergen.
- Vi har også bygget ferdig et anlegg og venter bare på de
siste papirene. Dette er for lettere forurensede masser, gravemasser rundt i
Bergen-området, og vi bygger det i forlengningen av eksisterende anlegg på
Fana, sier Ivar Nødtvedt i Fana Stein & Gjenvinning AS.
Selskapet investerer 110 millioner kroner i CDE-anlegget som
Nordic Bulk AS leverer i Norge, inkludert grunnarbeider og betongarbeider på
stedet. Det er en betydelig investering, men Nødtvedt er klar på hvorfor de
gjør dette.
- Vi bygger fordi vi vil være med på det grønne skiftet,
sier han.
Bruker Titania-masser
Et annet selskap som holdt presentasjon, er Cemonite som
holder til i Rogaland. Selskapet samarbeider med Velde, og sammen har de
utviklet en metode for å bruke gruveavfall fra Titania til produksjon av et
bindemiddel for sementproduksjon. Produksjonen skjer hos Velde i Sandnes.
FABRIKKEN: Cemonite-fabrikken som produserer sement ved anlegget til Velde i Sandnes.Anlegg&Transport
Det er en litt komplisert prosess der gruveavfall og en
væske med høyt PH-innhold, blandes med tilslag og man får ut en bærekraftig
betong som reduserer CO2-utslippet med 80% i prosessen.
Løsningen er der, og det er fullt mulig. I innlegget ble det
imidlertid presisert at en utfordring er å få beskrivelsen inn i Norsk Standard
som er en «bibel» for hva som er godkjent og ikke godkjent når det kommer til
bygging og metoder.
Åpner for ombruk
Franzefoss-konsernleder Truls Markussen sier den store
pukkprodusenten har åpnet sine store steinbrudd på Østlandet for ombruk av
stein. Sprengstein kan altså kjøres inn til bruddene, knuses ned i fraksjoner
og bli salgbare varer. Her er det mange utfordringer, og alt av stein kommer
ikke inn heller. Derfor må steinen godkjennes før den kjøres inn, og
logistikken av sluttproduktene er utfordrende da kvaliteten vil variere og være
egnet til ulik bruk.
- Historisk sett har vi sløst for mye med ressursene, og
noen byer og kommuner begynner å nærme seg en slutt på sine ressurser. Kanskje
har de 20-30 år igjen med kvalitetsstein. Vi må begynne å bruke ressursene
bedre, sier Markussen.
I «nabolaget» til Franzefoss på Østlandet er det så mange
prosjekter på gang, at dette vil generere noe sånt som 25 millioner m3
overskuddsmasser.
- Å gi denne massen nytt liv er hele nøkkelen. Derfor åpner
vi bruddene våre, og siden januar 2022 har vi tatt imot 4,7 millioner tonn.
Dette er 157.000 lastebillass med stein, sier han.
DETTE ER 157.000 LASTEBILLASS: Effektfull illustrasjon fra Truls Markussen i Franzefoss da han skulle beskrive hvor mange lastebillass med sprengstein de har tatt imot i steinbruddene sine. Hver prikk på bildet bak er ett lastebillass.Anlegg&Transport
Ofte må stein i Oslo-området transporteres langt for å finne
et egnet sted å deponere det. Med bruddene til Franzefoss, vil man i mange
tilfeller klare seg med noen få km, hvilket betyr mye mindre CO2-utslipp.
Markussen la også til at de sammen med NOAH bygger et gedigent vaskeanlegg for
masser i det nedlagte bruddet Bondkall i Groruddalen. Dette bygges for
kapasitet på 500.000 tonn i året, men kan bygges på for å doble kapasiteten.
TRE GLADE KARER: 3 x Øvstebø fra Mineralteknikk AS holdt innlegg sammen. Fra venstre er Arne Øvstebø, Arne Kenneth Øvstebø og Einar Årdal Øvstebø.Anlegg&Transport
Tre generasjoner
Mineralteknikk AS er leverandør av knuse- og sikteverk, samt
vaskeanlegg for masser i Norge, med Terex-agenturet som det store merket for
bedriften. De har hovedbase i Rogaland, utenfor Stavanger, og i selskapets
innlegg var det tre generasjoner Øvstebø som tok ordet.
Arne Øvstebø sier gjenbruk av masser ikke var tema da han
begynte med uttak av stein fra 1967.
- Første gang jeg hørte om det var fra en nederlender for 35
år siden. De krevde 35% gjenbrukt stein i et prosjekt, sier eldste Øvstebø.
- I min generasjon handlet det mest om å gå fra store stasjonære
anlegg, til å bevege på seg, altså innføringen av mobile anlegg. Flytte seg til
fjellet, og ikke motsatt, sier Arne Kenneth Øvstebø som kunne sagt en del om
innføringen av Terex Washing-vaskeanleggene som han har jobbet mye med de
senere årene og som nå kommer ut i markedene.
Ett av diss er levert til Risa AS i Rogaland, et ganske lite
vaskeanlegg som står på en tomt på bare 1200 m2.
- DET ER MULIG: Peder Egeland, konsern- og salgsdirektør i Nordic Bulk, sier det finnes mange løsninger til å tenke utenfor boksen. Som å produsere maskinsand for betongtilslag.Anlegg&Transport
- Det viser at det ikke alltid skal så voldsomt mye til for
å komme i gang, uten enorme investeringer. Målet for prosjektet her er at ingen
biler skal gå tomme, hverken inn til anlegget eller ut fra det, sier Einar
Årdal Øvstebø, den yngste i rekken og dagens daglige leder i selskapet.
Maskinsand
Nordic Bulk holdt også et innlegg, og det Rogaland-baserte
selskapet har bygget flere store vaskeanlegg. Det nyeste er det nevnte anlegget
i Fana. Det Peder Egeland, konsern- og salgsdirektør i Nordic Bulk, ville slå et slag for i sitt korte
innlegg, var sand. Eller manko på natursand, nærmere bestemt. Dette er en
ressurs som nærmer seg slutten flere steder. Hos Feiring i Nittedal, har Nordic
Bulk bygget et anlegg for produksjon av maskinsand til betongtilslag.
- Dette er fullt mulig, bare geologien er tilstede
(kvaliteten på det som skal bli maskinsand). Dette er en trend som bare vil
komme mer og mer, fordi ressursene er knappe, sier Egeland.