RÅ: Etter at vi hadde overlevert bilen til journalistkollega Fred Magne Skillebæk i Autofil, tok han den amerikanske tøffingen med en tur i et mer passende terreng.

Nesten bare moro

PRØVEKJØRT (AT.no): Å kjøre en 450-hesters pickup med V6-motor, ja det er nesten bare morsomt. (Fra A&T nr. 12, 2017)

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Da Ford Europa høsten 2017 sendte en Ford F150 Raptor rundt på Europa-turne, takket vi selvsagt ja til å kjøre bilen noen dager. Det ble fire dager med et stort smil hver gang vi skulle ut på tur, og sjelden har vel kontoret blitt så flittig besøkt av kolleger som lurte på hva som sto parkert utenfor.

Jr. er fast følgesvenn i testbilene ved enhver skolefri- anledning og ga Raptor en stor tommel opp. Bilen er meget stor, bred og lang og har dårlig svingradius, men alt dette er fort glemt når du tråkker inn gasspedalen og både hører og føler kraften som trenger gjennom drivlinjen.

Bli ikke forbauset om det slipper på bakakselen. Selv i stor hastighet skjer det selv om du bare kjeler litt forsiktig med gasspedalen. Dersom du tråkker den i bunn med ren bakhjulsdrift, er det viktig å være oppmerksom. Bakakselen har da en lei tendens til å ønske å passere forakselen på et eller annet vis. Et godt råd er da å skru over til 4H før du tråkker pedalen «i bånn».

KJENT: Ford har i løpet av de siste årene gjort mye for å gi de ulike modellene et ensartet uttrykk. Dette har de også i F150, selv om mye er mye større enn vi er vant til.

Behagelig på landevei

INNSTEG: Meget romslig innsteg! Men ikke alltid like praktisk når ungene skal kjøres hit og dit og førerdøren må åpnes for at bakdøren kan åpnes.

På landeveien er Raptor behagelig, med en mye mykere fjæring enn vi er vant til fra japanske/europeiske pickuper.

ROMSLIG: Selv om vi kjørte en Super Cab som er den midterste størrelsen, er det god plass for barn i baksetet. Det finnes en enda større variant som har rundt 20 cm lengre benplass.

Innvendig finner vi all den luksusen man kan vente seg fra en bil som i USA koster rundt en halv million. Det eneste vi mangler, men som selvsagt ikke vil være å finne i en amerikansk bil, er DAB-radio. «Over there» har de nemlig valgt HD radio som en fremtidig erstatter til FM-nettet.

Ettersom jeg hadde bilen en lørdagskveld og tilfeldighetene ville det slik at et show på Chateau Neuf allerede sto på programmet, hva var vel mer naturlig enn å ta med doningen på bytur?

TAR SEG FREM: Det skal en meget røff anleggsplass til for at Ford Raptor må gi opp og ikke kommer frem.

Først en tur på Aker Brygge for middag. Der fikk jeg lirket meg inn på en uteplass bak elbil-ladeparken. Heldigvis fantes det en rekke med to parkeringer etter hverandre slik at jeg ikke blokkerte hele inn og utkjøringen, for bilen er lang! Over 5,5 meter. Dette gikk jo bra tenkte jeg, fikk akkurat alle hjulene innenfor oppmerkingen. Krysser fingrene for at ingen parkerer tett inntil, for da blir jeg her ettersom bilen fyller hele bredden på det oppmerkede feltet

Parkering

Etter en god middag, gikk turen videre opp til Majorstuen og nevnte Chateau Neuf. Her startet moroa, MDG og Lan fjerner jo parkeringer og konverterer til et elbil-, eller helst et «eibil-liv», over hele byen.

I gata utenfor teateret var det ledige elbilparkeringer så langt øyet kunne se, men knapt en elbil. Vi kjører tross alt en «forholdsvis miljøriktig?» bil med bensin som drivstoff, den har jo lav sats i bomringen.

Men tilbake til parkeringen. Mens vi kjørte frem og tilbake i gata en 5-6 ganger, og bannet og svertet over disse hel…  elbilparkeringene opp og ned i mente, merket vi økende interesse fra teaterpublikummere mens vi brummet frem og tilbake.

Så, plutselig åpenbarte det seg en ledig plass som i tillegg var lang! Ikke en slik kort en som jeg allerede to ganger hadde forsøkt å lirke pickup-kjempen inn på. Straks fikk jeg kastet Raptoren inn på perleplassen, rett utenfor inngangen. Aldri før har så mange kikket på meg etter at jeg har parkert. Om de trodde at her kommer en internasjonal kjendis (bilen hadde jo tross alt britiske kjennemerker), eller om de var bilinteresserte, vites ikke, men ut steg jo bare jeg.

Tanken skal fylles...

Til tross for parkeringsproblemene var jeg fremdeles blid. Jeg var på vei til humorgalla, hadde kjørt Raptor, begge deler er jo morsomt. I hvert fall helt til tanken skulle fylles opp igjen.

Jeg hadde kanskje ikke alltid en like økonomisk kjørestil som jeg normalt sett har på testkjøringer av biler.

Økonomimeteret lå stort sett og pendlet mellom 1,3 og 1,6 liter på mila. Det var nemlig ikke så mange milene vi kjørte, men regningen endte på godt over 1000-lappen for våre 20-25 mil bak rattet i «den kuleste bilen jeg har sett» (sitat: Charlie 9 år).

Powered by Labrador CMS