Alt blir nye jorder
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Alt som produseres hos Norstone Årdal kjøres på lastebiler inn til anlegget hvor de foredler sand og stein. Forekomsten de nå henter masser fra, ligger seks kilometer inne i dalen. Slik har det vært helt fra starten på 60-tallet da det var to konkurrerende virksomheter som tok ut sand og stein.
Hele produksjonsanlegget Norstone har i Årdal i Ryfylke ligger helt ute på kaikanten. I praksis betyr det at alt de produserer blir skipet ut med båt. Budsjettet for inneværende år er 520.000 tonn.
Mye masser
Hele nærområdet i Hjelmeland er omsluttet av høye fjell. Nede i dalen er det småkupert og store deler av landskapet ligger på sandbanker.
Helt fra oppstarten har lokale grunneiere solgt massene på sine eiendommer. Mange områder i nabolaget har blitt utvunnet i årenes løp. Når uttaket av masser er ferdigstilt, blir områdene satt tilbake til dyrket mark. Resultatet har vært både jorder som er lettere å drive og som gir bedre produktivitet.
Stor gevinst
- Ett av områdene vi har tatt ut, hadde 1,7 millioner tonn. Nå i etterkant har det blitt 99 mål med dyrket mark, sier Svein Mæland som er driftsleder hos Norstone i Årdal.
Bonde Johannes Søppeland driver en av gårdene hvor det har blitt tatt ut mye sand av Norstone. På hans eiendom ble det tatt ut masser mens faren drev gården.
- Det er flere fordeler for meg som bonde. I vårt tilfelle hadde vi fem teiger som nå er blitt til én som er betydelig lettere å drive, sier Søppeland. I tillegg har han fått 20 dekar mer dyrket mark.
Bedre avling
En annen stor fordel er at nivået det nå dyrkes på kommer mye nærmere grunnvannsspeilet. På de høyeste stedene i terrenget er det tatt ned opp mot 40 meter. Disse sandmassene gjorde at vannet rant fort igjennom og ga dårligere vekst enn hva tilfellet er i dag. Dermed blir det mindre behov for vanning og det blir bedre avlinger.
En annen fordel ved uttaket av masser er at det er mange arkeologiske funn og forekomster i området. Det har båndlagt store arealer som har vært vanskelig å utnytte. Før områdene ble fullstendig kartlagt og klarert for å ta ut massene, var det i praksis ikke mulig å bruke. Nå står Søppeland mye friere til å bruke arealene som han selv ønsker.
Planer
Det blir gjort avtale med hver enkelt av grunneierne i forkant av at det gjøres undersøkelser av hvilke ressurser som finnes. De fleste av grunneierne har vært positive til å ta ut masser fra deres eiendommer.
Når de ressursene det hentes ut fra nå blir tomme, er det kontrete planer for nye områder som kan utvinnes. Det finnes også planer for en ny tunnel på RV 13 som går igjennom bygda. Hvis den kommer vil det også frigjøre store ressurser som ligger helt i nærheten av Norstones produksjonsanlegg.
Innleide
I dag er det Stangeland AS som står for opplasting og innhenting av massene. Det er tidvis så hardt i forekomstene at de bruker en 40-tonns graver for å laste. Så er det fire semier som går i skytteltrafikk hele dagen til produksjonsanlegget i Årdal.
Det meste av det som produseres på Norstones anlegg i Årdal brukes som tilslag i betongproduksjon. I all hovedsak blir massene lastet på skip, men noe av produksjonen blir også bruk på naboeiendommen hvor det er produksjon av takstein.
Av det som tas ut blir 60 prosent sand-fraksjoner mens resten er stein som blir knust. Sanden siktes til 0-8, mens steinen knuses til 8-16 og 16-22. I tillegg tar de ut naturstein i 0-22.
- Stein er mangelvare også hos oss. Derfor blir massebalansen ofte en utfordring, sier Svein Mæland.
Største jobben
Det største enkeltprosjektet det er levert sand til fra Årdal er Øresundbroen som sto ferdig i år 2000. Den 7850 meter lange broen gjorde at det gikk åtte tippbiler i skytteltrafikk inne i Ryfylke for å holde unna. På det meste har det blitt produsert 1,2 millioner tonn i året i Årdal.
Oljeeventyret i Nordsjøen har også vært viktig for det som opprinnelig var to leverandører i Årdal. Troll A-plattformen, som er 472 meter høy, ble slept ut i Nordsjøen i 1995 var det med sand og stein fra Årdal. Mange av de store plattformene er bygget med tilslag fra Ryfylke.
- Vi hadde to skifts drift her helt fram til i 2014. Nå er vi til sammen ti ansatte i tillegg de innleide fra Stangeland som står for inntransporten, sier Svein Mæland.
