Batterielektriske maskiner ikke lønnsomme før 2030
Det er ikke til å legge skjul på at det grønne skiftet bringer med seg noen utfordringer på veien. For det er tross alt store endringer som skal på plass, som krever både kunnskap, teknologi og budsjetter.
– Vi ser at det er flere barrierer for å gjennomføre de ulike tiltakene, hvor kostnader, infrastruktur, kunnskap og koordinering er blant de største. Det er også mangel på tid og ressurser til å tilegne seg riktig kunnskap, sier Thea Johnsen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.
– Statistikk fra 2022 viser at utslippene fra maskiner og transport i bygg- og anleggsbransjen var 2,1 millioner tonn. Det tilsvarer omkring 13 prosent av de totale utslippene fra transportsektoren i Norge det samme året, forteller Johnsen i en pressemelding fra Ramirent.
Lastebiler viktig
– Det er imidlertid viktig at det er insentiver på plass for en rask omstilling. I bygge- og anleggsbransjen er trolig virkemidler som øker etterspørselen etter nullutslipp spesielt viktig. I tillegg, er det nok også viktig med forutsigbare rammevilkår som gjør at aktørene våger å satse, og at de våger å gjøre det nå.
I Miljødirektoratets rapport kommer det også frem at utslippene kan reduseres med så mye som 1,5 millioner tonn i 2035 hvis investeringer i nye lastebiler er basert på nullutslippsteknologi eller biogass innen 2030. En betydelig andel av disse utslippsreduksjonene kan skje med lastebiler som brukes i bygge- og anleggsbransjen.
Med en gradvis innfasing av nullutslippsmaskiner kan utslippene kuttes med 22 000 tonn i 2025, og i 2035 vil endringen utgjøre 395 000 tonn, forklarer Johnsen.
– Det forutsetter en styrkning av insentivene som
dreier investeringene mot nullutslippsmaskiner, at utviklingen fortsetter og at
både det offentlige og private stiller krav til bruk av nullutslippsmaskiner,
sier hun.
Dårlig tid
Det er seks måneder til byggeprosjekter i regi
av kommunene i storbyene skal være utslippsfrie, og litt over fem år til alle
byggeprosjekter – både offentlig og privat sektor, skal være utslippsfrie.
Målene er klare. Bygg- og anleggsbransjen i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondhjem, Tromsø og Drammen skal være utslippsfrie innen 2025, mens hele byggebransjen i Norge – både offentlig og privat sektor, skal være utslippsfri innen 2030.
Ikke lønnsomt før 2030
Det vil imidlertid ta tid. I Miljødirektoratets rapport kommer det frem at, selv om batterielektriske maskiner har lavere driftskostnader enn fossile maskiner, så vil ikke de store maskinene være bedriftsøkonomisk lønnsomme for aktørene som investerer i nullutslipp før i 2030.
Vil øke CO₂-avgiften
– Virkemidler som reduserer kostnadene for nullutslippsalternativer og øker kostnadene for de fossile alternativene, vil bidra til å redusere kostnadene. Eksempler er investeringsstøtte for nullutslippsmaskiner og økt CO₂-avgift på fossilt drivstoff, forteller seniorrådgiveren.
Vil forplikte byggherrer
Som et mulig virkemiddel for å få økt etterspørsel, har Miljødirektoratet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring nylig utredet del 1 av et mulig forskriftskrav i offentlig anskaffelser som nå er til behandling.
– Hvis dette innføres, vil det forplikte alle offentlige byggherrer til å etterspørre større grad av nullutslipp i sine prosjekter. Det vil kunne være viktig på veien gi signaler til hele bransjen om at etterspørselen vil øke, sier hun.
Underkommunisert hvor mye dyrere
Fredrik Brandal, administrerende direktør i Ramirent Norge, peker på nettopp kostnadene som en stor utfordring med den grønne omstillingen, men også forholdet mellom tilbud og etterspørsel i markedet.
– Det er underkommunisert hvor mye dyrere det faktisk er å gjennomføre et utslippsfritt prosjekt – for alle aktører involvert, og hvor mange som får dispensasjon for nullutslipp-prosjekter når prisen kommer på bordet, forteller Brandal.
Han påpeker at utslippsfrie maskiner, ikke bare er dyrere, men at de også har mer dødtid. Prosjektene krever mer planlegging og det må settes i gang tidligere. I tillegg krever byggstrømmen sitt.
– Vi må ta innover oss at dette kommer til å bli dyrere enn vi hadde sett for oss, så må det på plass ordninger som gjør at tilpasningene ikke går på bekostning av egen lønnsomhet, samt gir økt motivasjon til å ta flere miljøvennlige valg for alle aktører. Sist, men ikke minst: Kommunene kan ikke gi aksept for avvik, sier Brandal.
Varden Entreprenør: Vi har investert
Daglig leder i Varden Entreprenør, Martin Stuge Bånerud, forteller om deres valg på å bli konkurransedyktig på det grønne skiftet.
Med Oslo-området som sitt geografiske område, har Varden Entreprenør blant annet gjennomført utvidelsen av Nordstrand ungdomsskole, rehabilitering av Ekeberg-hallene og Skur 38, totalrenovering av Tullinløkka Studenthus (SIO), oppføring av nybygget Oslo Skatepark og riving/sanering og bygging av Kilden barnehage.
Bånerud forteller at de har opparbeidet seg kompetanse gjennom å sikre prosjekter med høye miljøkrav.
– Vi har investert i miljøvennlig teknologi og løsninger som vi kan benytte på gjentatte prosjekter. Det ser vi som en langsiktig investering som gir avkastning i form av redusert energiforbruk, høyere effektivitet og økt kompetansekraft, forteller Bånerud.
– Vi har søkt støtteordninger og tilskudd fra offentlige myndigheter som fremmer grønn teknologi og bærekraftige løsninger. Det har bidratt til å dekke en del ekstra kostnader. Gjennom effektivisering og innovasjon er fokus på å effektivisere prosessene våre og implementere innovative løsninger som kan redusere kostnadene over tid, forklarer Bånerud.
