Statens vegvesen skal rassikre E45 Kløfta i Alta. Arbeidet har startet. Den største kontrakten, med 4,2 kilometer lang tunnel og 2,3 kilometer veg i dagen, er den største jobben som Vegvesenet lyser i 2026.Erik Larsstuen/Statens vegvesen
Vegvesenet med mest nordover
PublisertSist oppdatert
Annonse
Statens vegvesen har lagt frem listen over kontrakter som er planlagt utlyst i
2026. Totalt dreier det seg om 20 prosjekter innen veg, tunnel, bru,
kollektivtiltak og sykkelveg med en samlet verdi på mellom 2,5 og 4,7 milliarder kroner totalt.
For anleggsbransjen i Midt- og Nord-Norge betyr det et godt tilskudd i ordrebøkene.
Listen viser en tydelig dreining mot
mellomstore prosjekter og tiltak for å bedre trafikksikkerhet,
fremkommelighet og tilrettelegging for kollektivtrafikk og syklende. Samtidig
er det også enkelte tunge jobber, der rassikringsprosjektet på E45 i Alta skiller
seg klart ut.
Størst i nord
Annonse
Det klart største prosjektet på listen er
E45 Kløfta (Alta–Suolovuopme), der Vegvesenet planlegger rassikring med bygging
av 2,2 kilometer veg i dagen og 4,2 kilometer tunnel. Anslått verdi er 700–1000
millioner kroner, og prosjektet er planlagt utlyst i oktober 2026.
I tillegg ligger flere prosjekter i
Nord-Norge:
– E10 Evenes flyplasskryss (planfritt kryss, rundkjøring, gang- og sykkelveg)
– Rv. 83 Byskillet – Strandgata i Harstad (fortau og kollektivholdeplasser)
– E6 Gluggvasselv bru i Grane
– Rv. 80 Kryss Grøttingen og Rv. 80 Hunstadmoen–Bodøelv i Bodø
Samtidig er det en tydelig tyngde i
Midt-Norge, særlig i Trondheim og Kristiansund, med prosjekter som:
– Brundalsforbindelsen i Trondheim (firefelts veg + gang og sykkel)
– Nydalsbrua og Lilleby skole – Nordtvedts gate (sykkeltiltak)
– Vikansvingen–Kontrollplassen i Kristiansund (300–500 mill.)
Dette gir et bilde av at Vegvesenet i 2026
prioriterer både bynære tiltak og viktige forbindelser i distriktene.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Stastens vegvesen tror mange kontrakter i størrelse orden 50-300 millioner kroner vil være være attraktive for anleggsbransjen.Foto: Bård Asle Nordbø/Statens vegvesen
Få oppdrag i sør og vest
Samtidig er det påfallende få prosjekter i
Sør- og Vest-Norge på listen. Utenom Rv. 426 Eigarøy bru i Eigersund, Rv. 555
Nygårdstunnelen i Bergen og delentreprisen på E39 Rogfast (impulsventilator) i
Bokn, er det begrenset med større oppdrag vest for fjellet.
I Sørøst-Norge er det kun Rv. 7
Kittilsviki–Gol som er ført opp. Dette prosjektet skiller seg også ut ved at
det er 100 prosent bompengefinansiert, og inngår som ett av 14 mindre planlagte
tiltak på strekningen.
For entreprenørmarkedet i sør og vest kan
dette bety tøffere konkurranse om færre jobber, mens markedet i Midt- og
Nord-Norge ser ut til å få et langt større tilfang av prosjekter i 2026.
Ser man på verdispennet, er det påfallende
få milliardprosjekter. Utenom E45 Kløfta ligger de fleste kontraktene i
intervallet 50–300 millioner kroner, med noen i 300–500 millioner-klassen.
Dette indikerer en portefølje preget av
utbedringer, kryssombygginger, sykkelveger, kollektivtiltak samt mindre bruer
og tunneler.
For entreprenørmarkedet betyr det mange
tilgjengelige jobber, men færre «flaggskip-prosjekter». Samtidig gir det gode
muligheter for både mellomstore og regionale entreprenører.
Sykkel, kollektiv og bypakker
Flere av prosjektene er rene gang- og
sykkeltiltak, blant annet hovedsykkelveg Tonstad – Selsbakk, Gildheim –
Leangbrua og Lilleby skole – Nordtvedts gate i Trondheim.
I tillegg kommer kollektivfelt,
innfartsparkering og bynære tiltak som i Kristiansund, Harstad og Trondheim.
Det viser at Vegvesenet fortsetter å prioritere bypakker og miljørettede
tiltak, parallelt med de mer tradisjonelle vegprosjektene.
Totalentreprise eller utførelse
Det er også verdt å merke seg at flertallet
av prosjektene er planlagt som utførelsesentrepriser, mens bare et fåtall er
totalentrepriser. Det gjelder blant annet E10 Evenes flyplasskryss, Rv. 426
Eigarøy bru og Rv. 80 Hunstadmoen–Bodøelv.
Dette kan gi et signal om at Vegvesenet
ønsker større styring med prosjektering på mange av tiltakene, samtidig som
enkelte komplekse jobber legges ut som totalentreprise.