Dobler høvelstyrken – og vel så det
MJØNDALEN: Med en dobling av høvelstyrken skal issvullene i Drammen kommune bekjempes denne vinteren. Forrige vinter ga noen tankekors.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Veihøvel er en maskintype en kommune ikke skaffer seg «hvert år». For de ansatte ved Mjøndalen-avdelingen i Drammen kommune, har en Cat 140G tjenestegjort siden 1986! Nå får maskinen selskap av en splitter ny John Deere 672 GP som Wirtgen Norway AS overleverte like før jul.
Beholder den gamle
Mange ville kanskje tenkt at når en så kostbar maskin kommer inn i maskinstyrken, så går den forrige ut. Sånn er det ikke denne gang. Drammen kommune ønsker å beholde den gamle Cat’n, og spesielt etter erfaringene fra forrige vinter. Snø, regn, mildt, kaldt, sånn var vinteren 2022/23. Det bygde seg opp issvuller hele tiden, og med en fire mil lang kommune holdt det ikke med én høvel.
- Erfaringene fra forrige vinter viste at vi tidvis måtte leie inn to høvler til, og vi ser at vi trenger å styrke beredskapen, sier avdelingsleder Geir Ove Næss.
Han er leder for drift vei og park, og også for avdelingen som heter maskin, verksted og lager. Å leie inn en veihøvel koster 1100-1200 kroner i timen, og det er ikke flust av veihøvler å leie i markedet heller.
Kjørt høvel i 40 år
Han får anerkjennende nikk fra kollega Jan Skogmo. Han er maskinfører og har kjørt veihøvel i 40 år. Skogmo mener høvelen må benyttes også før det er «krise på veien», altså før issvullene har rukket å bygge seg opp.
- Man sparer mye jobb med å ta noen lette drag innimellom, slik at det ikke rekker å bygge seg opp en issåle. Om man venter så må man på med rivestål, og da går det i krypfart, forklarer han.
Valget av veihøvel ble John Deere denne gangen, og mye av forklaringen er at høvelen har både spakstyring og ratt. Når man høvler er spakstyringen fin, men når de skal flytte maskinen rundt i den ganske store kommunen, var ratt en forutsetning og de la det inn i kravspesifikasjonene. John Deere pekte seg ut som det beste alternativet for kommunen, og Drammen kommune-duoen sier det heller ikke er noen ulempe at Wirtgen Norway har sitt hovedkontor bare en halv time unna med tanke på service.
Tekniske detaljer
Maskinen på ca. 22 tonn har sekshjulsdrift med hydraulisk drift på fremakselen. I front sitter det et Gjerstad seks veis skjær. Forholdene i Norge omtales som så tøffe at originale skjær fra produsenten ikke er så aktuelt for de fleste entreprenørene eller kommunene. Kraften kommer fra en John Deere 9-liters motor (Steg V) på 255 hk. Videre er høvelen levert med verktøykasse, Ebersprächer dieselvarmer, motorvarmer og sentralsmøring. På det underliggende JD-skjæret er det montert en hydraulisk nedfellbar snøstopper fra Mählers til bruk når man passerer en port til et hus eller innkjøring til en parkeringsplass, for eksempel.
Selv om maskinfører Jan Skogmo regner med solid «kamp om førerstolen» i den nye høvelen, legger han til at den gamle Cat-maskinen er en trofast venn og har gått som en klokke i snart 40 år. Men når man tar en titt inn i hytta, så skjønner man at det har skjedd litt på 40 år.
- Nå kan jeg pensjonere hørselvernene mine, gliser Skogmo.
- Men det er klart det har skjedd mye på støy og ikke minst ergonomi. Med den gamle høvelen sitter vi og drar i spakene, mens i moderne veihøvler sitter man med armene hvilende i konsollen og holder i et par joysticker, sier Skogmo.
Han sier den moderne veihøvelen selvfølgelig er mer effektiv enn den snart 40 år gamle høvelen, og i så måte mer enn dobler kommunen høvelstyrken med den nye John Deere’n på plass.
Maskinførerne
Det er tre høvelførere i kommunen, samt at en er på opplæring til å bli høvelfører. Selv om det er mye automatikk som flyt på skjæret, og justeringsmuligheter for å legge på ekstra uavhengig trykk i ytterkantene av skjærene, så trengs det kompetanse på personen i førersetet for å kjøre disse maskinene.
- Om du skal nevne noen ting en høvelfører må være ekstra oppmerksom på, hva trekker du frem da?
- Tja, det er flere ting. Men om du er for hard på kantene, så sitter du fort igjen med løse kantstein langs veien. Om man kjenner området så vet man også om det er kumlokk som står litt høyt. Da kan man unngå at man etterlater seg et hull i bakken. Og når man svinger, så husk at dette er stort og langt, sier han.
Apropos det siste, Skogmo er klar på at ratt var viktig for dem.
- Når man kjører i transport i 45 km/t og det for eksempel er skoleungdom ute, er det godt å ha et ratt å holde i, sier han.
- Det er en stor fordel å hjulkjøre disse maskinene i kommunen, slik at vi slipper transport med bil og henger, sier avdelingsleder Geir Ove Næss.
