Systemsvikt før brukollapsen- Skulle vært stengt i 2016
STATENS HAVARIKOMMISJON: Det ble utvist for lite forsiktighet ved planlegging, prosjektering, kontroll og godkjenning av Tretten bru, samt at oppfølgingen av brua sviktet i 2016
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Om morgenen 15. august 2022 kollapset Tretten bru, og falt ned i Gudbrandsdalslågen og på E6, etter å ha vært i drift i ca. 10 år.
Tretten bru var en arkitekttegnet fagverksbru i limtre og stål. Delrapport 2 har fokus på bruforvaltning og oppfølging av Tretten bru gjennom bruas livsløp.
Statens havarikommisjon sin delrapport nr.2 er omtrent like lystig lesing som den første.
– Hovedpunktene i vår rapport er at det ble vist for lite forsiktighet ved planlegging, prosjektering, kontroll og godkjenning av Tretten bru, sier Ingvild Ytrehus, avdelingsdirektør hos Havarikommisjonen til NRK.
– Det er systemsvikt hos Statens vegvesen i 2016. Brua skulle enten vært stengt, eller begrenset for trafikk, da man fant alvorlige mangler ved Tretten bru, sier hun
For lite forsiktighet
Undersøkelsen har vist at det ble utvist for lite forsiktighet ved planlegging, prosjektering, kontroll og godkjenning av Tretten bru, samt at oppfølgingen av brua sviktet i 2016. Manglende kunnskap og læring etter tidligere hendelser er også en viktig årsaksforklaring til kollapsen av Tretten bru.
For fremtidens bruforvaltning reiser undersøkelsen noen prinsipielle spørsmål.
Tretten bru kollapset mest sannsynlig som følge av blokkutriving i en av diagonalelementene av tre nær elvefundamentet i vestre del av elva. Det er overveiende sannsynlig at aktuelt bruddsted har vært utsatt for svekkelse over tid (utmatting).
Hovedkonklusjon på undersøkelse av bruas livsløp og historikk
Tretten bru var en arkitekttegnet fagverksbru i limtre og stål, og ble bygget av Statens vegvesen i 2012 som en del av prosjektet E6 Øyer–Tretten. Undersøkelsen har vist at det ble utvist for lite forsiktighet relatert til risikoforholdene ved en utradisjonell brukonstruksjon, både ved planlegging, prosjektering, kontroll og godkjenning av Tretten bru. Kort byggetid, spennlengder og gjenbruk av eksisterende fundament var rammebetingelser som forelå for planleggingen av brua.
Disse rammebetingelsene, i kombinasjon med materialvalget og et sterkt fokus på estetikk, bidro til at konstruksjonen ikke oppnådde robusthet.
Tretten bru var prosjektert i løpet av en overgangsperiode mellom gammelt og nytt regelverk. Ifølge overgangsbestemmelsene hadde prosjekterende mulighet til å forholde seg til gammelt regelverk. I ettertid kan man likevel kritisere alle parter for å ha valgt og akseptert et regelverk som viste seg å ha en alvorlig mangel (blokkutriving). Overgangen fra nasjonale standarder til felles-europeiske standarder for prosjektering av konstruksjoner (Eurokoder) var imidlertid omfattende og komplisert.
Blokkutriving er en bruddform som har vært inkludert i Eurokoden siden 2004, som følge av en bygningskollaps i Finland i 2003. Blokkutriving var likevel ikke omhandlet i den tidligere norske standarden som lå til grunn for prosjekteringen av Tretten bru i 2009–2011. Undersøkelsen har vist at det ikke var god nok kunnskapsoverføring om blokkutrivingens kritikalitet som bruddform fra den ble implementert i Eurokoden, og helt frem til kollapsen av Tretten bru.
Fant alvorlig feil i 2016
Etter kollapsen av Perkolo bru i 2016, etterregnet Statens vegvesen Tretten bru etter gjeldende regelverk med kontroll mot blokkutriving. Statens vegvesen fant da alvorlige mangler ved Tretten bru, men det ble ikke evaluert og fulgt opp på en systematisk måte.
Dette var en systemsvikt hos Statens vegvesen, som har sammenheng med manglende kunnskap om blokkutriving, samt svakheter ved bruforvaltningssystemet og risikohåndtering.
Et viktig grunnlag for håndtering av risiko er at føre-var-prinsippet skal legges til grunn når konsekvensene er store, og man har manglende kunnskap om problemet. Havarikommisjonen mener at Tretten bru enten skulle vært stengt eller begrenset for trafikk umiddelbart i 2016 ved funn av overutnyttelse mot blokkutriving i flere av bruas knutepunkter.
Regionreformen (2020) har utløst noen utfordringer knyttet til avklaring av ansvarsforhold mellom Statens vegvesen og Innlandet fylkeskommune. Ressurser, kompetanse og systemer i fylkeskommunens bruforvaltning har imidlertid ikke hatt betydning for kollapsen av Tretten bru.
Sikkerhetslæring
Den eksterne gjennomgangen av bruforvaltningen og historikken for Tretten bru, som PwC har gjennomført på oppdrag for Statens vegvesen, har identifisert flere områder for forbedring av sikkerheten. Statens vegvesen har lansert flere relevante og viktige tiltak som vil kunne ivareta mange av sikkerhetsproblemene som undersøkelsen har identifisert.
Manglende kunnskap og læring etter tidligere hendelser er en viktig årsaksforklaring til kollapsen av Tretten bru. Derfor anser Havarikommisjonen det som viktig at denne undersøkelsen bidrar med sikkerhetslæring til relevante aktører, både nasjonalt og internasjonalt. For fremtidens bruforvaltning reiser undersøkelsen også noen prinsipielle spørsmål relatert til krisehåndtering i veisektoren, tilsynsmyndighet for fylkesvei, Vegdirektoratets myndighetsutøvelse, samt forvaltning og bruk av regelverk.
Statens havarikommisjon fremmer seks sikkerhetstilrådinger som følge av undersøkelsen:
