PÅ STRØM: Det er ikke så ofte Svanevik Transport får brukt sin mulighet til å kjøre kranene elektrisk. Men her inne i Arna trafostasjon var det i alle fall tilgang til strøm. Foto: Mike Smilden.

Jakter på nok strøm

BERGEN: Svanevik har bygd sju kraner som kan kjøres på strøm. Utfordringen er å finne nok strøm på byggeplassen.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Svanevik har holdt det gående i 55 år. Det var i 1967 at Terje Svanevik startet det som i dag er et allsidig transportselskap med 42 egne lastebiler.

Starten var en kranbil, og det er fortsatt kranbilene som er den viktigste delen av virksomheten til Svanevik. I tillegg til 30 kranbiler som spenner fra fem til 140 tonnmeter, har selskapet også 12 tippbiler.

Fremme i skoene

Å ta i bruk ny teknologi og tenke utenfor den berømte boksen har alltid vært viktig for Svanevik. Derfor var de tidlig ute og kjøpte kraner som er klargjorte for å kunne kjøres elektrisk. Enn så lenge er det større nysgjerrighet enn bookinger på de elektriske kranene.

ENDRING: Ståle (t.v.) og sønnen Tommy Svanevik opplever at mange er interessert i å leie kraner på strøm, men at det stopper fordi det ikke er nok strøm tilgjengelig.

Veldig mange av kranbilene til Svanevik har Effer-kraner bygd hos Arka i Os. Arka har utviklet en hydraulisk generator som kan drive kranen. Denne generatoren kan brukes på tvers mellom forskjellige kraner.

Svanevik har ett aggregat som de kan bruke på alle de sju kranbilene som er forberedt for elektrisk drift. For å få kranen til å driftes elektrisk er det fire hydraulikkslanger og en grov returslange som må kobles til hydraulikksystemet på bilen.

Sju er klare

- Vi har valgt og forbedre alle de nye kranene våre mellom 50 og 100 tonnmeter til å kunne kjøres elektrisk. Det er en del forespørsler, men det er ikke veldig ofte vi kjører elektrisk, sier Tommy Svanevik som har ansvaret for alt av dokumentasjon og administrative forhold i familiebedriften.

DELES: Svaneviks elektriske aggregatet som lager oljetrykk kan brukes på alle de sju kranbilene som er forberedt for å kjøres elektrisk.

Det som oftest gjør at det blir biodiesel og ikke strøm på kranjobbene, er tilgangen på nok elektrisitet. Den største kranen som er forberedt for elektrisk drift, er 100 tonnmeter som ble levert i sommer. Kravet for å få den til å fungere er 63 ampere og 400 volts spenning. Den kombinasjonen er veldig ofte mangelvare på byggeplassene.

Prøvd

Mike Smilden kjører den nye 100 tonnmeteren. Han begynte å kjøre kran da han startet hos Svanevik i 2014. Den gangen begynte han på en 16 tonnmeters kran. Siden har størrelsen på kranene vokst steg for steg. Han er en av dem som har brukt det hydrauliske aggregatet en del ganger.

KOBLING: Det er fire oljeslanger pluss en returslange som må kobles til før Mike Smilden kan kjøre kranen elektrisk.

- Jeg tror og håper det blir mer vanlig å legge frem nok strøm på byggeplassene snart. Personlig tror jeg vi vil få synergier av at mange store betongpumper også kan kjøres på strøm, sier Mike Smilden.

Han har testet å kjøre sin 100-tonnmeter med lavere effekt på strømkabelen. Kranen beveger seg med bare 32 ampere også, men utfordringene blir både hastigheten på bevegelsene og samkjøring av flere funksjoner. Desto større kranen er jo større oljetrykk og mer strøm trengs det for at den skal fungere skikkelig.

Lang jobb

Selv om det hydrauliske aggregatet til Svanevik ikke har vært med kranbilene så mange ganger ut på jobb, har det blitt grundig prøvd ut. Det var dette aggregatet som ga oljetrykk til kranen som sto montert på toppen av Ulriken da taubanen ble rehabilitert.

Der sto en Effer 95-tonnmeters kran montert på et betongfundament igjennom hele vinteren 2020/2021 mens byggingen av banen sto på. Den siste delen av byggeperioden var det også Svaneviks folk som kjørte kranen for entreprenøren LAB som hadde jobben.

Satser videre

Selv om kranene som kan kjøres på strøm ikke har slått helt an i markedet, vil Svanevik fortsette sin elektriske satsning. To av tippbilene deres er batterielektriske Volvo FE. Neste trinn i Bergens-firmaets rakett vil være en batterielektrisk kranbil.

BATTERI: Svanevik har to elektriske tippbiler fra Volvo. Neste steg blir batterielektrisk kranbil.

- Vi har et chassis eller en plass i køen for en elektrisk lastebil som skal bli kranbil. Tanken er å bygge den med en kran i byggevare-segmentet, sier Tommy Svanevik.

Forandret

- Hele virksomheten vår har forandret seg med årene. Vi har gått fra å være en transportør som leverte med kran til å drive med logistikk. Det er ikke bare selve byggeplassene som har blitt trangere, men også leverings-slotene kundene våre kan ta imot varene, sier Ståle Svanevik. Også levringsusikkerhet har en pådriver for at stadig flere kunder ønsker å ha varene nærmere seg rett før de skal brukes.

HÅNDTERING: Energiselskapet Eviny, som blant annet leverer ladeløsninger til anleggsbransjen, er en av kundene Svanevik driver lagerhotell og logistikk for.

Siste tilskuddet i virksomheten er et varehotell. Det var en tjeneste de startet med i 2014 og som har vokst. De begynte med tre løp i et lagerbygg i Laksevåg. Nå er det fem løp som er fylt med kundenes varer.

Bedre kontroll

- Vi så at det ble viktig for kundene våre å få kontroll på leveransene. For å få den ønskende fremdriften og flyten på prosjektene er det viktig å kunne levere på helt riktig tid, sier Ståle Svanevik.

Samtidig har det vist seg som en god måte å skape gode relasjoner for Svanevik til sine kunder. Kundene har selv tilgang til sin seksjon i varehotellet og kan håndtere sine varer selv og prioritere og merke hvilke varer som skal kjøres ut.

Endring

Trangere byggeplasser har vært en av pådriverne for at lastebilkranene i stor grad har utkonkurrert de minste mobilkranene. Veldig ofte er det rett og slett ikke plass til mobilkran enten det er nede i en byggegrop eller i en gate hvor trafikken passerer.

Ved siden av kranbilene er tippbiler den viktigste virksomheten til Svanevik. De kjører også på funksjonskontrakten Mesta har for Statens vegvesen i Bergen.

I fjor omsatte Svanevik for 69 millioner kroner, og av det var rundt 45 av millionene på kranbilene.

Powered by Labrador CMS