GRUVESJEF: Per Nilssen er ansatt som gruvesjef i Sydvaranger Drift AS. Her er han på Høstmøtet til Norsk Bergindustri som i oktober ble arrangert i Bergen.

- Trygg på at Sydvaranger åpner igjen

BERGEN: Den nye gruvesjefen i Sydvaranger, Per Nilssen (55), er i gang med å planlegge oppstart i den digre jernmalmgruven som har vært stengt siden 2015.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Akkurat når (og om?) oppstart av gruva blir, er det mange som lurer på, og som har lurt på helt siden gruva gikk konkurs høsten for sju år siden. Svaret på dette har ikke Nilssen.

- Det jobbes mot en beslutning, men den er ikke tatt ennå. Selv om verden rundt akkurat nå har satt en liten brems også for gjenåpningen av Sydvaranger, føler vi oss trygge på at åpning blir realisert, selv om vi innser at det er usikkert når, sier Nilssen i dette intervjuet med Anlegg&Transport.

Ni dager på jobb

A&T Fakta: Sydvaranger

Forekomst av jernmalm ved Bjørnevatn utenfor Kirkenes, påvist i 1866 av gruveinspektør Tellef Dahll.

Christian A. Anker fikk utvinningsrett i 1905, og det første lasset med malm gikk til Kirkenes i 1910.

Fra 1910 til 1997 ble det produsert over 200 millioner tonn jernmalm.

Staten kom inn på eiersiden, men gruven ble avviklet i 1997 på grunn av lave malmpriser.

Driften kom i gang igjen i 2009 etter midler fra det børsnoterte holdingselskapet, Northern Iron Ltd.

I 2015 gikk gruva konkurs etter å ha utvunnet 20 millioner tonn malm og 8 mill. tonn konsentrat (68% jerngehalt). Prisene var igjen lave.

I 2016 kjøpte Tschudigruppen 100% av Sydvarangerprosjektet. Viktig utstyr ble vedlikeholdt, og nødvendige tillatelser for gjenoppstart, inkludert driftskonsesjon, ble tildelt våren 2019.

I 2018 inngikk Tschudigruppen samarbeid med det amerikanske gruvefondet Orion Mine Finance, og i januar 2021 ble Sydvaranger slått sammen med Tacora Resources Inc.

Tacora Resources Inc. skal ta en avgjørelse om gjenåpning, men både organisasjon og vedlikeholdsteam har helt siden 2016 vært på plass for å tilrettelegge for rask gjenåpning når beslutningen tas.

KONKURS: 18. november 2015 var bokstavelig talt en mørk dag for Sydvaranger. Da gikk gruva konkurs. Foto: Klaus Eriksen

Vi treffer den erfarne gruvemannen på Høstmøtet til Norsk Bergindustri som ble arrangert i Bergen i oktober. Da hadde han vært ni dager i sin nye jobb. Han kommer fra jobben som gruvesjef for gruve 7 i Longyearbyen på Svalbard, den eneste gjenværende, norskdrevne kullgruven. Nilssen bodde hele 27 år på Svalbard (to perioder), og var aktiv både i lokalsamfunnet og med politiske verv på øyene langt der oppe i havet i nord. Han trivdes så godt i jobben for Store Norske, i gruve 7 og på Svalbard, at han måtte gå et par runder med seg selv før han tok beslutningen om å flytte til Kirkenes der Sydvaranger-gruva ligger.

- Jeg hadde vært så lenge hos den samme arbeidsgiveren på Svalbard, og trivdes så godt i Longyearbyen, at jeg måtte tenke meg godt om. Men nå har barna vokst opp og flyttet fra Longyearbyen, og det gjorde valget litt enklere, sier han.

NOEN BLE IGJEN: Transportselskapet Iver Grini AS fikk oppdraget med å transportere anleggsmaskinene til Kirkenes for eksport i 2016, men det er blitt stående igjen fem Cat 777 klare i gruva til en eventuell oppstart.

Selv om gruve 7 etter planen skulle legges ned når kullkraftverket i Longyearbyen etter planen skal fases ut sommeren 2023, har verdenssituasjonen gjort at gruva fikk et par års ekstra levetid (til 2025). Men Nilssen avviser at beslutningen om å stenge gruve 7, ikke alene var avgjørende for hans valg.

BRUDDET: I gruva er det åtte dagbrudd, og det planlegges for åpning av et niende etter noen års drift når man kommer i gang igjen.

Veloverveid beslutning

- Rekrutteringen foregikk over lang tid, rundt et års tid faktisk, og jeg føler jeg har fått god innsikt i Sydvaranger underveis. At timingen passer godt, er én ting, men at man føler det blir bra å bytte og flytte, er en annen. Men jeg kjenner igjen kulturen fra Store Norske på Svalbard, hos Sydvaranger i Kirkenes, sier Nilssen som rett nok har flyttet alene til Kirkenes.

Kona Anne-Lise Alexandersen jobber nemlig på laben til Store Norske i Longyearbyen, og vil være der en tid fremover. Per Nilssen får imidlertid tiden fint til å gå i sin nye by, og ikke minst får han fine utfordringer også utenfor arbeidstid.

- Jeg er veldig glad i å sykle, og det er fantastiske sykkelstier og muligheter i Kirkenes. På Svalbard er det ikke tillatt å sykle i terrenget, så du kan jo tenke deg at jeg har syklet på de veiene som er der noen ganger, sier han og smiler.

Knuseprosessen

Nå er det imidlertid planene for gjenåpning av gruva som er hans nye oppgave. Forekomsten er godt kartlagt, det legges planer for hvor ny primær-, sekundær- og tertiærknuser (eventuelt flere) skal plasseres, og hvilke maskiner som trengs. Åtte digre tipptrucker er blitt stående etter forrige periode, og disse er godt vedlikeholdt. I det hele tatt er de fleste installasjoner og utstyr vedlikeholdt gjennom de sju siste årene med driftsstans. Dette ble prioritert av Tschudigruppen som kjøpte konkursboet, og er senere fulgt opp av de nye eierne Tacora Resources Inc.

- Det sies at det er veldig mye gråberg i Sydvaranger som må bort, før man kommer til malmen?

- Selv om gruva er blitt dyp, og det kanskje er en del gråberg på sidene som må fjernes, så er teknologien blitt bedre slik at vi får ut mer malm fra steinen som brytes. Det er også viktig at mest mulig ren malm sendes til prosessanlegget i Kirkenes, og at så mye gråberg som mulig blir liggende igjen i gruva, sier Nilssen.

Logistikk

Akkurat dette er veldig viktig for planene fremover når (vi sier når) gruva åpnes igjen. Mer av malmen skal separeres fra gråberget i gruva ved Bjørnevatn, og renere malm skal transporteres ned til prosessanlegget i Kirkenes ni km unna. Det vil gi langt bedre logistikk, mindre transportbehov, reduserte kostnader og bedre økonomi.

I dag er det åtte eksisterende brudd i gruva, og det planlegges for å åpne et niende i løpet av de første driftsårene. Det skal handles nye knusere, og plasseringen av disse blir viktig. Alt henger sammen, og det er en skikkelig logistikk-kabal som skal legges for å oppnå optimal drift (som kun skal foregå over jord).

- Skal være klare

Parallelt med beslutningene som ledelsen/eierne må ta vedrørende oppstart, må ledelsen i gruva jobbe både med driftsplaner og utslippstillatelser. Selv om dette er på plass allerede, må planene og søknadene oppdateres jevnlig.

- Når avgjørelsen tas, skal det også handles betydelig med maskiner, samt nye knusere. Priser på utstyr og leveringstid, vil ha noe å si for når vi kan begynne å ta ut malm, men når beslutningen tas så vil vi at planene skal være så gode at det bare er å sette i gang, beskriver han.

Powered by Labrador CMS