Snømonstrene

Tradisjonelt har det på norske fjelloverganger blitt frest med frontmonterte fresere på hjullastere. De har vært brukt til både å ta ned kanter, lage fresespor og åpne veien etter uvær. Metoden har vært brukt i mange tiår over hele landet.

Etter at Presis Vegdrift vant anbudskonkurransen for de fire fjellovergangene Hardangervidda, Vikafjellet, Hemsedalsfjellet og Filefjell, ville de prøve noe nytt.

Testet

Derfor fikk de på tampen av fjorårets sesong en Claas Xerion 5000 på prøve. Denne gigatraktoren, eller redskapsbæreren, veier nesten like mye som hjullasterne som har vært brukt tidligere, men energien som driver fresen som brukes på maskinene, kommer fra redskapsbæreren og ikke en egen motor.

Demonstrasjonen var så vellykket at Presis Vegdrift bestilte fire nye Claas Xerion-maskiner med fresere fra østerrikske Kahlbacher og sveitsiske Saug. Rett før jul var maskinene klare til drift.

Fordi det ikke sitter noen egen motor i fresen, blir også vekten på traktorfresen under halvparten sammenlignet med maskinene for hjullastere. Arbeidsbredden er lik på de to maskintypene med tre meter.

Gått mye

Presis Vegdrift har to av Claas-ene på Hardangervidda som er den lengste og mest værutsatte av fjellovergangene i den nye kontrakten. I løpet av de to første månedene maskinene var i drift, gikk de rundt 1000 timer hver. Erfaringene er gode så langt.

– Jeg er veldig fornøyd med denne maskinen. Du har veldig god oversikt og full kontroll på det du driver med, sier Karoline Tangen Øen som er av fire som kjører maskinen som er stasjonert på Haugastøl på Hardangerviddas østside.

Nettopp førerposisjonen er en av de viktige tingene da Presis Vegdrift valgte Claas-maskinene for å frese. Det å sitte høyere og en i en helt åpen hytte med store glassflater skal gjøre det enklere og tryggere å kjøre fresene. Oversikten over både maskin, fres og trafikken rundt blir betydelig bedre enn i en hjullaster.

Snu

Førerhuset på Claas Xerion kan roteres i begge retninger. Hos Presis Vegdrift går de utelukkende i modus hvor man ser bak over den korteste enden av maskinen. Gulvet på maskinen er drøyt 2,5 meter over bakken. Det er betydelig høyere enn på hjullasterne som brukes.

Det gir et unikt utsyn, og i stedet for å se fram i fresen og motorkassa, ser førerne ned på freseren.

En av detaljene som gjør maskinene godt egnet til å utvide bredden på veien er firehjulsstyringen som gjør det mulig å kjøre i «hundemodus» hvor hele maskinen beveger seg skråstilt.

Modifisert

På de to freserne som går på Hardangervidda er det to forskjellige konfigurasjoner på selve fresen og trekkstengene som bærer den.

Maskinen som går fra vestsiden av fjellet, har en ekstra trommel over hovedtrommelen på fresen. Den er der for å kunne ta ned mer snø når veien skal åpnes igjen og det er store snømengder i veibanen. På denne maskinen sitter de litt lenger løftearmene enn standard som gjør at freseren kan løftes i underkant av en halvmeter over bakken.

På den andre maskinen er det standard freser uten den ekstra trommelen. Her er det byttet løftearmer og satt på en modell som er dobbelt så lange som originalen. Det er flere fordeler med dette:

Den mest åpenbare er at freseren kan løftes betydelig høyere. Neste gevinst er at rekkevidden ut fra veien blir lengre når det skal freses kant. Den siste fordelen er at det blir en slakere vinkel på akslingen som går mellom traktoren og freseren og står for driften av fresen.

Sparer diesel

Fjellovergangen på Hardangervidda er Norges lengste med sine 42 kilometer. Fra begge sider av fjellet er det mye stigning til man kommer opp på høyfjellsplatået.

Å kjøre hjullaster over 12 kilometer med over 400 høydemeters stigning til det høyeste punktet på fjellet går ikke fort. I tillegg går det mye diesel.

Med de nye Claas-maskinene går det betydelig raskere. Presis Vegdrift sine maskiner er registrert og programmert for 40 kilometer i timen.

– Vi bruker mye mindre tid på å forflytte maskinene til områdene hvor det skal freses. Faktisk har vi prøvd å bruke dem under kolonnekjøring ved ett tilfelle der det var feil på en lastebil, sier Robert Brenden som er ansvarlig for fjellovergangene i Presis Vegdrift. Dermed blir det gevinst på både forbruk, klimautslipp og effektivitet. En annen stor og viktig gevinst er at det går raskere å åpne fjellet igjen etter uvær hvor det har måttet stenges for trafikk.

Fremoverlent

Robert Brenden berømmer også oppdragsgiver Statens vegvesen for å være fremoverlente og villige til å la Presis Vegdrift ta i bruk nytt og ukjent utstyr på norske fjelloverganger. SVV har også stilt strengere krav til freserkapasitet på nåværende kontrakt i forhold til de foregående.

Selv om det er de to Claas-maskinene som går desidert mest på Hardangervidda nå, står de to hjullastere med tradisjonelle frontmonterte fresere i beredskap. Disse brukes også i de tilfellene hvor det både er behov for mer kapasitet eller at det må freses høyere opp i terrenget enn hva som er mulig med Claas-maskinene.

Stor motor

Det er Daimler som leverer den 12,8 liter store motoren som yter 530 hestekrefter. Dette er den største modellen av Claas Xerion som produseres. I tillegg til de fire maskinene som Presis Vegdrift bestilt i fjor har de hatt ytterligere en som har vært leid inn i vinter som nå skal kjøpes ut.

Nå snøen forsvinner en gang ut på våren eller sommeren skal Claas-maskinene bytte ut snøfresere med kantslått-utstyr. Det er Claas-forhandler M-Mek i Vestland som har levert de nye maskinene til Presis Vegdrift.