Dette hevder Mestas Thomas A. Clemm som har tatt doktorgrad
i vibrasjonsskader. Dårlig blodsirkulasjon kan gjøre fingre hvite, på
folkemunne ofte kalt likfingre. For folk som jobber med bormaskiner og
meiselhammere er dette ikke uvanlig, og forskningen til Clemm viser forskningen
altså at selv liten bruk av vibrerende verktøy kan gi langvarige skader.
Dårlige vibber
- Kunnskap om potensielle skader gjør det mulig å skape gode
tiltak som forebygger, sier Thomas Aleksander Clemm.
Annonse
Han er utdannet fysioterapeut og med mastergrad i
yrkeshygiene fra Universitetet i Bergen. Clem leder Mestas
bedriftshelsetjeneste og har i de siste årene arbeidet med en doktorgrad på
temaet vibrasjonsskader. Sammen med forskere fra Statens arbeidsmiljøinstitutt
(STAMI) har han gjennomført en studie blant ansatte innen veivedlikehold og
fjellsikring i Mesta. Nå har han disputert ved Universitetet i Oslo.
DOKTORGRAD: Thomas Alexander Clemm i Mesta.
Utvikler skader
Arbeidere som bruker vanlige verktøy som bormaskiner og
meiselhammere, står i fare for å utvikle hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS).
Resultatene er beskrevet i doktorgradsavhandlingen, og er helt klare: De som
brukte store håndholdte fjellbor som ga kraftige vibrasjoner, hadde økt risiko
for HAVS. Symptomene kan være nummenhet, redusert koordinasjon og
fingerferdighet.
- Dette er arbeidstakere som i verste fall må omskoleres,
sier Clemm og viser til at det kan oppstå problemer med finmotorikken der
oppgaver som å knyte skolisser eller kneppe skjorteknapper kan bli et problem.
- Det er vibrasjonene som skader nervene og som igjen kan
føre til funksjonsnedsettelser, konkluderer Clemm.
Også lave doser gir skader
Fjellsikrere jobber mye med vibrerende verktøy. Forskerne
har funnet at selv ganske lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i
fingrene.
Clemm har undersøkt hvor store doser med vibrasjoner som
skal til for at det kan oppdages skader, såkalte «dose-respons-mekanismer»
mellom vibrasjonseksponering og nevrologiske symptomer.
– Overraskende nok viste bruk av muttertrekkere, som gir
lavere vibrasjoner, også en viss reduksjon i følsomhet. Det kan kanskje være et
tidlig tegn på økt risiko for HAVS, kommenterer Clemm.
Nå kan arbeidet angi
metoder for å oppdage tidlige tegn. Screening av føleterskler for vibrasjoner
ved høye frekvenser kan ifølge Clemm derfor være en aktuell metode for å
oppdage tidlige tegn på utvikling av nedsatt følelse i fingrene.
Fjellsikrere bruker ulike verktøy og forskjellige
arbeidsteknikker. Derfor har det vært viktig både å vurdere verktøyene og
teknikken, men også å velge riktig målemetode for å få de riktigste svarene.
- Nøyaktige vibrasjonsmålinger er ofte helt avgjørende for å
kartlegge farene ved å bli utsatt for vibrasjoner, sier Clemm. Han mener
doktorgradavhandlingen viser at det er viktig å redusere eller eliminere
dårlige vibrasjoner.
- Det er faktisk mulig å skjerme de utsatte arbeiderne. Vi
må være klar over farene, og deretter legge opp arbeidet slik at det blir
mindre vibrasjoner. Det mest effektive tiltaket er å bruke lavtvibrerende
verktøy.
