Tussafoten.

NVE har startet kontinuerlig overvåkning av to fjellpartier

NGU har ferdigstilt fare- og risikoklassifikasjonen for fjellpartiene Stiksmoen i Aurland og Tussafoten i Eidfjord. Begge fjellpartiene er klassifisert som høyrisikoobjekter.

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

- Kartleggingen som er utført viser at konsekvensene ved et skred fra et av disse fjellpartiene vurderes som så store at vi nå ønsker en kontinuerlig overvåking, sier leder for skredseksjonen i NVE, Lars Harald Blikra.

Dette betyr at NVE tar ansvaret for varsling til kommune, politi og statsforvalteren ved endring av farenivå.

Fjellpartiene

Tussafoten er et stort ustabilt fjellparti som ligger 1100 meter over Øvre Eidfjord og Eidfjordvatnet. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt fjellpartiet siden 2017 og deler av fjellpartiet beveger seg med opptil 5 centimeter i året. Et større fjellskred kan ramme Øvre Eidfjord og mindre deler kan nå Eidfjordvatnet og forårsake en mindre flodbølge.

Stiksmoen i Aurland.

Stiksmoen er et ustabilt parti som ligger i en skråning ca. 120 meter over havet i sørenden av Aurlandfjorden. Et mulig skred fra Stiksmoen vil kunne skape en flodbølge som kan ramme Flåm sentrum.

Etter at disse to fjellpartiene nå er klassifisert som høyrisikoobjekter er det totalt ni fjellpartier i Norge som overvåkes døgnet rundt.

Arealplanlegging og beredskap

- Objekter med høy risiko blir kontinuerlig overvåket av NVE, forklarer Blikra. Overvåkingen består av ulik instrumentering som gir nær sanntidsdata på bevegelser i fjellet. Dette gjør det mulig å varsle og evakuere folk i faresonen før et mulig fjellskred.

Den nye klassifiseringen av Stiksmoen og Tussafoten får konsekvenser for kommunenes arealplanbehandling, samt beredskapsarbeid.

- Vi anbefaler nå Eidfjord og Aurland kommune om å etablere et beredskapsplanverk. Dette innebærer blant annet varslingssystemer for befolkningen, etablering av tydelige evakueringssoner, en plan for opprettholdelse av kommunale tjenester og en plan for god samhandling med andre beredskapsaktører, forklarer Blikra. I tillegg må kommunene ta hensyn til nye faresoner i arealplanleggingen.

Powered by Labrador CMS