«Mange eksempler på kunder som endrer maskinoppsettet etter at vi har simulert driften»
MASTEMYR: Hva skjer om man justerer opp lastemaskinen fra en 70-tonner til en 90-tonner, og kanskje setter inn en ekstra stor dumper?
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Mer kapasitet er det raske svaret i de fleste tilfellene, men det er langt fra sikkert at pukkverket blir billigere å drifte eller mer effektivt av den grunn.
A&T slår av en prat med André Gulholm, produktsjef for hjullastere, dumpere og tipptrucker i Volvo Maskin AS. Han er også Volvo Maskins «mann» på beregningsprogrammet Site Simulation, som benyttes for å sette opp riktig maskinpark for mest økonomisk og effektiv drift i hvert enkelt pukkverk eller steinbrudd.
Gode data
Gulholm påpeker at «shit in gir shit out», altså at unøyaktige data inn i programvaren, gir resultater som ikke representerer sannheten for driften på stedet man skal analysere. Derfor er det stor verdi å dra ut fysisk til det aktuelle pukkverket og gjøre nøyaktige målinger: Avstander, høydemetere på transportetappene, hvor stor skuffe lastemaskinen har, hva slags oppstillingsplass dumperne har ved lastemaskinen og så videre. En må også legge inn antall maskiner av hvilken type/kapasitet, se på layouten i bruddet, og ikke minst kapasiteten til knuseren.
- Knuseren er flaskehalsen i ethvert brudd, og utgangspunktet for resten av maskinparken, sier Gulholm.
Det hjelper ikke noe som helst å ha kraftig skyts i lasting og transport om knuseren ikke klarer å ta unna. Det blir bare dyrere maskiner, mer dieselforbruk, folk som sitter uvirksomme på tomgang i kø, etc.
- Vi har mange eksempler på kunder som endrer maskinoppsettet etter at vi har simulert driften. Og ofte går de ned i størrelser, sier Gulholm.
Eksempler
Vi nevnte layouten i bruddet. Den er som regel viktig for flyten i transport av stein fra lastemaskinen og opp til knuseren. Ofte er det opp steinen skal. Et eksempel Gulholm trekker frem, er fra et brudd der tipptrucken kom kjapt inn i en tøff stigning og måtte fort ned i laveste gir. I dette giret slet den seg opp bakken i snilefart, brukte mye diesel og slet mye på maskineriet. Ved å flate ut inngangen til bakken, fikk tipptrucken bedre fart inn i bakken, holdt farten bedre og i høyere gir. Resultatet ble raskere transport, mindre dieselforbruk og mindre slitasje på maskinen.
For å danne seg en oversikt over bruddet og se mulighetene, kan man benytte drone og filme bruddet fra flere vinkler. Deretter tar man ut dataene og lager 3D-modeller som man kan jobbe videre med og tegne inn ulike scenarier.
Det er dette simuleringsverktøyet kan utnyttes til, å lage ulike varianter å drifte pukkverket på, og deretter se hva som blir best. Med alle parametere som nevnt overfor på plass, samt viktige elementer på egenvekten på steinen, kan man trykke seg frem i programmet og teste ut mange kombinasjoner av utstyr. Går man opp på lastemaskinen, hva da? Legger man på en ekstra dumper, hvordan blir flyten? Bør man se på mindre utstyr, for å få jevnere flyt inn til knuseren?
Fem sekunder
- Med denne teknologien kan vi beregne ett års drift med et tastetrykk og ventetid på fem sekunder. Dette betinger at dataene som er lagt inn er gode. Alle kan gjøre disse beregningene, men Volvo er så langt jeg kjenner til alene om å ha denne programvaren, sier Gulholm.
Volvos egne maskiner har de god kunnskap om. Hvert sekund måles prestasjonen til flere tusen Volvo-maskiner i realtid rundt i verden. Akkurat som konkurrentene til Volvo CE kan gjøre med sine maskiner. Men akkurat denne dataen holder de ulike leverandørene tett til brystet. I Volvos Site Simulation-program kan man legge inn konkurrenters maskiner også, men da basert på katalogdata eller kundens egne erfaringstall.
Gjennom beregningene får man også en kost pr. tonn, og man kan trekke ut rapporter som er fra de enkleste grafene til avanserte grafer med tilhørende generert tekst.
