Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Johan Nøkleholm er fagleder dekke og merke i Innlandet
Fylkeskommune. Innlandet er det største fylket i landet når det kommer til
antall km fylkesveier. 5715 km asfalterte veier, 1115 km grusveier og 290 km
gang- og sykkelveier, for å være temmelig nøyaktig.
Omfattende
Vi treffer Nøkleholm i administrasjonen til Innlandet
Fylkeskommune i Hamar. Det mektige bygget vitner om omfanget og oppgavene denne
fylkeskommunen besitter. Vi er interessert i å høre om hvordan Innlandet
skaffer seg kunnskap om vedlikeholdsbehovet på deres veier, om etterslepet og
om kostnader.
Annonse
Etterslepet har Nøkleholm er godt bilde av, selvfølgelig
litt grovt regnet ettersom det er snakk om så store distanser.
SÅRBART: Mye nedbør på kort tid er krevende for mange veier. Her er et eksempel på en fylkesvei etter nedbøren i Innlandet i september.
- Tar vi for oss de 5715 km med asfaltert vei, og regner en
levetid i snitt på 14-15 år for hvert asfaltdekke, så er behovet asfaltering av
ca. 400 km i året. Status nå, og som det har vært siden 2010, er at vi
asfalterer ca. 200 km i året. Dette er ikke unikt for Innlandet. Det gjelder
stort sett for alle fylkeskommunene i landet, sier Nøkleholm i dette
intervjuet.
Prisen å betale
Resten er temmelig enkel matte. Etterslepet øker med 200 km
i året. Det reduseres ikke i det hele tatt med pengesekken fylkeskommunene har
til rådighet. Ideelt sett burde etterslepet vært annullert, men det er ikke
realistisk. En annen side av samme sak, er at det er mye dyrere å holde dårlig
vei ved like, enn å vedlikeholde etter den ideelle tidsplanen.
- Tommelfingerregelen er at det koster én million kroner pr.
km med asfaltering og forarbeider. Men med dårlig vei trengs det flere tiltak
som stabilisering av veien, flere beregninger av grunnforholdene og kanskje
dypfresing. Da er man fort oppe i tre millioner kroner pr. km, illustrerer
Nøkleholm.
- Så hva gjør man da, om behovet er der, men det ikke er penger
til å reparere veiene?
- Vi har sett økende bruk av Ottadekke flere steder. Dette
gjelder selvsagt på veier med lav ÅDT, og steder det kan gjøres. Vi mener dette
ikke er et dårlig dekke, og man må prioritere etter «godt nok»-prinsippet, sier
han.
LAGER PLANER: Fagleder dekke og merke samferdsel i Innlandet fylkeskommune, Johan Nøkleholm, snakker i dette intervjuet med A&T om utfordringene de står overfor i hverdagen.Anlegg&Transport
Enklere løsninger
Ottadekke er en rehabiliteringsmåte der man blander bitumen (bindemiddel)
med grus og stein slik at det blir et dekke som på sett og vis aksepteres. Det blir
da et tynt dekke.
- Lappekanon er også mer vanlig. Med denne sprøyter man
bitumen ned i sprekker i asfalten, og forsegler veien på den måten, sier
faglederen videre.
Heller ikke det er ideelt, men det er langt billigere enn å
frese opp, kanskje gjøre noe med bærelaget og asfaltere på toppen.
Innlandet har i økende grad benyttet seg av
dypstabilisering, og selskapet leier inn de spesielle Wirtgen-maskinene som
entreprenøren Grevlingen & Co AS har satset på. Nøkleholm tror at dette er
en måte å rehabilitere veier på som vil øke i fremtiden, både i Innlandet og
andre steder.
Nedbør
- En annen faktor dere må forholde dere til er mer nedbør og
vann. Hvordan har klimaendringene påvirket hverdagen deres?
ADMINISTRASJONEN: Dette store fylkeskommunehuset er i Hamar, men det er flere avdelinger i det mektige fylket.Anlegg&Transport
- Det så vi under Hans for et års tid siden. Da var begge
riksveiene gjennom Innlandet, hovedveiene til Trondheim og Bergen fra Oslo,
stengt. Når disse stenges, hvor kjører man da. Jo, på fylkesveiene, uten at det
bevilges ekstra penger til disse, sier Nøkleholm.
Noen dager etter at vi besøkte Nøkleholm, kom det kraftig
nedbør, med påfølgende flom og jordskred, en rekke steder i Innlandet. En rekke
veier ble stengt og trengte utbedring.
- Det vi ser, er at om veien har et godt topplag så står det
mye bedre i slike situasjoner. Andre veier vaskes bort, og det skjer gang etter
gang. Der er problemet, det finnes ikke penger til å gjøre det bra én gang,
sier han.
- Hva er det viktigste i denne sammenhengen?
- Vannhåndteringen er det viktigste. Vannet må bort fra
veien, men her kommer andre faktorer inn som at man kan berøre annen manns
grunn og at det er kostbart, sier han.
Bra med omlegging
Nøkleholm sier videre at de får gjort mer nå enn de fikk til
før 2020, da fylkesveiene ble overført til fylkene fra Statens vegvesen.
- Vi la om driftskontraktene våre. Vi gikk bort fra fastpris
og en rund sum, til timespris på x antall typer maskiner og at det skal utføres
arbeid etter behov. Jeg føler vi får gjort ekstremt mye mer arbeid på denne
måten, og ikke bare dekket inn et minimum, sier han.
Oppgaver er det aldri manko på, og er det stille en periode
kan maskinene brukes til å grave grøfter eller annet ikke akutt arbeid.
- Summen har ikke gått opp, men vi får gjort mer. I tillegg
er det ekstra hyggelig at vi får flere lokale entreprenører på banen. Man skal
selvsagt ikke ekskludere de store, men denne måten å gjøre det på gjør at også
de mindre kan være med å konkurrere om jobbene, sier han.
PS: På starten av høsten kom det en nyhet at Innlandet
Fylkeskommune bevilger tre milliarder kroner i ekstra midler over fire år.
Summen er det fylkeskommunen klarer å belåne, og pengene kommer godt med. Et par
prosjekter er allerede øremerket med 200 millioner kroner hver. Resten er mye
penger, men behovet er ekstremt mye større. Ta bruer for eksempel. Innlandet
har 1400 bruer, og 1200 av dem ligger under Fylkeskommunen. Mange er fra
50-tallet, og behovet for oppgraderinger melder seg. Dette er kostbart. På én
stor bru kan man fort trenge en halv milliard kroner for å restaurere den.