BHUJ: Den nyeste fabrikken til BKT, i Bhuj nordvest i India, er enorm. Blant fasilitetene er egen bane for testing av dekk.
BKT girer kraftig opp
Publisert
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Produsenten har spesialisert seg på produksjon av dekk til det
tunge segmentet. I porteføljen er dekk til anleggsmaskiner, havetrucker, mindre
trucker, materialhåndteringsmaskiner og i planene ligger også oppstart av
lastebildekk for anleggskjøring.
PRODUKSJON: En av nesten utallige stasjoner i produksjonslinjene. Å lage ett dekk tar mange timer.
Enorm fabrikk
Nylig inviterte den indiske produsenten pressen til India for å
se nærmere på planene deres, og de er store.
Annonse
BKT har produksjon av dekk på fire steder i India, og den
største fabrikken er i byen Bhuj som ligger nord-vest i landet. Det er også her
de store utbyggingene vil komme.
Bhuj-fabrikken ble bygget i 2012, og utvidet sakte og sikkert siden.
Dekkproduksjonen målt i tonn var på 92 tonn pr. dag i 2015 (da produksjonen var
kommet skikkelig i gang), og i fjor hadde denne økt til 436 tonn pr dag!
To mrd. dollar
BKT som Nordisk Dekk Import AS er eneimportør av til Norge, er en
ung produsent. Men det er en hardt satsende dekkprodusent som kommer til å slå
godt fra seg i årene som kommer, om vi forstår joint managing director Rajiv
Poddar rett da han holdt pressekonferanse for over 100 journalister i India
nylig.
- Da vi startet opp i 1987 sa vi at vi skulle ha 14 millioner
dollar i omsetning på fem år. Det klarte vi, og vi vokste videre. I 2022 var
omsetningen på én milliard dollar. I 2026 skal den være på to milliarder dollar,
og vi skal produsere 600.000 tonn dekk, sier Rajiv Poddar som er tredje
generasjon Poddar i det familieeide BKT-konsernet. Hans far Arvind Poddar er
adm. direktør og styreleder.
UTBYGGING: Dette området kommer til å være dekket av nye fabrikker og fasiliteter for de ansatte om få år.
Carbon black
Som nevnt er det ved Bhuj-fabrikken utviklingen i fremste rekke
skal skje. Dette er selskapets yngste fabrikk av totalt fire dekkfabrikker, men
anlegget er det desidert største og mest moderne. Her finnes «haugevis» av
produksjonslinjer, laboratorium, testsenter for utprøving under ekstreme
forhold, egen testbane, forskningsmiljø, museum, egne skoler, barnehager og
boliger for de ansatte, for å nevne noe.
BKT opplyser også at dette anlegget er det eneste i verden som
har egen dekkfabrikk, carbon black-produksjon og energiverk samlet.
SPESIELLE OMRÅDER: BKT-fabrikken er bygget i et ørkenområde, men selskapet har gjort veldig mye for å plante trær, busker og grønt over alt.
Egen carbon black-produksjon ble etablert under en stor
ombygging i 2017. Carbon black er den viktigste ingrediensen i et dekk, og
rundt regnet består et dekk av ca. 70% carbon black. I begynnelsen startet
produksjonen med en hard type som benyttes til dekkmønster, og første år
oppnådde BKT en produksjon på 65.000 tonn. Produksjonen økte til 110.000 tonn
bare året etter, og samtidig begynte utviklingen av en mykere variant som benyttes
i gummiblandingen for å øke slitasjestyrken på dekkene. Produksjonen av disse
typene kom opp i 165.000 tonn i 2022, og i 2023 er målet å nå 200.000 tonn! BKT
skal også begynne produksjon av en tredje type carbon black som benyttes i
produkter som maling, plast og blekk, hvilket åpner nye dører for selskapet. Et
uttalt fremtidig mål er å produsere 500.000 tonn carbon black ved
Bhuj-fabrikken i året i fremtiden.
ANLEGG: Anlegg er av de viktigste segmentene for BKT, selv om landbruk er størst.
Også kraftproduksjonen er «in-house» ved Bhuj-fabrikken, og også
denne skal utvides. I 2022 ble kraftproduksjonen utvidet fra 20 MW til 40 MW,
og planene er klare for utvidelse til både 60 MW og 100 MW i nær fremtid. I dag
kommer 1 MW fra solcellepaneler, og målet er å nå 5,5 MW i året fra sol. BKT
opplyser også at selskapet har gått bort fra kull i kraftproduksjonen, og over
på gass, og at de har utviklet en løsning slik at gassen som benyttes til
carbon black-produksjon, gjenbrukes til kraftproduksjon slik at hele 75.000 m3
gass gjenbrukes i året. En annen viktig faktor er oppbyggingen av fabrikken, og
tilførselen av råvarer der i all hovedsak tyngdekraften utnyttes maksimalt.
Dette medfører mindre energiforbruk. BKT har også gått bort fra bruk av store
«bigbags» til frakt av carbon black inn til dekkproduksjonen, og benytter i
stedet fleksible siloer som plasseres i fabrikken. Dette reduserer forbruket på
rundt 100.000 «bigbags» de første årene. Sist, men ikke minst, har BKT bygget
et anlegg som renser og tar vare på alt vannet som forbrukes, slik at det kan
benyttes på nytt. Bhuj-fabrikken er bygget i et ørkenområde, og hver dråpe
teller i dette området.
Dekknyheter
LASTEBILDEKK: Her er de første dimensjonene i den nye serien lastebildekk for anleggskjøring.
Av nyheter ble det også lettet litt på sløret. Spesielt innen kompakte
dekk, skjer det mye. BKT vil komme med en rekke modeller kompakte anleggsdekk,
til for eksempel kompaktlastere, i tillegg til materialhåndteringsserien. Men
også til store containertrucker for havnevirksomhet, vil BKT utvikle en ny
serie kompakte og punkteringsfrie dekk. En liten detalj som selskapet utvikler
og forsker på i disse dager, er å legge inn små lommer i dekkstammen som sørger
for færre rystelser og mykere kjøring for føreren.
BKT kommer også med en serie lastebildekk for anleggskjøring, og
en rekke dimensjoner ble presentert. Disse er ventet klare for testing i år,
med lansering i 2025. Under pressekonferansen ble det ikke fastsatt hvilke
markeder dekkene produseres for, men trolig «world wide». I denne sammenhengen
er det interessant å merke seg at Europa «står for» 49% av produksjonen til
BKT, så man skal ikke utelukke at det er lastebildekk med BKT-logo på norske og
europeiske veier om et par år.