Sverre Nilsen fra Drammen kjøpte sin første lastebil som 18 åring. 52 år senere er han fortsatt å finne bak rattet i lastebilen.

Livet til Sverre er jobben

Sverre Nilsen (70) var bare 18 år da han kjøpte sin første lastebil. Nå 52 år senere finner du fortsatt Sverre bak rattet. Der trives han best.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Egentlig er det sønnen Rune (42) som har overtatt det daglige ansvaret for driften av firmaet. Men når hverdagen skal gå opp både med kontorarbeid og henting/levering på skolen og i barnehage, eller at det bare er litt mye å gjøre, er det greit å ha pappa i bakhånda.

Etter å ha kjørt bil hele livet, hadde pensjonisttilværelsen blitt kjedelig for Sverre. Hele veien har han hatt mellom fire og åtte lastebiler. Stort sett Volvo-er. Og han har kjørt land og strand rundt.

Nye koster

I over 40 år kjørte han for samme kjemikaliefirma. I praksis styrte Sverre Nilsen og hans høyre hånd Odd Nikolaysen alt som skulle ut fra fabrikken. Ordnet opp med alt fra lasting til fraktpapirer og levering ute hos kundene.

Etter alle disse årene kom en ny mann som skulle styre transporten. Dermed ble det i praksis slutt. Selv om Sverre Nilsen og hans menn alltid hadde levert til riktig sted og til riktig tid.

Lykkelig skilsmisse

Det ble på mange måter en lykkelig skilsmisse. Etter stort sett å ha kjørt tank og stykkgods hoppet de over til containerkjøring.

Sverre Nilsen elsker å kjøre lastebil, og å reparere og vedlikeholde dem. Det har han gjort i 52 år.

Sverre Nilsen Transportforretning fikk raskt nye ben å stå på. Butikken ble også bedre.Nå kjører de i all hovedsak containere fra Drammen Havn for Unifeeder. De distribueres ut til kunder over hele det sentrale Østlandsområdet.

 

Utdøende rase

Med Sverre Nilsen og noen av hans kollegaer er en hel rase lastebileiere i ferd med å bli borte. Han er en av de siste av sitt slag. Som kjører hele uka. Og når helga kommer er det bare å finne fram verktøyet og holde ting ved like og reparere.

Det var én forutsetning som var uunnværlig for dette livet. Det var Rigmor. På hjemmebanen var det kona som hadde full kontroll, enten det var på hva som skulle gjøres hjemme, eller hva som skulle faktureres kundene. Rigmor døde for 12 år siden, brått og brutalt av kreft etter bare noen ukers sykdom.

- Jeg visste knapt hvor jeg hadde min egen bankkonto. Hun var fantastisk på alle måter. Var jeg for eksempel i verkstedet en lørdag formiddag, kom hun alltid med lunsj og kaffe, sier Sverre Nilsen.

Etter at Rigmor gikk bort, ble også datteren Vibeke involvert i firmaet. Hun har ansvar for alt med fakturering og regnskap.

Tre uker ferie

Første gang Sverre Nilsen hadde tre ukers sammenhengende ferie, var etter at han traff sin nåværende samboer Eva. I første omgang var han ikke klar for noen lang ferie da heller.

- Vi skulle ei uke til Kypros. På flyet satt jeg og kjedet meg litt og leste på flybilletten. Så oppdaget jeg plutselig at det var en feil. Hjemreisedatoen på billetten var ikke riktig, sier Sverre og flirer.

Flirte gjorde han ikke da det gikk opp for han at den datoen for hjemreise var riktig. Eva hadde bestilt to ukers ferie. Først ble han forbanna, og skulle hjem med en gang. Etter mange telefoner roet det seg, og de to ble på Kypros i to uker.

Rolig

Å sitte på med Sverre Nilsen er akkurat som å sitte i godstolen hjemme. Det går fjellstøtt, og lukker du øynene kan du ikke merke at du sitter et par meter over bakken i fart.

Da AT.no var med på tur, kjørte han en 2008-modell Volvo FH 480. Men best trives han i «sin egen» bil, FH-en fra 2001, som har gått over en million kilometer.

Han kjører fortsatt med de opprinnelige bremsebåndene. Clutchen ble byttet på 930.000. Grunnen til at bilen sto, var at den skulle få ny støtfanger. Rust på bilen vil ikke sjefen ha.

- Samme hvilken bil du kjører, så kjører folk forbi deg Far, sa barnebarnet Marte en gang hun satt på.

Men forsiktig kjørestil og god behandling av utstyret gir resultater. Den 15 år gamle bilen hans ser den ny ut innvendig.

Barnebarna viktige

Barnebarna betyr utrolig mye for Sverre Nilsen. For dem er han, som så mange andre, en som har tid og tålmodighet.

At det er noen gener som har gått i arv, er det liten tvil om. Runes sønn Filip (10) skal være med Far så fort muligheten byr seg.

- Han har fått jobben å vaske tilhengerne. Han gjør det med en grundighet så de skinner etterpå, sier en stolt bestefar.

For til alle tider har det vært viktig å ta vare på bilene. Felger med rust er det verste han vet.

Gutta trives

I verkstedet på Grønland i Drammen fikser de mye på bilene og tilhengerne selv. Når bilene er blitt parkert for helga, har Sverre sendt gutta hjem. Så tar han heller skrujobben selv.

Å skåne gutta så de ikke går lei, har alltid vært viktig. Så kommer og går ikke sjåførene heller hos Sverre Nilsen Transportforetning. Odd Nikolaisen har jobbet der i over 30 år. Og knapt nok vært borte.

En annen kompis av Sverre jobbet der i 28.

- Alle er sjefer her. Gutta ordner opp i det meste selv, sier Sverre.

Pensjonist - neppe

En ting er blitt hellig etter hvert. Det er lørdagsfrokosten.

- Det er eneste gang i uka jeg har god tid. Da setter jeg på kaffen, eggevannet og bare sitter og koser meg, sier Sverre.

For ellers i uka står vekkeklokka gjerne på 03:30. Skal du få noe ut av dagen må du opp og ut. Veldig mange menn i Sverres generasjon, og gjerne yngre også, prøver å unngå kjøpesentre. Men der stortrives han. Mens Eva gjør sine ærend, elsker han å sitte og se. Studere og titte på folk. Selv om han er godt inne i sitt syttiende år, er det små sjanser for at Sverre Nilsen blir å se på et seniorsenter med det første.

Til det er han for glad i det livet han har hatt siden han var 15 år. Likevel er det kanskje en mulighet at samboer Eva får se litt mer til ham fremover.

Kanskje klarer hun å få ham med på noen flere turer til Syden i tiden som kommer. Men han kan ikke bli for lenge borte. Det er alltids et bremsebånd som skulle vært klinket, en tilhenger som skulle vært vasket eller en container som skulle vært levert.

Powered by Labrador CMS