Glenn fikk jubileumsmaskin
FINLAND: Finske Wille inviterte 300 gjester til 40-årslag. Glenn Olsen fra Lørenskog fikk med hjullaster nummer 8000 fra den finske nisjeprodusenten.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Glenn Olsen og broren Vidar driver Flishugger´n AS. De har kjørt Wille-maskiner siden 2006, og den nye Wille 675D maskinen er den fjerde i rekken. Like før maskinen skulle stå ferdig ble han spurt av Jan Hestbråten og Tonje Haugen i Sigurd Stave Maskin AS om han ville ha en maskin med jubileumsutførelse i en dyp rødfarge.
Glenn Olsen transporterer også maskinene som skal flyttes for Sigurd Stave i Norge. Han har et eget krokflak med kapell som brukes til dette. Hele siden på begge sider av flaket er prydet av et stort bilde av en Wille-maskin og logoen «Team Wille».
Unikt konsept
Utviklingen av det som skulle bli Wille hjullastere eller redskapsbærere om du vil, startet i 1978. Den første maskinen sto ferdig i 1983. I fjor ble det bygd 252 maskiner på fabrikken som ligger en time inn i landet fra havnebyen Åbo. Det er cirka 150 mennesker som jobber på fabrikken som er i finsk eie.
– I år forventer vi å bygge 300 maskiner hvis vi ikke får utfordringer med deletilgangen. Deler og komponenter har vært en utfordring de siste årene, sier Asko Sairanen, som er eksportsjef i Wille.
Av produksjonen selges ca. en tredjedel i Finland, mens den neste tredjedelen selges i Sverige. Den siste tredjedelen fordeler seg mellom Estland, Romania, Serbia og Nord-Amerika sammen med Norge. Nylig har de også inngått en forhandleravtale med et fransk firma og en avtale er også på vei i Sveits.
Første i 1988
I Norge er det Jan Hestbråten som er Mr. Wille. Han solgte sin første Wille tilbake i 1988, og har så langt solgt i overkant av 700 maskiner til norske kunder. Med det er han den selgeren som har solgt nest flest Wille-maskiner totalt. Han er bare slått av en finne som nylig gikk av med pensjon. Han hadde da solgt 1200 Wille-maskiner.
For Glenn Olsen handler valget av Wille-maskinene om flere ting. For det første er det stor hydraulikk-kapasitet sammen med høy hastighet på landeveien og fleksibiliteten til maskinen som har vært viktig.
– Allerede på den første maskinen vi kjøpte i 2006 var det maks hastighet på 50 km/t, sier Olsen.
Vinterdrift
De har kjørt Willes 6-serie hele veien og maskinen brukes desidert mest i vintersesongen. I etterkant av brøytesesongen brukes den også på en god del feiing, og de har også egen vanntank med høytrykk som kan brukes på maskinen. Sommerstid er det i hovedsak pallegaflene som er i bruk.
– For meg har disse maskinene vært babyen min. På det meste har vi hatt 80 prosent markedsandel i dette segmentet, sier Jan Hestbråten som tok med agenturet og kollega Tonje Haugen over til Sigurd Stave da Multimaskin som var importør gikk konkurs.
Kapasitet
En av tingene Wille-maskinene scorer høyt på hos kundene er vektbalansen. 6-serien veier for eksempel drøye seks tonn og har 60 prosent av vekta på bakakslingen med de resterende 40 er foran. Når du går på et redskap som en plog eller et kosteaggregat blir vekten tilnærmet lik på de to akslingene.
Hydraulikksystemet gir en flow på opp til 212 liter i minuttet med 240 bars trykk. Og de aller fleste Wille-maskinene leveres med mange hydraulikkuttak som standard. Maskinene som skal til Norge, får som regel enda noen fler.
– Vi har det vi kaller en «norsk-standard» som vi bruker på nesten alle maskinene vi bestiller. Det gir en stor fleksibilitet i bruken av maskinen, sier Jan Hesthagen.
Fra fabrikken blir 85 prosent av maskinene levert som standard maskiner, mens de resterende 15 prosentene er skreddersøm av ulike slag.
Fem størrelser
Wille-maskinene kommer i fem forskjellige størrelser med egenvekt fra 2,2 og opp i 7 tonn, og i over 20 forskjellige modeller. Til norske kunder selges det desidert flest av 4-serien og 6-serien. Den tendensen er lik i de andre markedene Wille selger også.
Den enkeltkunden med flest Wille-maskiner i drift er Helsingfors kommune. Der har de ikke mindre enn 130 Wille-maskiner i drift av forskjellige størrelser og årganger.
– Det er fortsatt maskiner fra introduksjonsåret i 1983 som er i drift. Og vi har fortsatt deler til disse, sier Asko Sairanen.
