KOSTBART: Kostnadene for ny vannforsyning til Oslo har fått bein å løpe på. Dette bildet er fra ett av delprosjektene i prosjektet, og har ikke nødvendigvis direkte tilknytning til de største sprekkene.

Oslo vannforsyning sprekker med milliarder

Vil øke vannavgiften for å hente inn milliarder av kroner etter feilberegning av prosjektets kompleksitet.

Publisert

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune sendte onsdag 28. august ut en pressemelding om at den ønsker å bruke «av den økonomiske reserven». Eller sagt på en annen måte, så må det hentes inn 2,8 milliarder kroner. Disse vil etaten ta fra prosjektets reserve.

«Dette er innenfor den økonomiske rammen som er satt av til byggingen av ny vannforsyning til Oslo. For en gjennomsnittsbolig vil dette bety 380 kroner i økt vanngebyr per år fra 2028», skriver etaten i en pressemelding.

Klart i 2028

Innen 2028 må Oslo ha en fullgod reservevannforsyning. Vann- og avløpsetaten bygger tunnel mellom Holsfjorden og Oslo, nye hovedledninger for drikkevann i byen og vannbehandlingsanlegg på Huseby som renser vannet fra Holsfjorden. Arbeidene med prosjektet Ny vannforsyning Oslo har allerede kommet halvveis.

Fakta om prosjekt Ny vannforsyning Oslo

• Én vannkilde og ett vannbehandlingsanlegg forsyner 90% av Oslos befolkning med drikkevann. Det finnes i dag ingen reservannkilde, og det er bred enighet om at dette setter landets hovedstad i en uakseptabelt sårbar situasjon. Derfor bygger Oslo nå en ny vannforsyning, slik at byen får to fullstendige og uavhengige vannforsyninger som begge har kapasitet til å dekke hele byens behov for rent og trygt drikkevann.

• Det store prosjektet Ny vannforsyning Oslo (NVO) er delt i tre delprosjekter, hvorav et delprosjekt har to entrepriser (i teksten omtalt som fire delprosjekter). Delprosjekt råvannstunnel fra Holsfjorden til Huseby, og delprosjekt rentvannstunnel innad i Oslo er i rute tidsmessig og kostnadsmessig. Delprosjektet vannbehandlingsanlegg på Huseby er delt i to entrepriser. Første del omfattet to tunneler og fjellhallene som skal huse vannbehandlingsanlegget. Denne ble ferdigstilt nesten ett år før planen og 740 millioner under budsjett. Andre del omfatter byggingen av selve vannbehandlingsanlegget. Denne er i gang og ligger godt an tidsmessig, men viser seg å bli mye dyrere enn tidligere beregnet.

• NVO har en vedtatt kostnadsramme på 30,2 milliarder kroner og en vedtatt styringsramme på 26,5 milliarder kroner. VAV anbefaler nå en ny styringsramme på 29,3 milliarder. Kostnadsrammen blir stående, og det er på det nåværende tidspunkt ingenting som tilsier at denne er utfordret.

Kilde: Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Vann- og avløpsetaten er ansvarlig for byggingen av ny vannforsyning til Oslo. Bystyret i Oslo har vedtatt en styringsramme for prosjektet, på ca. 26,5 milliarder kroner, som Vann- og avløpsetaten har fullmakt til å bruke. Bystyret har også vedtatt et øvre budsjett, en såkalt kostnadsramme på 30,2 milliarder kroner. Differansen mellom disse er den økonomiske reserven i prosjektet, og bruk av reserven har byråden fullmakt til.

3,6 milliarder dyrere

To av fire delprosjekter i ny vannforsyning ligger an til å gjennomføres innenfor gjeldende budsjett, et delprosjekt er avsluttet under budsjett. Delprosjekt vannbehandlingsanlegget som nå er under bygging på Huseby vil bli 3,6 milliarder kroner dyrere. Vann- og avløpsetaten ber derfor nå byrådet i Oslo om å utløse 2,8 milliarder kroner av reserven for prosjektet Ny vannforsyning Oslo.

- Oslo trenger en ny vannforsyning. Dette er et stort, komplekst og kostbart prosjekt, og vi gjør det vi kan for å holde kostnadene nede. Vannbehandlingsanlegget er den mest komplekse delen av prosjektet. Dessverre viser det seg at kostnadsberegningene for dette delprosjektet ikke har vært gode nok, sier Anna Maria Aursund, direktør i Vann- og avløpsetaten.

Kostnader ved investeringer og drift av vann- og avløpssystemet betales av innbyggerne gjennom fastsatte gebyrer. For en gjennomsnittsbolig i Oslo på 89 kvadratmeter vil økningen på 2,8 milliarder kroner for ny vannforsyning isolert sett bety en årlig merkostnad på om lag 380 kroner når anlegget settes i drift i 2028. Gebyrene beregnes ut fra styringsrammen.

Powered by Labrador CMS