LOGISTIKK26:
- Nå handler det mindre om fremtidsvisjoner, men om hvem som faktisk klarer å bruke teknologien operativt, sier Ole Andreas Hagen, næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport.
Fotos: NHO Logistikk og Transport og Istockphoto. Montasje: Logistikk Inside.
- AI går fra hype til drift
Logistikk er blant bransjene som ligger best til rette for kunstig intelligens. Nå handler det mindre om fremtidsvisjoner – og mer om hvem som faktisk klarer å bruke teknologien operativt.
Tidligere år har Ole Andreas Hagen inntatt scenen på
Logistikk26 med et bredt blikk på geopolitikk, internasjonal handel og globale
forsyningskjeder. I år snevres fokuset kraftig inn – til et av temaene som kan
få størst betydning for logistikkbransjen de neste årene: kunstig intelligens.
I innlegget «Smart logistikk i praksis» skal den
næringspolitiske direktøren i NHO Logistikk og Transport se nærmere på hvordan
AI er i ferd med å bevege seg fra hype og pilotprosjekter – til praktisk drift
i logistikkbransjen.
– Nå handler det mindre om fremtidsvisjoner, men om hvem som
faktisk klarer å bruke teknologien operativt, sier Hagen til Logistikk Inside.
– Logistikk er perfekt for AI
Ifølge Hagen er det ikke tilfeldig at logistikk trekkes frem
som en av næringene med størst potensial for kunstig intelligens.
Få bransjer håndterer større mengder sanntidsdata,
koordinering, avvik, dokumentflyt og planlegging enn logistikksektoren.
– Hele forretningsmodellen handler i stor grad om å «se
orden i kaos». Derfor ligger logistikk ekstremt godt til rette for å hente ut
gevinster gjennom bruk av AI, sier han.
Samtidig mener han mange fortsatt tenker for stort – og for
futuristisk – når de snakker om kunstig intelligens.
– Det er lett å fokusere på humanoide roboter, selvkjørende
lastebiler og droner. Det er utrolig spennende teknologi, og mye av dette
kommer til å få stor betydning på sikt. Men utrulling i stor skala ligger
fortsatt flere år frem i tid på mange områder, spesielt i Norge, sier Hagen.
Han beskriver dette som «fysisk AI» – der kunstig
intelligens brukes til å håndtere eller flytte fysiske objekter. Det er også
her man finner autonome kjøretøy, lagerroboter, droner og humanoide roboter.
Selv om slike løsninger allerede testes og brukes
kommersielt enkelte steder, tror Hagen de mest merkbare AI-effektene i norsk
logistikk de nærmeste årene vil komme et helt annet sted.
– Det er den «usynlige» delen av AI som kommer til å gi
størst effekt først, sier han, og viser til trendene internasjonalt.
AI blir kollegaen til speditøren
Mens fysisk AI fortsatt i stor grad befinner seg i pilot- og
testfasen, er den digitale delen allerede i ferd med å endre arbeidshverdagen i
logistikkbransjen.
Hagen peker blant annet på dokumenthåndtering, booking, kundedialog,
ETA-varsling, prognoser, planlegging, tollbehandling og avvikshåndtering.
– AI blir på mange måter kollegaen til speditøren. Mange av
oppgavene i logistikk er repetitive og svært godt egnet for automatisering og
analyse, sier han.
Flere av disse funksjonene automatiseres allerede i større
internasjonale logistikkmiljøer, mens norske aktører fortsatt befinner seg
svært ulike steder i løpet.
Hagen sammenligner situasjonen med et kostbart multiverktøy
hjemme i boden.
– Verktøyet er fantastisk. Problemet er at mange bare bruker
en liten del av det. En fagperson kunne gjort små mirakler med det samme
verktøyet, sier han.
Ifølge Hagen er det nettopp dette som nå begynner å skille
selskapene fra hverandre.
– AI er et verktøy. Forskjellen kommer til å ligge i hvem
som faktisk klarer å bruke det godt og strukturert.
Norske selskaper kan havne bakpå
Mens store globale logistikkaktører investerer tungt i AI,
frykter Hagen at deler av norsk logistikkbransje kan få problemer med å holde
tempoet oppe.
Han peker blant annet på gamle systemer, konservative selskapskulturer, begrensede investeringer i forskning og innovasjon – og mangel på AI-kompetanse.
– Dette er et nytt fagfelt som vokser ekstremt raskt. Det
betyr også at det er knallhard kamp om de skarpeste hodene, sier han.
Ifølge Hagen konkurrerer logistikkbransjen ikke bare med
andre logistikk- og transportselskaper om AI-kompetansen – men også med
teknologi-, finans- og konsulentmiljøer med langt større ressurser.
Han mener logistikkbransjen historisk har investert for lite i forskning, innovasjon og teknologiutvikling sammenlignet med flere andre næringer.
– Hvis man ikke henger med, er det noen andre som gjør det
for deg, understreker han.
Samtidig tror han AI på sikt kan bidra til et nytt
klasseskille i logistikkbransjen.
– Selskaper som har kontroll på data, systemer og prosesser
kommer til å ha et helt annet utgangspunkt enn dem som ikke har det.
Fra hype til strategi
Ifølge Hagen er logistikkbransjen nå på vei inn i en ny
fase, der AI ikke lenger først og fremst handler om eksperimentering og
teknologi-demonstrasjoner.
– Nå går vi fra pilotprosjekter til praktisk bruk, sier han.
Han mener derfor selskaper må ha et langt mer bevisst
forhold til hva de faktisk ønsker å oppnå med AI.
– Man må ha en strategi for hvorfor man bruker det. Skal det
bidra til økt kvalitet? Økt effektivitet? Eller bedre lønnsomhet? Eller alt på
en gang? Det må være et tydelig mål bak satsingen, man skal ikke bruke AI bare
for å «kaste seg på en trend». Man må ha en god plan, påpeker Hagen.
Samtidig understreker han at AI ikke bare handler om
gigantiske teknologiprosjekter.
– Det fine med AI er at det spenner veldig bredt. Det kan
være alt fra enorme investeringer og store systemprosjekter til små, konkrete
forbedringer i hverdagen. Flere av våre medlemsbedrifter har tatt i bruk AI på
kreative måter uten at det har kostet skjorta, påpeker han.
Mer produktive ansatte – ikke tomme kontorer
Kunstig intelligens trekkes ofte frem som en trussel mot
mange yrker. Hagen mener bekymringen er forståelig, men tror først og fremst AI
vil endre hvordan folk jobber – ikke nødvendigvis gjøre mennesker overflødige.
– Kunstig intelligens vil ikke fjerne behovet for mennesker
i logistikk med det første. Men innholdet i mange arbeidsoppgaver vil endres
betydelig, sier Hagen.
Flere studier peker nå på at selskaper som lykkes med AI
ikke nødvendigvis er de som erstatter flest mennesker, men de om bruker
teknologien til å gjøre ansatte mer effektive og frigjøre tid fra repetitive
oppgaver.
Under Logistikk26 torsdag 28. mai skal Hagen se nærmere på
hvordan AI allerede brukes i logistikk – og hvorfor forskjellen mellom
selskapene som lykkes og dem som faller bak kan bli stadig tydeligere de neste
årene.
