MYLDER: Dette bildet fra anlegget er tatt samme dag som A&T var på besøk, og salven som ligger klar ble satt av mens vi satt i møterommet. Prosjektet ligger klemt innimellom veier, bygninger og infrastruktur både i bakken og i lufta. Foto: Hafslund Oslo Celsio
Sprenger midt i «vepsebolet»
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Å beskrive denne jobben kan kanskje lettest (og kortest) gjøres slik: Her jobbes det midt i et vepsebol.
TETT: Anleggsleder Ole Simon Tveiten i Anlegg Øst Entreprenør AS (t.v.) og kommunikasjonssjef Truls Jemtland i Hafslund Oslo Celsio står ved den lille veien mellom prosjekt og E6.Anlegg&Transport
Gjermundshaug Gruppen-eide Anlegg Øst Entreprenør AS vant kontrakten med å gjøre grunnarbeidene ved avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud, kliss inntil E6 like sør for Oslo.
Anlegget er Norges største forbrenningsanlegg for avfall, og nå skal det bygges et renseanlegg som skal fange opp 90% av CO₂-utslippet fra anlegget.
Annonse
CO₂-gassen skal komprimeres slik at den blir flytende. Deretter blir den hentet på Oslo havn med skip. Dette vil transportere og permanent lagre CO₂ fra avfallsforbrenningen på 2600 meters dyp under havbunnen i Nordsjøen 100 km utenfor Bergen.
Teknologi fra Canada
Teknologien kalles karbonfangst og lagring (CCS – carbon capture and storage). Celsio har valgt en teknologi som er i bruk i Canada der den benyttes til å rense CO₂ fra et kullkraftverk, men den er aldri brukt på vanlig avfallsforbrenningsanlegg. I 2025 skal renseanlegget på Klemetsrud stå ferdig, med oppstart av CO₂-fangsten i 2026.
Under vårt besøk påpekes det at røyken fra dagens forbrenning også renses meget nøye, og at hele 2/3 av det største bygget man lett ser fra E6 benyttes til nettopp å rense denne røyken. Men CO₂ har man så langt ikke klart å ta vekk.
Komplisert «straight forward»
Men tilbake til jobben Anlegg Øst skal utføre: Anleggsleder Ole Simon Tveiten sier det i utgangspunktet er en ganske «straight forward jobb» med tanke på at det bare skal bores, sprenges, graves bort og knuse ned steinen til senere bruk i prosjektet.
BORING OG SPRENGNING: Salvene settes av med to tennere i hvert hull slik at rystelsene reduseres. I tillegg bores det dobbel søm inn mot bygningen bak.Anlegg&Transport
Ut over dette er det faktisk veldig lite som er «straight forward» i prosjektet.
La oss begynne med hvor dette utføres, nemlig ved Norges største forbrenningsanlegg som brenner avfall 24/7 (365 dager i året) og ikke må stoppe opp. Å stenge produksjonen, selv om det er kortvarig, er veldig dyrt og det tar lang tid å starte den opp igjen. I tillegg ligger E6 nesten helt inntil sprengningsprosjektet, kun adskilt av en mindre vei og gangvei som lokalbefolkningen benytter til hjemmene sine.
Apropos lokalbefolkningen, de nærmeste bor 250 meter unna på den ene siden, og 300 meter borte på andre siden…
Videre går det 70 mil med fjernvarmerør ut fra og inn til forbrenningsanlegget, vann kommer inn, biogassrør fra gamle Grønmo avfallsdeponi det samme og det er høyspent i lufta der den nærmeste masten «snitter» hjørnet av anleggsplassen. Det er også en bussterminal for vask og ladning av busser i umiddelbar nærhet. Det skulle være det meste.
Sinker trafikken
Innleide GJ Entreprenør AS står for boring og sprengning, og de «skyter» én, maks to ganger om dagen. Og kun mellom 10-14, eller mellom 19-21. Salvene er små og løsner ikke mer enn mellom 200 og 1000 fm3 fjell pr. gang.
FRA VEIEN: E6 kan ikke stenges helt, men trafikken bremses slik at entreprenøren har en «lomme» på 2-3 minutter å sprenge på før bilene når dette området.Anlegg&Transport
- Vi har ni ulike poster der vi stopper trafikken på mindre veier helt, men vi har ikke lov til å stoppe trafikken på E6. Derfor benytter vi putebiler som settes inn og sinker trafikken både nordfra og sørfra. Disse kjører så sakte at E6 tømmes for biler før putebilene når området det det skal sprenges, forklarer kommunikasjonssjef Truls Jemtland i Hafslund Oslo Celsio som tar oss imot sammen med Tveiten fra Anlegg Øst.
- Vi har et tidsrom på to-tre minutter å skyte på før trafikken kommer, legger Tveiten til.
LASTER UT: Maskinene er i full sving med å laste ut stein, mens riggen er i gang med å bore nye hull. Den siste skjæringen inn mot bygningen bak skal tas med wiresaging.Anlegg&Transport
Siste skjæringen med wiresaging
Sprengningen startet i august, og frem til mai skal 145.000 fm3 være fjernet. Fra det høyeste punktet skal de ned 17 meter, og bunnen vil ligge noen meter under nivå på veien. Den siste biten inn mot forbrenningsanlegget må skjæres ut med wiresaging, og steinen deretter vippes ut i gropa for videre å splitte den og fjerne den.
Selve sprengningen utføres med todekk-sprengning, altså at hvert hull lades med to tennere. Den dypeste settes av millisekunder før den øverste, og dette reduserer rystelsene betydelig. I tillegg bores det dobbel søm inn mot fabrikken for å ta av ytterligere rystelser. I forbrenningsanlegget er det montert måleinstrumenter for rystelser på 19 steder for å holde kontroll og iverksette tiltak om nødvendig. Også tildekkingen av salven er omfattende ettersom det er naboer og infrastruktur på alle kanter.
Karbonfangst på Klemetsrud
Hafslund Oslo Celsio bygger verdens første anlegg for karbonfangst ved et avfallsforbrenningsanlegg (Klemetsrud) i en verdikjede med transport og permanent lagring. Teknologien Celsio har valgt, benyttes i dag ved et kullkraftverk i Canada.
Fangstanlegget vil fange opptil 400.000 tonn CO2 i året, og vil redusere Oslos utslipp av CO2 med 17%.
Karbonfangstprosjektet i Oslo kan kopieres til nesten 500 lignende anlegg i Europa.
Årlig produseres det 2,2 milliarder tonn avfall, og det er forventet en fordobling innen 2025. Husholdningsavfall står for 5% av globale CO2-utslipp.
Avfallsforbrenning reduserer utslippene med 75%, sammenliknet med om det legges i avfallsdeponier. Med CCS kan man fjerne de siste 25%, og til og med bli karbonnegativ.
Totalt investerer eierne (Oslo kommune via Hafslund Eco 60%, Hitecvision 20% og Infranode 20%) 910 millioner euro i prosjektet. De to største postene er 550 millioner euro til bygging av anlegget/teknologien, og 350 mill. euro til drift i 10 år.
Anlegg Øst Entreprenør AS står for grunnarbeidene på tre lokasjoner med en kontrakt på 120 millioner kroner.
Kilde: Hafslund Oslo Celsio
Byggekost over fem mrd.
Byggingen av karbonfangstanlegget på Klemetsrud, samt et mellomlager på Oslo havn, er beregnet til å koste drøyt fem milliarder kroner. Hele «pakken», med bygging og drift i 10 år, ligger på over ni milliarder kroner. Det er neppe avtalen med Anlegg Øst Entreprenør AS som først trekkes frem dersom det blir overskridelser i «ni-milliarder-prosjektet». Anlegg Øst-kontrakten er på 120 millioner kroner, og dette inkluderer også arbeider på to steder til (like ved dagens prosjekt på Klemetsrud og i Oslo havn).
- Vi er små i det totale bildet på dette prosjektet, men for oss er dette veldig stort. Ikke i kroner og øre nødvendigvis, for vi har hatt mange andre prosjekter som er i denne størrelsesordenen, men i prestisje å få være med på noe sånt. Det er mye ansvar, dette er noe helt nytt som ikke har vært gjort før og dette er viktig for miljøet i fremtiden, sier Tveiten.
Når anlegget står ferdig og rensingen er i full drift, vil 17% av hele Oslos CO₂-utslipp fjernes. Det er ingen tvil om at dette har veldig stor effekt om det fungerer som det skal.
Knuser steinen
Etter sprengning knuses steinen ned på stedet (grovknuser) for å benytte den senere i prosjektet. Noe må imidlertid flyttes et par tre km til et område der en finknuser står. Det er ikke plass til å gjøre dette inne på anlegget, men det legges opp til minimalt med transport inn og ut.
- Tidene som skal passes og intern logistikk er de største utfordringene. Vi jobber hele tiden med å optimalisere driften, sier Tveiten.
KNUSING: Like nedenfor der det sprenges, knuses steinen i en grovknuser og massene flyttes på. Det er svært tett inne på området, noe som krever god logistikk.Anlegg&Transport
Entreprenøren skal være tilknyttet dette prosjektet i et par år. Etter at grunnarbeidene er ferdige, slik at teknologileverandøren kan begynne å bygge selve karbonfangstanlegget, skal Anlegg Øst flytte seg noen titalls meter lenger sør der det kommende tankanlegget for flytende CO₂ skal bygges. Oslo havn er den tredje lokasjonen med arbeid til dette prosjektet. Også der skal det bygges et tankanlegg.
Hentes hver fjerde dag
- CO₂ komprimeres ved fangstanlegget slik at det blir flytende, og fraktes deretter til Oslo havn med utslippsfrie lastebiler. Det er beregnet rundt 40 turer hver dag, og avstanden er ca. én mil hver vei. Vi vurderte å bygge en rørgate, men det ble for komplisert under Ekebergåsen på grunn av annen infrastruktur, sier Jemtland og fortsetter:
- På Oslo havn skal vi bygge to eller fire tanker, ikke helt bestemt ennå, som er store nok til fire dagers produksjon i anlegget på Klemetsrud. Hver fjerde dag vil skip fra Northern Lights hente flytende CO₂ både fra Oslo og fra sementfabrikken til Heidelberg Norcem i Brevik, der tilsvarende renseanlegg bygges, og frakte dette til Øygarden utenfor Bergen. Der pumpes det gjennom rør og ned i sandstensformasjoner på 2600 meters dyp i sjøbunnen i Nordsjøen, på sett og vis tilbake der det kommer fra. Over tid vil CO₂-en bli til stein, sier Truls Jemtland i Hafslund Oslo Celsio.
Northern Lights eies av Equinor, Shell og Total Energies, og står for transport og lagringen av CO₂ i prosjektet.
FERDIG: Skissen viser hvordan det blir når renseanlegget er på plass. Foto: Hafslund Oslo Celsio
Staten støtter
Den norske staten er inne og støtter prosjektet, som er det første av flere planlagte i Norge. I Europa er det rundt regnet 500 andre forbrenningsanlegg som kan bruke samme teknologi og gjøre det samme for å redusere sine CO₂-utslipp. Jemtland sier interessen er størst fra landene nord-vest i Europa, men tror at flere kommer til å bygge etter hvert som EU setter krav om reduksjon av klimagassutslipp. Karbonfangst og lagring er et av tiltakene som FNs klimapanel anbefaler for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader Celsius. Det internasjonale energibyrået sier at vi må lagre flere milliarder tonn CO₂ hvert år om vi skal klare å redusere den globale oppvarmingen.
Dette kan bli en fin ny norsk industri. Bare i forbindelse med prosjektet i Oslo er det beregnet at det nye anlegget og teknologien rundt dette med CO₂-fangst, kan skape 1500 arbeidsplasser! Dette kan videre gi potensial for eksportmuligheter for en ny norsk industri.