- Ikke sitt å se på. Gjør noe!
2024: Utsiktene for 2024 kan beskrives som spennende, utfordrende eller usikre av flere i bransjen. MEF-sjefen mener det er fullt mulig å gjøre raske grep for å holde aktiviteten i gang, og at det er helt avgjørende for Norges beredskap.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Julie Brodtkorb, adm. direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) sier at det ser tøft ut for mange entreprenører ved inngangen til 2024.
- Vi må få flere oppdrag ut. Det er enorme oppgaver som skal gjøres i samfunnet, ikke bare beredskapsmessig, men også bygging av infrastruktur. Norge er et langstrakt land, og det er viktig å holde kontinuitet i dette. Nå er tiden inne, politikerne vet hva som må gjøres, nå er det god kapasitet i markedet og man kan få god pris. Det nytter ikke for politikerne å sitte og syntes synd på de som jobber innen bygg, nå må de finne oppdrag for entreprenørene, sier en klokkeklar Brodtkorb til Anlegg&Transport.
På tide noe skjer
MEF-sjefen mener klokkene ringer for å komme med påfyll til entreprenører. Hun påpeker at «når snøkaoset oppstår på Sørlandet», så er det ikke en kinesisk storentreprenør som kommer til unnsetning. Det er de lokale entreprenørene som rykker ut, de som holder til i små og større bygder rundt i landet og som stiller opp når det trengs.
- Men vi må ikke tro at det vil være slik for alltid. Det er veldig viktig å bruke dem, sier Brodtkorb.
Underforstått at de blir borte om de ikke har noe å gjøre.
Hun trekker frem uværet Hans i 2023. Kostnadene ble store og til og med jernbanebrua Randklev bru over Gudbrandsdalslågen i Ringebu måtte gi tapt for vannmassene. Men det kunne blitt verre, og grunnen til at det ikke gjorde det er at man var godt forberedt. Nå mener Brodtkorb at tiden er inne for å øke trykket på flomsikring og mot villere og våtere vær generelt. Det har selvsagt sin pris, men det blir en gang dyrere ved å la være.
- Det er lite man sparer mer på enn å forberede for kommende uvær. Nå har entreprenørene overkapasitet, og de ønsker ikke å si opp ansatte i håp om at det om ikke lenge blir mer oppdrag for dem. Men det er et spørsmål hvor lenge man kan sitte på overkapasitet i bedriften sin, sier Brodtkorb.
- Vi er en sektor som historisk er brukt som motkonjunktur. Det så vi både under finanskrisen og oljekrisen, og vi har sett at det funker. Bevilges det mer penger til vedlikehold av vei og flomsikring, så er dette noe man raskt kan komme i gang med. Det er ikke en byggherre som sier de ikke har prosjekter klare, og de kan få aktiviteten enkelt opp. Samtidig ser vi at det er økt ledighet. Ikke sitt å se på. Gjør noe! avslutter MEF-sjefen.
Prognosesenteret
Senior makroanalytiker David Lund i Prognosesenteret sier det ikke er like enkelt å spå det kommende året denne gangen.
- Men prisgaloppen har flatet ut i 2023 ifølge indeksene til Statistisk sentralbyrå. Det ble bevilget litt penger til å starte opp noen store prosjekter som Hålogalandsveien og ny Oslofjordtunnel, men det tar tid før disse kommer skikkelig i gang. Når det er sagt så ser vi ikke veldig oppsving på store samferdselsprosjekter, selv om det er mye på gang. Det mangler ikke på prosjekter, sier Lund.
Han mener mindre entreprenører berøres ganske mye av nærmest stillstand i boligbyggingen. Å grave ut tomtene er typiske oppdrag for de litt mindre entreprenørene.
Som Brodtkorb er inne på, mener også Lund at arbeid som veivedlikehold og flomsikring er nødvendige jobber som raskt kan komme i gang og som vil gi bransjen etterlengtet arbeid. Men når alt kommer til alt er Lund redd spesielt de mindre entreprenørene kan få litt lite jobb kommende år.
- I første rekke vil de små byggentreprenørene slite mer enn maskinentreprenørene. Det ligger an til et stille 2024, og at det kan bli mer fart i 2025. Signalene fra sentralbanken tilsier også det, men det kan skje ting som gjør at det kommer i gang igjen, sier Lund.
- Den psykologiske effekten har nok også en del å si, og de fleste forstår at man ikke skal ha 4,5% i styringsrente for alltid. Den skal ned til fire ganske raskt, og lavere etter det. Men akkurat nå er det lavere villighet til å gå inn på nybygg med renten som gjelder. I tillegg tar mange forbehold for konkurser i byggmarkedet, og er forsiktig på å gå inn i prosjekter akkurat nå. Da er det tryggere for folk flest å selge og kjøpe i bruktmarkedet, sier Lund.
Utleie
En bransje som kanskje klarer seg bedre i mer urolige tider, er utleiemarkedet for anleggsmaskiner. Selvfølgelig er også disse avhengig av pågående prosjekter for å leie ut sine maskiner, men samtidig velger kanskje flere entreprenører å leie fremfor å eie akkurat nå.
- Vi opplever ikke den bekymringen som bransjen kanskje generelt kjenner på. Når renta har gått opp og kunden er usikker på om man trenger en maskin på diesel eller strøm, så går kanskje flere mot å leie. Vi har bra med forespørsler, og jeg tror 2024 blir et spennende år, sier adm. direktør Erik Sollerud i utleiegiganten Rental Group.
Den tidligere Pon Equipment-sjefen sier han hadde vært mer bekymret om han hadde jobbet for maskinleverandørene akkurat nå. Det har han kjent på tidligere i trange tider.
- I 2008 dumpet totalmarkedet for anleggsmaskiner i Norge fra 3900 til 1600. Noe sånt tror jeg ikke kommer til å skje, men at det kan bli tøft, det tror jeg, sier Sollerud.
Han kan imidlertid love at Rental Group kommer til å sprøyte inn en del penger til maskinleverandører, og sier at utleieselskapet har investeringsplaner som ligger høyt i 2024. I utgangspunktet er ønsket at så mye som mulig investeres i nullutslippsmaskiner, men at tilbud og etterspørsel er avgjørende for hvor mye.
