Slik har de borgerlige og de rødgrønne prioritert samferdsel

Nåværende samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) og tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) havnet i et verbalt bikkjeslagsmål under Arctic Entrepreneur i januar. Til en samlet anleggsnæring understreket Solvik-Olsen at dagens regjering bevilger langt mindre til samferdsel, ikke minst til veiformål, enn det den borgerlige regjeringen gjorde.

Det var en retorikk Nygård ikke ville være med på, der han kontret med at dagens regjering bruker mer enn de borgerlige.

AT og vår søsterpublikasjon Logistikk Inside har fått tilgang til underlagsdata om samferdselsbudsjetter, fordelt på vei og jernbaneformål, samt størrelsen på det totale statsbudsjettet for perioden 2009 til 2023. Tallene er levert og kvalitetssikret av samferdselsdepartementet, signert samferdselsminister Jon Ivar Nygård, som en skriftlig redegjørelse til stortingspolitiker Roy Steffensen (Frp) datert 30. januar.

Her gjør vi oppmerksom på at 2023-tallene kun er en prognose basert på forslag til statsbudsjett og ikke regnskapstall.

The numbers go up ...

Inflasjon er blitt et begrep de aller fleste har fått et godt grep om. Derfor lar de færreste seg lenger lure når man sammenligner pengeverdier over lengre tidsperioder. Den milliarden som ga X antall meter vei ett år, gir merkbart færre meter ny motorvei året etter.

Derfor skal man alltid ta utsagnene til en minister som skryter av å bruke mer penger enn sin forgjenger med en klype salt. At Nygård og den rødgrønne regjeringen bruker mer penger på samferdsel enn det Ketil Solvik-Olsen gjorde i hans siste år som minister (2018), skulle strengt bare mangle. Det er naturligvis helt korrekt i nominell kroneverdi.

De borgerlige brukte mest

2021, det samme året som Ola og Kari stemte de borgerlige ut av regjeringskontorene, var toppåret for samferdsel. Faktisk også i nominell kroneverdi. Det året utgjorde samferdselsbudsjettet 86 milliarder kroner.

Til sammenligning foreslår regjeringen å bruke 85,7 milliarder kroner i 2023. Differansen er ikke stor i nominell verdi, men når en tar høyde for at 86 milliarder kroner i 2021 tilsvarer hele 92,5 milliarder kroner i 2023-verdi, gir dette en differanse på hele 6,8 milliarder kroner. Det er hold i påstanden om at samferdselsinvesteringene er prioritert lavere de siste årene.

Mye fokus på hvor stor del av kaka en får - lite fokus på hva man får igjen

Det er mange måter å måle en samferdselsminister på. Ideelt sett burde debatten i større grad dreid seg mer om hvordan de bevilgede midlene forvaltes, hva man faktisk får klemt ut av hver krone.

Gjennomslag for viktige reformer som har langvarige positive samfunnskonsekvenser er et annet parameter som kunne stjålet mer fokus. Personlig hadde jeg i større grad imøtesett disse diskusjonene. Men skal vi være helt ærlig, reduseres ministernes ry seg litt for ofte til hvor flinke de er til å kare til seg midler til sitt fagområde. Hvor god er du til å fighte for ditt departement? Hvor stor del av den totale budsjettkaka klarer du å kapre?

Kikker en på tallene, ser en at samferdsel ble viktigere og viktigere, relativt sett. I 2009 gikk kun 3,26 prosent av statsbudsjettet til samferdselsfeltet. Andelen økte jevnt og trutt i flere år, med en markant oppgang i 2014 da den borgerlige regjeringen overtok styringen. Den økte fra 4,10 prosent i 2013 til 4,53 prosent i 2014.

Deretter økte den jevnt år for år frem til en foreløpig topp i 2021. Da utgjorde samferdselsbudsjettet hele 5,47 prosent av det totale statsbudsjettet. De siste to årene under rødgrønt styre har andelen sunket, til 5,12 prosent i 2022, og trolig helt ned til 4,99 prosent i år dersom regjeringens budsjettforslag viser seg å holde stikk.

De borgerlige regjerte i «de beste» veiårene

Tallene viser at det var de borgerlige som prioriterte vei høyest. Årene 2018 og 2021 skiller seg ut.

2021 var toppåret for størrelsen på bevilgningene, 44,4 milliarder kroner.

I 2018, Ketil Solvik-Olsens siste år som minister (han ga seg i august 2018), utgjorde midler til veiformål 2,63 prosent av det totale statsbudsjettet. Andel har ikke vært høyere i perioden 2009-2023.

Tallene viser at det settes av mindre til vei i den rødgrønne regjeringen. Andelen av statsbudsjettet falt bratt i Støre-regjeringens første hele år (fra 2,60 prosent i 2021 til 2,41 prosent i 2022), og tegner til å falle ytterligere i år (fra 2,41 prosent i 2022 til 2,30 prosent i 2023). Faktisk er man nå tilbake på 2015/16-nivå med hensyn til veisektorens andel av det totale budsjettet.

Nygård ved tømmene i «det beste» jernbaneåret

Om de borgerlige gikk seirende ut av vei-satsingen, kan man notere at 2022 var toppåret for jernbaneformål. 1,98 prosent av det totale statsbudsjettet gikk til jernbaneformål ifjor.

Statsbudsjettet høyest i 2020

Den generelle prisstigningen medfører at statsbudsjettet øker år for år i nominell verdi. Først når man justerer for inflasjon kan en se at det reelt sett var i "koronaåret" 2020 at statsbudsjettet var på sitt høyeste, med 1721 milliarder kroner i inflasjonsjustert verdi. Dette er to milliarder mer enn foreslått i 2023.

Det er ikke kun i nominell verdi trenden har vært at utgiftene til statsbudsjettet har økt, denne trenden har også gjort seg gjeldende om en ser på de inflasjonsjusterte tallene. Frem til toppåret 2020 var det en uavbrutt økning, før kutt (verdijustert, ikke nominelt) ble innført i 2021, det siste året med borgerlig regjering.