Statens vegvesen skal oftere i lufta med helikopter, for å kontrollere og løsne potensielle skred med trykkbølger fra en såkalt Daisybell-klokke.
Statens vegvesen skal oftere i lufta med helikopter, for å kontrollere og løsne potensielle skred med trykkbølger fra en såkalt Daisybell-klokke. (Foto: Statens vegvesen)

«Bjelleklang» skal gi sikrere europavei

Statens vegvesen tar i bruk flere virkemidler for å hindre at biler tas av snøskred.

I slutten av mars 2017 traff et snøskred tre biler på E8 i Lavangsdalen og sperret innfartsvegen til Tromsø i ett døgn. Når har Statens vegvesen vurdert hvordan de kan sikre området bedre, på kort og lang sikt.

Vinteren 2017/2018 vil trafikanter oftere enn før se helikopter i fjellsidene, i lufta for å kontrollere og utløse potensielle skred med trykkbølger fra en såkalt Daisybell-klokke

Skredkontroll med helikopter

- Dette er et verktøy vi har brukt stadig oftere de siste årene, med god erfaring. På dager med stor skredfare kan vi stenge veien en kort periode for å prøve å løse ut skred under kontrollerte forhold. Slik minker sannsynligheten for at naturlige skred skal treffe veien mens den er åpen, sier avdelingsdirektør Rigmor Thorsteinsen i Statens vegvesen.

Slik virker en Daisybell

  • En Daisybell er ei klokke som henger under helikopteret, bare noen meter over de løse snømassene.
  • Klokka bærer hydrogen og oksygen, og en gnist antenner en eksplosjon i blandingen mellom disse to gassene.
  • Svake lag i snødekket kollapser under trykket fra eksplosjonen, som kan utløse skred ved ustabile snøforhold.

Slik forebyggende skredkontroll fra helikopter krever en særskilt beredskap for Vegvesenets geologer, som avgjør om helikopteret skal i lufta og som opererer Daisybell-klokka ombord.

I tillegg må entreprenøren med ansvaret for å drifte veien gjennom Lavangsdalen ha beredskap for å stenge veien mens helikopteret jobber, og kunne rydde veien umiddelbart dersom det utløste skredet treffer veien.

Radar neste sesong

Neste steg i Vegvesenets skredplan for Lavangsdalen, er å etablere en radar som overvåker fjellsidene og registrerer snømasser i bevegelse.

- En slik radar vil gi oss mye nyttig informasjon som vi først og fremst kan bruke i de daglige vurderingene for å holde veien trygg og åpen så mange dager av året som mulig. Radaren gir oss også kunnskap som vi kan bruke når vi vurderer flere tiltak på lengre sikt, sier Thorsteinsen. 

Etter hvert vil Statens vegvesen også vurdere å knytte radaren sammen med lys eller bommer som stenger veien automatisk ved skred.

Fakta om E8 Lavangsdalen:

  • Hvert døgn kjører ca. 4000 biler på E8 gjennom Lavangsdalen.
  • Geologene i Statens vegvesen har identifisert særlig fire punkter i Lavangsdalen der potensialet er stort for at skred fra fjellsidene kan nå veien: Hestvollan, Sarasteinen, Stortind og Storskreda.
  • På den fire kilometer lange strekningen forbi disse punktene kommer et skred på veien, eller like ved veien, hvert tredje år. Det viser et gjennomsnitt for de siste 20 årene.
  • Skredet som sperret E8 i slutten av mars 2017, gikk fra Tverrbotnfjellet og traff E8 ved Sarasteinen.

- Før vi eventuelt gjør det, skal vi vurdere skredene som radaren registrerer, og erfaringer fra tilsvarende prosjekt andre steder, sier Thorsteinsen.

Fra før tester Statens vegvesen radarovervåking av snøskred mot fylkesvei 293 i Holmbuktura. 

Vil forbedre skredvoller

Det er også mulig å endre terrenget langs E8, for å hindre at skred når frem til veien.

Fra før er det skredvoller i Lavangsdalen. Statens vegvesen ønsker å forlenge og forbedre disse, og eventuelt supplere med bremsekjegler som hjelper til med å bremse skredet. 

- Vi ønsker å starte arbeidet med en reguleringsplan for dette området i løpet høsten, sier Rigmor Thorsteinsen.

Forsiden nå