NORGES STØRSTE: Fellesprosjektet Arna - Stanghelle blir Norges største samferdselsprosjekt, og det skal tas ut vanvittige mengder stein. Her er kartet fra scenen på Stein i Vei-konferansen over de kommende tunnelene som skal drives, og med punktene for sjødeponi.Anlegg&Transport
Tilrettelegger for norske entreprenører
Publisert
Annonse
Prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad fra Fellesprosjektet
Arna-Stanghelle som Statens vegvesen og Bane Nor står sammen om, holdt et
innlegg på Stein i Vei-konferansen i Bergen nylig.
HOLDT INNLEGG: Stein i Vei-konferansen ble arrangert i Bergen, og prosjektsjef Katrine Sælensminden Erstaf i Fellesprosjektet Arna-Stanghelle holdt et innlegg for deltakerne.Anlegg&Transport
Kjempeprosjekt
En rekke bedrifter som er medlemmer hos arrangørene Norsk
Bergindustri eller Veiteknisk Institutt, fikk egentlig høre det motsatte av hva
som ofte har vært tema de senere årene i foraene til arrangørene. Mantraet de
senere årene har vært at vi må ta bedre vare på ressursene, og øke gjen- og
ombruk av masser. Det er ikke tilfelle i Fellesprosjektet.
Annonse
Mesteparten av steinen som skal tas ut i det enorme
tunnelprosjektet (se egen faktaboks), beregnet å tilsvare 4,5 Kheopspyramider
(se faktaboks hvor mye stein som er i én slik pyramide), skal nemlig deponeres
i havet. Det som skal brukes er av rundt 11,5 millioner am3, er: Ca. én million
skal brukes i prosjektet. NCC Arna har inngått intensjonsavtale om å ta imot
ca. 1,6 millioner m3. Planen var at ca. tre millioner skulle deponeres på land,
men dette er redusert til ca. én million. Noen andre løsninger er vurdert og
diskutert, men uten at det er blitt noe ut av det, i hvert fall for store
mengder.
Så mye stein er i Kheopspyramiden
Kheopspyramiden består av ca. 2,3 millioner steinblokker med
en gjennomsnittsvekt på ca. 2,5 tonn, men enkelte av steinene veier opptil 15
tonn. Kheopspyramiden var opprinnelig 146 meter høy, men 10 meter av toppen er
forsvunnet. Grunnflaten er kvadratisk, hver side er 230 meter. Kilde: Wikipedia
I sitt foredrag gikk Sælensminde Erstad nøye gjennom hvorfor
de endte med sjødeponi for det meste av steinmassene. Landdeponi kom i konflikt
med en rekke andre interesser og natur. Skulle massene transporteres bort fra
anlegget, ville behovet vært 600-700 lastebillass hver dag på trange og allerede
tungt trafikkerte veier. Det er en løsning som ble sett på som uaktuelt.
Døra på gløtt
- Deponi i sjøen er løsningen vi har fått godkjent av
Statsforvalteren, men vi er fremdeles interessert i gode løsninger og forslag,
sier Sælensminde Erstad til A&T etter innlegget.
- Men erfaringene er at løsningene må monne, og passe inn i
det øvrige som skjer, legger hun til.
Tunneldriving i Arna - Stanghelle
63 km hovedtunneler. 26,4 km er jernbane (T14), 19 km vei (T10,5) og 17,6 km vei
(2xT9,5), 16 km mertunnel, 6 km rampetunneler (T7,5), 7 km rømningstverrslag
(T4/T5,5) og 3 km anleggstverrslag (T10).
Grunnen er at prosjektet med driving av ca. 68 km tunneler
(det drives flere løp ved siden av hverandre), og med flere angrepspunkter i
traseen, er så komplisert i seg selv og da er det av stor betydning at håndteringen
av steinen flyter og ikke blir en propp i prosjektet.
Løsningen de har landet på er å deponere steinen via tre
punkter i prosjektet, og den skal slippes ut på -25 meters dybde. Forskning
viser nemlig at ved å ha utløp for steinen på denne dybden (-25 meter), bindes
finstoffet bedre og tas med ned til sjøbunnen sammen med de større massene.
SJØDEPONI: Massene skal to steder føres ned på 25 meter under havoverflaten gjennom sjakter i fjellet. Deretter skal massene falle ned på flere hundre meters dyp.Statens vegvesen
På to av deponistedene skal steinen føres ned på -25 meter
gjennom bratte sjakter i fjellet, og kommer ut i vannet i et bratt og dypt
område. På siste deponisted skal steinen føres ned på -25 meter gjennom solide
rør som holder massene samlet til de altså når -25 meter.
Tilpasses norske
Prosjektet for ny vei og jernbane mellom Arna og Stanghelle,
er beregnet til å koste rundt 40 milliarder kroner. Nylig ble det reist kritiske
tanker om å la kinesiske entreprenører få bli med i kampen om Stadt
skipstunnel, med begrunnelse at man ikke ønsker Kina inngående kunnskap til
denne type infrastruktur i Norge. Arna-Stanghelle vil unektelig føye seg inn i
samme kategori.
- Hva tenker dere i prosjektledelsen om å la entreprenører
fra for eksempel Kina delta i konkurransen om kontraktene?
- Det er ikke noen vi har hatt fokus på, men jeg kan si at
vi har fokus på å få ut kontrakter som er tilpasset det norske tunnelmarkedet.
- Hvor store kontrakter snakker vi om da?
- Det kan være kontrakter på ca. 5-6 milliarder kroner, sier
prosjektsjefen.
