BERGSPRENGING: Yara har allerede innført prisøkning i februar, og det er bare starten.Forcit
EU-avgift vil doble sprengstoffprisen
Publisert
Annonse
EUs karbongrensejusteringsmekanisme, kjent som CBAM, trådte fullt i kraft 1. januar 2026, noe som vil merkes direkte i norsk anleggsbransje. Ordningen legger en karbonpris på importerte karbonintensive produkter, deriblant ammoniakk, den viktigste råvaren i teknisk ammoniumnitrat som er grunnstoffet i sprengstoff.
Dette er CBAM:
Enkelt forklart er CBAM en toll på karbon. Når bedrifter importerer bestemte karbonintensive produkter til EU, må de betale en avgift som tilsvarer den karbonprisen europeiske produsenter betaler under EUs kvotesystem, kalt EU ETS. Formålet er å hindre at europeisk industri utkonkurreres av importerte varer produsert med høyere utslipp og uten tilsvarende klimakostnader – det som kalles karbonlekkasje.
Fra 1. februar ble dette merkbart i Norge. Da ble det innført en miljøkvoteavgift som legges til på sprengstoffleverandørenes leveranser helt ut til sluttkundene.
Starter lavt
Annonse
Inndekningen starter på 2,5 prosent i 2026 og trappes gradvis opp til 100 prosent i 2034. Andelen gratis kvoter EU-produsenter mottar fases tilsvarende ut, fra 97,5 prosent i år til null i 2034.
Yara, som importør, varsler allerede prisøkning fra februar. Basert på selskapets egne simuleringer utgjør CBAM-tillegget på ammoniakk om lag 69 dollar per tonn, noe som slår ut med rundt 31 dollar per tonn ferdig ammoniumnitrat. I februar tilsvarer dette om lag 70 øre per kilo sprengstoff.
BLIR DYRERE: Konsekvensen er at alle veiprosjekter og anleggsoppdrag som benytter sprengstoff vil bli vesentlig dyrere gjennom resten av tiåret.Forcit
Nesten en dobling av listeprisen
Det er de langsiktige konsekvensene som er mest alvorlige for bransjen. Dersom avgiften øker lineært frem mot 2034, kan kostnadsøkningen ende på rundt 28 kroner per kilo, mot en nåværende listepris som allerede er ren nettokostnad uten rabattmuligheter. Det tilsvarer nesten en dobling.
Fra 2027 kan Yara i tillegg utvide ordningen til å inkludere ETS-kostnader knyttet til selve produksjonen av ammoniumnitrat, noe som vil presse prisene ytterligere.
Konsekvensen er at alle veiprosjekter og anleggsoppdrag som benytter sprengstoff vil bli vesentlig dyrere gjennom resten av tiåret, uavhengig av svingninger i råvare- og energimarkedene.
Austin Powder
– Vi har valgt å flagge det som egen avgift på produktene
som dette medfører, da synliggjør vi det på kundens faktura, forklarer Jørn
Ivar Solum, daglig leder i Austin Norge AS.
Det er gått ut et brev til alle våre registrerte kunder og
det var gjeldende fra 9. februar. Påslaget blir stabilt i år, men avgiften er i euro
så det blir avhengig av valutakursendringer mellom Euro, SEK og NOK.
– De som rammes enda hardere, er nok jordbruket, kommenterer
Solum.
Forcit Norway
– Vi sendte ut prisøkning effektiv fra 16. februar,
kommunisert til alle kunder, forklarer Karsten Haukås, salgs- og markedsdirektør i Forcit Norway AS.
CBAM legges på listeprisen som standard, men
enkelte kunder, spesielt med eksisterende kontrakter, får det på egen linje
etter ønske.
Grønn ammoniakk vurderes fortløpende, men er foreløpig
dyrere enn grå ammoniakk. Økende CBAM-kostnader vil trolig gjøre grønn
ammoniakk mer konkurransedyktig over tid.
– Vi vurderer også andre råvarer og
alternativer for å redusere ammoniakk- og ammoniumnitratbruken, kommenterer Haukås.
CBAM påvirker også tørrvarer som dynamitt,
emulsjonspatroner, rørladninger, anolitt og primere på lik linje med emulsjon. Innføringen fordyrer alle sprengningsprosjekter både på kort og lang sikt:
30–40 øre per kilo i dag, og med 40 ganger økning frem mot 2034 blir utslaget
betydelig, utover vanlige
indeksjusteringer, råvaretilgang, gasspriser og valuta.
– Usikkerheten er hvor mye konsulenter og byggherrer har
fått med seg denne avgiften, som også rammer jern, stål og sement brukt i stor
skala på bygg og anlegg, forklarer Haukås.
Vil merkes betydelig
– Vi har fått informasjon fra sprengstoffleverandørene og
over tid vil dette merkes betydelig for oss, forklarer Kristoffer Foss, konsernleder
hos Kjell Foss AS.
Selskapet merker at dagens marked er tøft og da har prisene og marginene en tendens til å bli presset. For aktører som primært driver med bergsprenging vil en slik prisøkning ha stor innvirkning tror han. Det åpner opp for en konkurransesituasjon og en usikkerhet i anbudene på hvordan konkurrentene vil prise det.
– Det er aldri hyggelig med en så betydelig prisøkning på en innsatsvare,
men dette må vi jo ta høyde for i prosjektene. Det må jo bli en kostnadsøkning,
så det blir spennende å se om vi får dekket det inn, kommentarer han.
Foss forklarer at det er lettere å forholde seg til indeksreguleringer.
– Av alternativer finnes jo Hypex Bio som er nitratfritt, men per
i dag er det ikke leveringskapasitet god nok til å ta over for vanlig
sprengstoff, så det er ikke aktuelt sånn som situasjonen er nå, forklarer han.
Ingen prisøkning i prosjektene
Norges største byggherre, Statens vegvesen, har ikke gjort særskilte tiltak i forhold til CBAM-effekten.
– Vår vurdering er at kostnadseffekter, som
følge av CBAM tiltak, håndteres gjennom byggekostnadsindeksen og de etablerte
bestemmelsene om lønns- og prisstigning i våre kontrakter. Med andre ord blir
dette håndtert innenfor dagens reguleringsmekanismer, forklarer Linda Grønstad,
pressevakt utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen.
Statens vegvesen har heller ingen indikasjoner på at avgiften vil påvirke lønnsomheten i prosjekter eller på hvordan kontrakter prises fremover.
– Det er vår vurdering at eksisterende kontraktreguleringer vil dekke eventuelle utslag av CBAM, men vi følger med på utviklingen og vil gå i
dialog med bransjen, når vi ser hvordan ordningen virker på det norske markedet,
forklarer Grønstad.