O&K i Norge – i gode og onde dager
Et hyggelig fenomen som går igjen i anleggsbransjen, er at maskineier/fører ofte får et godt forhold til maskinen sin. Ikke sjelden er det Brøyt-lidenskap det rapporteres om, med det finnes også et utall andre eksempler på eier/førers maskin-lidenskap når det gjelder andre merker.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Det understreker fortsettelsen av den historien vi presenterte i Anlegg&Transport 5/1997 under tittelen: «Var moden for utskifting, men med renovering ble O&K-graveren som ny».
Historien ble skrevet av Paal Søberg i Esco Maskin AS, Vinstra, og dreide seg om 30-tonneren O&K RH9 GHD. Søberg ble eier av denne første 1986-modellen til Norge. Etter 10.200 timers drift var det kun 40% slitasje på beltene. Med relativt lav annenhåndsverdi, vurderte Søberg da om det kanskje i stedet var mer lønnsomt med full renovering enn salg.
Som tenkt så gjort, og med god hjelp fra O&K-mekanikerne Inge Breivoll og Knut Søberg ble maskinen oppgradert og var moden for ytterligere 5000 timer, etter hva Søberg skrev i A&T i 1997. Han påpekte også i artikkelen at denne maskintypen hadde et hydraulikksystem på nivå med de beste da, riktignok med unntak av elektronisk styring.
Solgt i 2005
Etter ytterligere noen års drift med den restaurerte 30-tonns O&K-maskinen fikk denne ny eier i 2005, men maskinen forble innen familien.
Kjøper var Arne Lohaugen, tremenning av Paal Søberg og han hadde hatt eget firma med nydyrking som spesialitet siden 1995. O&K-maskinen kjøpte han av Esco Anlegg AS, riktignok ikke av Søberg som hadde trukket seg ut av firmaet tidligere, men var eier av Esco Maskin frem til 2007.
Det hører med til historien at båndene til tremenning Paal Søberg var tette. Lohaugen fikk nemlig sin første maskin-innføring hos Søberg allerede før han var 16 år, da med traktor og utføring av grunnarbeider. Senere ble det en solid innføring i O&K og andre maskiner. Faktisk fikk han sin debut på en O&K RH6, en lånemaskin mens Søberg ventet på Norges første MH 6B som ble levert 20. desember 1972.
- Hos Paal fikk man det inn med teskjeer hvordan ta vare på maskinen sin. Der lærte vi det grunnleggende når det gjaldt olje, ikke starte motoren når den var varm, og sørge for at alt på maskinen var rent, sier Arne Lohaugen. Det var nyttig opplæring før jeg gikk ut i annen jobb i anleggsbransjen. Etter 21 år i Veidekke ga jeg meg, og har hatt nydyrking som spesialitet i tillegg til egen gårdsdrift. Nydyrking var bakgrunnen for at jeg var interessert i og kjøpte 30-tonneren i 2005.
På nabotomta
- Og hvordan befinner RH9 O&K-maskinen seg nå etter kjøpet i 2005, Lohaugen?
- Den er i utmerket stand og går i nydyrking på nabogården. Det er faktisk deilig, for en gangs skyld, å slippe tidlig oppvåkning og lang kjørevei for å komme på jobb, sier han med et smil. Samtidig røper han at 30-tonneren ikke er alene som nydyrkingsmaskin.
- Jeg har kjøpt ytterligere to O&K 30-tonnere i samme størrelse som O&K RH9-veteranen fra 1986. Det er en 1980-modell og en 1990-modell, og i tillegg har jeg også kjøpt en delemaskin. Men tre 30-tonnere kan jeg veksle på bruken og sørge for at en alltid står klar for jobb.
- Hvorfor delemaskin?
- Jeg reparerer alt selv hjemme på gården, og det vil jeg fortsette med. I tillegg har jeg også hjullaster og et par gravere fra Volvo og Cat. Jobbtilgangen er bra, men når det gjelder maskiner har jeg nok litt i overflod. Jeg jobber mest alene, men får hjelp en gang iblant når det trengs, innrømmer Lohaugen.
Når det gjelder kontakten med Paal Søberg er den nesten ukentlig. Det hender også at han er på besøk, og tar en titt på 30-tonneren fra O&K. Ikke langt unna står det også en O&K RH6 PMS fra 1989 som også kommer fra Søberg. Maskinen ble renovert i 2002 og solgt til Paal Søbergs sønn Audun. Nå går den i hans gårdsdrift.
Vel forankret entusiasme
Fellesnevneren for trioen er at O&K-entusiasmen sitter vel forankret hos dem. Paal Søberg ble kjent med O&K i 1969 og ble da begeistret for maskinens enorme brytekraft. Han hadde hatt godt over 20 O&K-maskiner i stallen før han ga seg.
Selv om merket ikke er i produksjon lenger, finnes det også andre entusiaster som fortsatt har O&K-maskiner i drift, spesielt nordover. Dette skyldes inne minst etablering av et godt servicetilbud etter at O&K Norge AS ble lagt ned i 1992. Trøndelag Maskinservice AS ble etablert av de tidligere O&K-ansatte Knut Sørgård og Inge Breivoll. De skaffet deler, service ble foretatt og det ble gitt god informasjon til brukerne. Driften er opprettholdt til disse dager.
I Norge var det Machinery & Supply AS (datterselskap av Auto Supply) som importerte, solgte og hadde service på maskinene som ble importert fra O&K (Orenstein & Koppel) i Tyskland. Maskinprogrammet omfattet både belte- og hjulgravere, veihøvler, hjullastere og dumpere.
Tidlig på 1980-tallet ble det besluttet opptrapping og etablering av en egen O&K-organisasjon i Norge, og den flyttet inn i det daværende Atlas Copco-eide bygget på Langhus. Ved avvikling av selskapet i 1992 gikk importen da over til Hymax, og dette varte i noen år før O&K fikk nye eiere.
O&K-historien i kortversjon
O&K ble etablert så langt tilbake som i 1876 i Berlin, og navnet forbokstavene til gründerne Benno Orenstein og Arthur Koppel. Selskapet spesialiserte seg på å bygge jernbanetog/vogner, og senere ble det rulletrapper og tyngre utstyr som anleggsmaskiner. På maskinprogrammet sto etter hvert både dumpere, gaffeltrucker, beltelastere, hjullastere, gravemaskiner og veivalser. Kjempemaskiner for gruvedrift ble også produsert, og i 1961 bygde selskapet datiden tyngste hydrauliske beltegravere på over 100 tonn. Historien forteller at det ble bygd over 55.000 hydrauliske gravemaskiner hvorav 700 over 100 tonns vekt.
O&K-selskapet ble etter hvert splittet opp, delt og solgt ut til nye eiere. I 1999 ble anleggsvirksomheten solgt til New Holland Construction som da var del av Fiat Group. I dag er det slutt på produksjon av nye O&K- maskiner, de gamle O&K-maskinene stelles og lever videre hos entusiaster over hele landet.