AT.JOBBER | Stillingsmarked
Ekstra vinterdrift ga ikke rett til mer betaling
DOM: Nordic Road Services tapte kravet om flere millioner kroner i ekstra betaling etter vinterdriften i Øvre Telemark. Agder lagmannsretts dom kan få betydning langt utover den konkrete kontrakten fordi den berører hvordan risikoen skal fordeles mellom byggherre og entreprenør i funksjonsbaserte driftskontrakter.
Saken gjelder den såkalte Rjukan-kontrakten for drift og vedlikehold av rundt 270 kilometer fylkesvei i Tinn og deler av Vinje, Hjartdal og Notodden. Nordic Road Services (NRS) krevde flere millioner kroner i ekstra betaling etter at vinterdriften ble langt mer omfattende enn det som var lagt til grunn da kontrakten ble lyst ut.
Kontrakten ble opprinnelig inngått av NCC Roads, før virksomheten senere ble skilt ut som Nordic Road Services. Kontrakten løp fra 2015 til 2021 og hadde en opprinnelig verdi på nær 117 millioner kroner eksklusive merverdiavgift.
Ikke en vanlig entreprisekontrakt
En sentral del av saken er kontraktstypen. For vinterdriften hadde entreprenøren funksjonsansvar. Det innebærer at entreprenøren selv har ansvar for å planlegge, identifisere behov og iverksette de tiltakene som er nødvendige for å opprettholde den standarden kontrakten krever på veinettet.
Lagmannsretten peker på at dagens modell for vinterdriftskontrakter er utviklet nettopp for å dele risikoen mellom byggherre og entreprenør. Tidligere lå i praksis hele værrisikoen hos entreprenøren gjennom rene fastpriskontrakter, mens vinterdriften senere ble delt i en fast del og en variabel del med oppgjør etter mengder for å gi en annen risikofordeling.
Stor mengdeøkning
Det var ingen uenighet om at flere av vinterprosessene endte med betydelig høyere volum enn det som var oppgitt i konkurransegrunnlaget. Blant annet ble det utført 756.152 brøytekilometer mot 600.000 kilometer som var lagt til grunn i kontrakten. For flere andre prosesser var økningene enda større.
Nordic Road Services krevde derfor vederlagsjustering i sluttoppgjøret. Kravet var på totalt 14,39 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. Av dette var rundt 10,6 millioner kroner knyttet til økte vintermengder, mens resten gjaldt regulering av rigg- og driftskostnader.
Kalkylene ble avgjørende
Det som etter hvert ble avgjørende i saken var entreprenørens egne tilbudskalkyler. Gjennomgangen av kalkylene viste etter lagmannsrettens vurdering at NCC Roads på flere områder hadde basert tilbudet på egne erfaringstall og egne beregninger fremfor mengdeanslagene som var oppgitt i konkurransegrunnlaget.
Retten konkluderte derfor med at de økte vintermengdene ikke representerte en bristende forutsetning for tilbudet. I dommen heter det at lagmannsretten finner det bevist at kalkylen ikke var basert på oppgavene til Statens vegvesen i konkurransegrunnlaget, men på selskapets egne beregninger.
Videre skriver retten at grunnlaget for NRS' krav «svikter fundamentalt» når kalkylene som ligger til grunn for anbudet ikke bygger på mengdeoppgavene i konkurransegrunnlaget.
Telemark fylkeskommune gjorde også gjeldende at kravet var varslet for sent. Tingretten ga fylkeskommunen medhold på dette punktet, men lagmannsretten fant det ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet. Retten konkluderte med at entreprenøren ikke hadde krav på vederlagsjustering uansett.
Skiller seg fra Orkdal-saken
Under behandlingen viste NRS til Frostating lagmannsretts dom i den såkalte Orkdal-saken. Der fikk selskapet delvis medhold i et tilsvarende krav knyttet til vinterdrift.
Agder lagmannsrett understreker imidlertid at denne saken står i en annen bevismessig stilling. Retten viser til at gjennomgangen av kalkylene i Rjukan-kontrakten dokumenterte at entreprenøren hadde lagt egne forutsetninger til grunn da tilbudet ble utarbeidet.
NRS fikk heller ikke medhold i kravet om økt betaling for rigg- og driftskostnader som følge av at kontraktsomfanget hadde økt gjennom perioden. I tillegg må selskapet betale Telemark fylkeskommunes sakskostnader i lagmannsretten på 3,55 millioner kroner.
Uenige om dommen
Telemark fylkeskommune mener dommen gir en viktig avklaring for bransjen.
– Telemark fylkeskommune er svært fornøyde med lagmannsrettens dom, både innholdsmessig og i resultatet. Vi mener dommen gir uttrykk for at den gjeldende oppfatningen i bransjen nå også støttes av rettsvesenet, sier konstituert fylkessjef for samferdsel, Hanne Winberg, til Byggeindustrien.
Nordic Road Services er på sin side ikke enig i lagmannsrettens vurderinger. Selskapets prosessfullmektig, partner Ea Herstad Øverås i Deloitte Advokatfirma, understreker at dommen ikke er rettskraftig.
– Vi er uenige i lagmannsrettens vurderinger og resultatet i saken. Dommen er ikke rettskraftig, og NRS vil nå bruke nødvendig tid på å gjennomgå avgjørelsen grundig før det tas stilling til eventuelle videre skritt. Utover dette har vi ingen kommentarer på nåværende tidspunkt, sier Øverås til Byggeindustrien.
