FAMILIETRAKTOR: Olav Langehaug planerer massene med sin Fordson Mario fra 1956. Den har vært i familien siden den var ny.Foto: Espen Braata
Veiarbeid av eldre årgang
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Det er folksomt når veterantraktorene kjøres frem på Gol. Det lukter en salig blanding av diesel og olje når traktorene kommer kjørende.
En gang i måneden møtes de. Neste år har de holdt det gående i ti år. Fellesnevneren for alle er en lidenskapelig interesse for gamle traktorer.
Mange medlemmer
Annonse
Hallingdal Veterantraktor Klubb har nå 60 medlemmer, og de aller fleste holder til i det som er kjøreavstand fra Gol med veterantraktor. Men det er også medlemmer som holder til i andre deler av Hallingdal som gjør at det blir mer som en reise å dra på treff.
NORSK: Graveaggregatet på Kjetil Jegleims Fordson er laget på Hamar. Da det kom, revolusjonerte det måten å jobbe for mange.Foto: Espen Braata
- Vi er en gjeng bondegutter som synes det er veldig moro med traktorer, sier Knut Kinnebergbråten som er formann i foreningen.
Han har bakgrunn fra anleggsbransjen, men har i mange år jobbet som snekker. Likevel har han fortsatt to traktorer på tunet hjemme i Grønli på Gol. Begge av edel årgang.
Treff
Det er ikke helt som i alle andre foreninger når det er treff i Hallingdal Veterantraktor Klubb. For mange har selvfølgelig med seg traktoren sin på treff. Og traktorer er jo laget for å gjøre en jobb.
OLD WAY: Kjell Inge Rudningen kjører masser med sin Gråtass og Moelven-henger mens Ola Frøysåk og Geir Ekrehaugen spar det utover. Traktoren hans er av den modellen som startes med girspaken.Foto: Espen Braata
Derfor stilte formannen eiendommen sin til disposisjon sånn at medlemmene fikk satt poteter på forsommeren. Mens mora Inga på 82 år stekte kvikaku så det gjøv etter. Kvikaku er en lokal spesialitet fra Hemsedal som kan minne litt om lefser i form og smak.
Vedlikehold
Sensommertreffet i klubben var heller ikke noe arrangement for dem som bare vil nyte en dag i sola. På programmet den dagen var det veivedlikehold. Gjort på den måten det ble gjort da traktorene og utstyret var nytt.
På en veistubb i Gol møtte de mannsterke opp med både traktor, gravetraktorer og en Volvo BM LM-hjullaster. 25 mann og 18 traktorer var klare til innsats; mellom sosial prat og grilling.
LASTING: Lasting av subbus med en Volvo BM LM-hjullaster.Foto: Espen Braata
I familien
Olav Langehaug hadde jobben med å finplanere veien etter at massene var lagt ut. Til den jobben brukte han sin 56-modell Fordson Mario med bakmontert skjær.
Det spesielle med akkurat denne traktoren, er at den har vært i Langehaugs familie bestandig. Den ble kjøpt ny av onkelen hans.
SAMLING: Det kreves plass når det er 25 mennesker som møter opp på traktortreff med traktorene sine.
Da traktoren var ny var den en «versting» med hele 43 hestekrefter. Sommerstid ble den brukt til å laste grus, mens på vinteren ble det lagt på belter på den før den ble brukt til å kjøre frem tømmer med.
- Jeg er ikke helt sikker, men jeg mener den kostet 16- eller 18.000 kroner da den ble kjøpt ny, sier Olav Langehaug.
Liten
I motsatt ende av skalaen stilte Ivar Møllerplass med sin Farmall Cub fra 1951. Den traktoren fant Møllerplass på Finn.no for noen år siden.
MINSTE: Farmall Cub-en fra 1951 fant Ivar Møllerplass på Finn.no. Det er den minste traktoren i Hallingdal Veterantraktor Klubb.Foto: Espen Braata
Eksemplaret hans var nok mest egnet for kantslått på dugnaden i Grønli med sin fastmonterte slåmaskinarm. Den knøttlille traktoren har bare 10 hestekrefter.
Graver
På store prosjekter holder det ikke å ha én graver. Man bør minst ha et par...
Innerst i veien holdt en «moderne» Volvo BM tett hytte og Hymas-graveaggregat det gående med grøfting.
Lenger fremme i veien sto Kjetil Jegleim med sin Fordson Major. Den traktoren er bygget i juni 1958, og bak på den sitter det et Hamjern 120-graveaggregat.
Akkurat når graveren er produsert vet han ikke, men den er omtrent like gammel. Hamjern ble produsert på Hamar Jernstøperi, og 120-modellen var en av de aller første de laget.
- Dette var et av de første alternativene til spaden, sier Jegleim og flirer.
For med underliggende sylinder til stikka måtte det lages store krater for å komme et stykke ned i bakken. Men for å grave litt for moro på en skogsbil vei i Gol fungerer den utmerket.
