Fra Kalasjnikov til lekende barn
Om du spør om Resad Bajramovic sin erfaring som yrkessjåfør, får du ikke et kjedelig svar. 63-åringen som opprinnelig kommer fra Bosnia, driver Rb Transport AS på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Han har to Mercedes-Benz Arocs og kjører tipp og brøyting. Men livet bak rattet startet i en Iveco betongbil i 1981. Fra 1984 til 1987 kjørte han Iveco tippbiler og betongbiler i Libya. Der var det mye Iveco det gikk i siden Iveco hadde et joint venture med de Gaddafi-styrte myndighetene med en statlig eid lastebilfabrikk. I tillegg har Resad kjørt lastebil ett år i Irak.
Kalasjnikov
I 1992 startet krigen i Bosnia og en dag Resad var på veien ble han stoppet og dratt ut av førerhuset av soldater som skjøt i stykker boggiehjulene.
– En full soldat presset Kalashnikoven opp i under haka på meg og sa at jeg måtte reparere lastebilen, forteller Resad mens han ratter brøytebilen gjennom smale nedsnødde veier på Eik nord for Tønsberg sentrum.
Han fikk etter hvert reparert lastebilen slik at den var kjørbar igjen, men han ble tatt til fange og satt 164 dager i fengsel. Medfangene kunne plutselig bli hentet ut av soldatene for å bli henrettet.
– Det var en helt jævlig opplevelse.
Han og familien ble reddet av Røde Kors som fikk de gjennom flere land i Europa og til slutt kom de til Holland. Der fikk de beskjed om at neste stopp ble Oslo, en by de ikke visste hvor var. I 1992 ankom de Tanum flyktningleir utenfor Oslo midt på vinteren ikledd sommerklær.
En full soldat presset Kalashnikoven opp i under haka på meg og sa at jeg måtte reparere lastebilen
Starten i Norge var en kald opplevelse i dobbelt forstand og begynte med at Statens vegvesen makulerte lastebillappen til Resad og sa at han måtte ta det på nytt i Norge. Han fikk jobb på et gartneri. For han var det viktig å tenke på noe annet enn det som hadde skjedd i krigen.
20 år med brøyting
Etter at han fikk lastebillappen igjen har han kjørt lastebil siden. Blant annet godskjøring for Gods & Bil (Toten Transport). Da A&T får bli med på den 23 kilometer lange fylkesvei-roden rundt i Tønsberg har han også kjørt brøytebil i 20 år. Men denne dagen hadde vært en skikkelig drittdag. Men det skal sies at humøret likevel var på topp, og han bare ristet oppgitt på hodet over det som hadde skjedd.
Lekende barn
Snøfallet var tungt, tett, vått og glatt. Opp den bratte bakken ved Prestelia lekte to små jenter i snøkanten og ga signal om at brøytebilen skulle sprute snø på dem.
– Det gjør jeg selvsagt ikke, det kan jo være livsfarlig, så jeg bremset helt ned.
Da kom han ikke i gang igjen og begynte å skli bakover og havnet i grøfta. Der sto han og måtte ringe bergingsbil. Når det pågikk kom i tillegg politiet og mente at han ikke hadde gyldig førerkort, men etter en sjekk med sentralen viste det seg at de hadde blingset. En personbil som forsøkte å snu bak dem kjørte seg også fast og kaoset var komplett, men Resad kom seg i gang igjen.
– Dette må bli det siste året med brøyting for meg, sier han oppgitt.
På spørsmål om hvor mange timer han har kjørt denne dagen, svarer han bare «ikke spør», og ler oppgitt.
Forlatte busser
På runden må han nesten stoppe flere ganger på grunn av busser som er forlatt midt i veien med nødblink, og bussjåfører som ikke tror de klarer å passere brøytebilen selv om det er en halv meters klaring. En buss sto også godt plassert nede i en grøft.
– De klarer ikke å kjøre på vinteren og ringer redningsbil for å legge på kjetting, sier Resad oppgitt.
Manglende brøytestikker
At bilene, og kanskje enda mer Mählers-skjæret, må tåle litt juling er åpenbart. Fortauskanter og trafikkøyer er umulige å se under snøen som har fonnet seg. Pang! Så treffer skjæret kanten igjen. Resad sukker oppgitt og forteller at det stort sett går bra. Det er boltene på slitestålet som gir seg, stort sett. Om det smeller skikkelig kan svingsylinderen ryke. Da blir det verre.
– Brøytestikkene forsvinner ved at de blir kjørt ned eller rett og slett er nedsnødd, forklarer han.
Beste anleggsbilen
Han er UE for Mesta som har vintervedlikeholdet på fylkesveiene her. Han kjenner de fleste i miljøet og har vært på fornavn med mange i 25 år nå. Han liker også bilen sin og den nye Mercedes-skjermen fungerer fint. Han gikk ikke for kameraspeilene for han synes de fungerer bedre på langkjøring og ikke så bra på anleggskjøring.
– Mercedes-lastebilene har forandret seg mye gjennom åra, men de har blitt fine.
I kjøring for Tønsberg Transportsentral går det mest i tippkjøring og brøyting på vinteren. Selv synes han Mercedes har de beste anleggsbilene, så det er ikke noe å diskutere legges det til. I dag har han to Arocs 2658 fra 2019 og en fra 2023. Den siste er hans sjuende Mercedes og alt av service og reparasjoner blir fikset hos Bertel O. Steen i Sandefjord.
Lenge med Mercedes
– Han er vel den kunden i Vestfold som har kjørt Mercedes lengst. Tror det var i 1999 han kjøpte sin første, sier Dag Frithjof Nilsen, lastebilselger for BOS i Sandefjord.
Han har vært dyktig og hatt orden på økonomien og han lager alltid litt liv og røre når han kommer innom verkstedet.
