Leif Brusletto og Sveinung Nestegard jobber sammen. Leif er sjef og Sveinung er visegeneraldirektør. Latteren sitter løst når de jobber… Alle
Leif Brusletto og Sveinung Nestegard jobber sammen. Leif er sjef og Sveinung er visegeneraldirektør. Latteren sitter løst når de jobber… Alle (foto: Espen Braata)

Topptung tomannsbedrift

GEILO: I Brusletto Maskin Geilo AS er det godt med ledelse. Leif er sjefen. Sveinung er visegeneraldirektøren. Sveinung er i alle fall den eneste i Hol. Og antagelig den eneste i en tomannsbedrift med en sånn stilling.

I mange selskaper er de opptatt av å ha en flat ledelses-struktur. Sånn er det i Brusletto Maskin Geilo også. Den er bare veldig høy. For det er ingen andre enn sjefen og visegeneraldirektøren som jobber der. Og begge har fylt 70.

Latteren sitter særdeles løst inne på kontoret i garasjen og verkstedet til Leif Brusletto. Leif og Sveinung Nestegard har kjent hverandre en hel mannsalder og jobbet sammen på anlegg nesten like lenge. Første gangen de møttes var på yrkesskolen på Ål i 1962.

Blant annet jobbet de sammen på anlegget i Aurland. Leif var der i 15 år, var en av de første som begynte, og en av de siste som dro derfra. Sveinung var ikke der fullt så lenge. Han hadde kyr hjemme på gården sin i Hol han måtte passe på i tillegg.

Nå er gravemaskinen parkert for sesongen. Vanligvis er det Leif Brusletto som sitter i maskinen, mens Sveinung opererer krafsa og traktoren.
Nå er gravemaskinen parkert for sesongen. Vanligvis er det Leif Brusletto som sitter i maskinen, mens Sveinung opererer krafsa og traktoren.

 

Reiste hjem

Siden jobbet de på hver sine kanter. Leif Brusletto var over hele østlandsområdet i mange år som entreprenør. Han var blant annet med på utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen. Da den sto ferdig, tok han et valg. Han ville slutte med de store prosjektene og heller ta mindre jobber hjemme på Geilo.

De siste fem-seks årene har Leif og Sveinung jobbet sammen hele sommersesongen. Leif er ifølge Sveinung en tryllekunstner i gravemaskinen. En skikkelig pirk.

Sveinung trives best med ei rive eller krafse, eller i traktoren. Likevel hender det rett som det er at Leif «tvinger» ham inn i graveren.

Tittelen sin har Sveinung funnet selv. Han er rimelig sikker på at det ikke er flere med den tittelen. I alle fall ikke som har krafse og traktor som viktigste verktøy.

- Er heldige

- Vi er heldige som bor i Hol kommune med så mange hytter. 90 prosent av de jobbene vi gjør, er relatert til hytter, enten nybygg eller rehabilitering av et eller annet slag, sier Leif Brusletto.

Nå er gravesesongen over for i år. Siste jobb med gravemaskinen var 15. november. Det er i alle fall en måned lenger enn normalt på Geilo. Når gravesesongen er over, går de hver til sitt for en periode.

I ti år har Sveinung brøytet fylkesvei 50 mellom Hol og Aurland. I år skal han ikke det. Men han skal ut og merke 14 mil med skiløyper for Den Norske Turistforeningen (DNT). Hvis alt går som det skal, blir dette hans 55. sesong med den jobben.

Lidenskap for Snowtrack

Til DNT-jobben bruker han en Snowtrack, en gammel type beltekjøretøy, for bruk i snøen. Han har åtte i samlingen nå. En litt roligere vinter i vente gjør at han håper å bli ferdig med den han monterte en dieselmotor i. I 1996.

Ellers har han tenkt å være gårdsgutt hos datteren som har overtatt bruket i Hol. Men det er en sjans for at Leif ringer han til vinteren også. Leif Brusletto kan ikke sitte stille han heller. Så han brøyter vinterstid. På Geilo er det nok snø og ta av.

Selv om de begge har passert normal pensjonsalder, har de ingen planer om å trappe ned. På grunn av en lang høstsesong fikk de gjort ferdig ei hyttetomt som egentlig skulle tas til våren.

I vintersesongen er det snøbrøyting det går i for Leif Brusletto.
I vintersesongen er det snøbrøyting det går i for Leif Brusletto.

 

- Er livet vårt

- Dette er livet vårt. Det er godt at noen har bruk for en, og at en har noe fast å gå til, sier Sveinung Nestegard.

Jobbene de gjør, er som regel mindre prosjekter. De husker knapt en jobb som har vart i mer enn to uker.

Stort sett er det bare Leif og Sveinung som jobber sammen. Skulle de ha bruk for lastebil, ringer de «Onkel Jan». Jan Herleiksplass er ikke onkelen til noen av dem, men er i samme alderen. Han kommer med lastebilen sin hver gang de roper etter han.

35 år på anlegg

Leif Brusletto var på anlegg i til sammen 35 år. Han påstår han koste seg alle stedene han jobbet. Det gode samholdet arbeiderne imellom trekker han frem som det beste ved det livet.

- Jeg drømte meg tilbake til de første ti årene etter jeg sluttet med det. Men det er en tid for alt, sier Leif Brusletto. Fra å ha kjempemaskiner og være på digre anlegg, er det nå det mindre utstyret som gjelder.

Han har tre gravemaskiner. En på 2,3 tonn, en på 16 og en ny Hitachi ZX85US-5 på 8,5 tonn. Det er første gang han har hatt en Hitachi. Den gamle CAT-mannen er blitt god kompis med sin oransje, japanske venn.

- Det er nok de færreste som trodde jeg skulle kjøpe meg en Hitachi, ja, sier Leif Brusletto.

På folkemunne

De aller fleste jobbene kommer fra venners venner som de kaller dem. Folkemunnet er den beste oppdragsgiveren for dem. At det knapt sees at de har vært der, er målet når de er ute å jobber.

- Vi får jo til det samme som før. Det tar bare litt lengre tid. Så lenge vi har helsa og matlysten holder vi på, sier Sveinung Nestegard.

Forsiden nå